Redigerer Maltas historie (avsnitt)

== Middelalderen ==
[[Fil:Roger II Sicily.jpg|thumb|left|Roger II, fra ''Liber ad honorem Augusti'' av [[Petrus de Ebulo]], [[1196]].]]

Den [[Normannere|normanniske]] grev [[Roger I av Sicilia]] gjorde det første forsøket på å befri de maltesiske øyene fra araberne i [[1091]], blant annet pga. Maltas strategiske plassering som forsvarsverk mot angrep fra Nord-Afrika. Istedenfor å erobre øyene ble det forhandlet fram en avtale hvor de arabiske myndighetene betalte [[tributt]] inntil normannerne i [[1127]] ved Rogers sønn, [[Roger II av Sicilia]], tok øyene formelt i besittelse. [[Tankred av Sicilia]], konge av [[Sicilia]] fra [[1189]] til [[1194]], utpekte [[Margaritus av Brindisi]], admiral av den sicilianske flåten, som den første greve av Malta, noe som gjorde de maltesiske øyene til et [[len]] under Sicilia.

Normannisk overherredømme markerte en gradvis endring fra en arabisk-kulturell påvirkning av øyene til en kristen-europeisk, men livet på Malta var preget av religiøs toleranse. Roger I og Roger II bygget og restaurerte kristne kirker på Malta. En betydelig andel av den muslimske befolkningen ble på øyene fram til ut på [[1200-tallet]], og som på Sicilia gjorde normannerne ingen forsøk på tvangskonvertering. En muslimsk adelsmann, [[Al-Idrisi]], arbeidet ved Roger IIs hoff og skrev en [[geografi]]bok som ble dedisert til denne, ''Al-Kitab Al Rujari'' (الكتاب  الروجري), det vil si ''Rogers bok''. Med tiden forsvant dog den muslimsk andelen på øyene, muligens da de kom inn under spanjolenes harde styre.<ref>[http://baheyeldin.com/writings/culture/arab-heritage-in-malta.html Arab Heritage in Malta]</ref>

[[Fil:Abraham abulafia.jpg|thumb|Abraham Abulafias ''Intellektets lys'', 1285]]

Den religiøse toleransen betydde også at [[jøder]] for en tid fant et fristed på Malta i de neste tre hundre årene, hvor den jødiske befolkningen vokste til et antall den siden ikke har nådd. På begynnelsen av middelalderen bodde rundt 500 jøder på Malta, hvorav en tredjedel i Mdina. På Gozo levde rundt 350 jøder. De fleste var involvert i handel, men mange var også bønder og levde side om side med sine kristne naboer og ikke i [[ghetto]]er. Normannerne ga de maltesiske jødene en egen oppgave med å framstille bannere og faner for [[galei]]ene og lamper for palassene. Uten restriksjoner var jødene dog ikke, og måtte betale rike gaver hvert år. Den mest berømte maltesiske jøden var nok den spanskfødte mystikeren [[Abraham Abulafia]], som skapte seg et hjem i [[Comino]] hvor han døde en gang etter [[1291]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.bh.org.il/Communities/Archive/Malta.asp |tittel=The Jews of Malta |besøksdato=2008-09-01 |arkiv-dato=2009-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090221091246/http://www.bh.org.il/Communities/Archive/Malta.asp |url-status=yes }}</ref>

Malta var et politisk og geografisk vedlegg til Sicilia i 400 år, og i løpet av denne perioden ble Malta solgt og solgt på nytt til ulike [[Føydalisme|føydale]] herrer og baroner, og ble dominert i rekkefølge av [[Schwaben]] ([[1194]]), [[Angevin]] ([[1266]]), [[Kongeriket Aragón|Aragón]] ([[1282]]), deretter [[Castilla]] og [[Spania]]. Aragón, som da styrte Malta, ble slått sammen med Castilla i [[1479]], og Malta ble da en del av det spanske riket. Maltas administrasjon var da i hendene på den lokale adelen, hovedsakelig av siciliansk og spansk opprinnelse, som dannet et styreorgan kalt ''Università''.