Redigerer Magnetisk dipol (avsnitt)

==Geomagnetisk dipolfelt==
[[Fil:Geomagnetisme.svg|thumb|Den jordmagnetiske dipolen peker bort fra [[den magnetiske nordpol|magnetisk nord]] ''N<sub>m</sub>'' som er litt forskjellig fra [[nordpolen|geografisk nord]]  ''N<sub>g</sub>''.]]

{{Sitat|Magnus magnes ipse est globus terrestris. (Jordkloden self er en stor magnet.)|[[William Gilbert]], ''De Magnete'' (1600)}}

[[Jordens magnetfelt]] ble tidlig utnyttet til navigasjon. Ved bruk av [[kompass]]nåler som kunne bevege seg både i det horisontale og vertikale planet,  kartla man retningen til magnetfeltet i hvert punkt. Denne retningen blir angitt ved to vinkler som angir den horisontale, magnetiske [[misvisning|deklinasjon]] og den vertikale, magnetiske [[inklinasjon]]. Det ble tidlig klart at disse verdiene varierte langsomt med tiden.

Resultatene av de første, vitenskapelige undersøkelsene av det geomagnetiske feltet ble samlet sammen i det store verket ''De Magnete'' av den engelske naturforskeren [[William Gilbert]] i 1600. Han viste at [[Jorden]] selv er en stor magnet med [[den magnetiske sydpol]]en i nærheten av den geografiske nordpolen og omvendt for [[den magnetiske nordpol]]en. Senere arbeid av [[Edmond Halley]], [[Alexander Humboldt]] og [[Carl Friedrich Gauss]] gjorde det klart at magnetfeltet kunne med god tilnærmelse beskrives som forårsaket av en magnetisk dipol i Jordens sentrum.<ref name="MM">R.T. Merrill and M.W. McElhinny, ''The Earth's Magnetic Field – Its History, Origin and Planetary Perspective'', Academic Press Inc., London (1983). ISBN 0-12-491240-0.</ref> Vinkelen mellom dipolens akse og Jordens rotasjonsakse er for tiden rundt 11°. Styrken av dette magnetfelt på Jordens overflate på våre [[breddegrad]]er er omtrent |'''B'''| = 0.5&thinsp;[[Gauss (enhet)|gauss]] som tilsvarer et magnetisk moment med størrelse |'''m'''| = 8&times;10<sup>22</sup>&thinsp; A·m<sup>2</sup>.<ref name = Zangwill/>

Antar man at magnetfeltet '''B''' er et rent dipolfelt, kan dets inklinasjon eller «dippevinkel» ''&beta;'' finnes direkte fra

: <math> \tan\beta = {B_r\over B_\theta} = 2\cot\theta </math>

hvor nå ''&theta;'' er observatørens polarvinkel eller [[elevasjon]] målt fra den magnetiske aksen. Denne kan også uttrykkes ved observatørens [[breddegrad]] ''&phi;'' som
{{nowrap|''&theta;'' {{=}} ''&pi;''&thinsp;/2 - ''&phi;'' - ''&alpha;''&thinsp;}} der ''&alpha;'' er vinkelen mellom de to aksene. Dermed er dippevinkelen gitt som

: <math> \tan\beta = 2\tan(\phi + \alpha) </math>

i denne forenklete beskrivelsen av Jordens magnetfelt. Vinkelen blir da 90° ved den magnetiske nordpolen. En kompassnål der vil peke rett nedover mot Jordens sentrum.