Redigerer Madjarer (avsnitt)

==== Etter 900 ====
Man heller til den oppfatning at det var madjarenes leder [[Árpád]] som i 896 førte dem inn i flodområdene ved Karpatene. Den madjarske ekspansjonen ble stanset i [[slaget ved Lechfeld]] i 955. De ungarske bosettingene i området ble sett på med velvilje av paven, som kronet Stefan I til konge av Ungarn i 1001, etter at madjarenes ledere hadde antatt den kristne tro. Århundret mellom madjarenes ankomst fra de østeuropeiske slettene og til konsolideringen av det ungarske kongeriket i 1001 var dominert av plyndringtokter på kryss og tvers over Europa, fra [[Danmark]] i nord til Den iberiske halvøy, [[Spania]], i syd.

Under erobringen av Ungarn utgjorde folketallet i den ungarske nasjon et sted mellom 25&nbsp;000 og 1&nbsp;000&nbsp;000.<ref>Milan Tutorov, Banatska rapsodija, istorika Zrenjanina i Banata, Novi Sad, 2001.</ref>
(Ungarske historikeres laveste estimater ligger på rundt 70&nbsp;000, mens serbiske og kroatiske anslår tallene til å være langt lavere, rundt 25&nbsp;000.) Den slaviske befolkningen i regionen (og rester etter de eurasiske [[avarer|avarene]]) i sydvest ble også nesten fullstendig assimilert av madjarene, bortsett fra dem som lever i dagens [[Kroatia]] og [[Slovakia]]. Kroatia gikk inn i det ungarske kongeriket i [[1102]].

Den første nøyaktige folketellingen i kongeriket [[Ungarn]] som tok med alle de etniske grupperingene ble utført i [[1850]]&ndash;[[1851]]. Mulige endringer i den [[etnisk]]e sammensetningen av befolkningen i Ungarn er gjenstand for debatt mellom madjarer og ikke-madjarer (spesielt [[Slovakia|slovaker]] og [[Romania|rumenere]]).

* Noen historikere støtter teorien om at madjarenes prosentandel i flodområdet ved [[Karpatene]] var tilnærmet konstant 80% gjennom hele [[middelalderen]]. Og at de først minket under de ottomanske erobringene, da befolkningsandelen sank så lavt som til 39% (eller ifølge ikke-ungarske historikere: 29%) ved slutten av det 18. århundre. Madjarenes tilbakegang var en følge av konstant krig, matmangel og pest under det 150 år lange ottomanske herredømmet. De viktigste krigsskueplassene var de områdene som var befolket av madjarer, så antall dødsofre blant dem var mye høyere enn blant andre befolkningsgrupper. I det 18. århundre falt deres andel av folketallet ytterligere på grunn av tilstrømning av nye bosettere fra [[Tyskland]], [[Serbia]] og andre land.
* En del slovakiske og rumenske historikere synes å legge spesiell vekt på kongedømmets multi-etniske karakter allerede i [[middelalderen]], og de hevder at den drastiske endringen i den etniske sammensetningen som blir påstått av ungarske historikere, i virkeligheten aldri fant sted. Følgelig antar de at madjarene, siden staten ble dannet, aldri har utgjort mer enn rundt 30-40% av den totale befolkningen. Særlig heftig er debatten mellom [[Ungarn|ungarske]] og [[Romania|rumenske]] historikere om den etniske sammensetningen opp gjennom tidene i [[Transilvania]].

I det 19. århundre økte madjarenes prosentvise andel av befolkningen i kongeriket Ungarn gradvis og nådde mer enn 50% omkring 1900. Spontan assimilering var en viktig faktor, særlig blant jødiske og tyske minoriteter i befolkningen i de større byene. På den annen side forlot omkring 1,5 millioner (hvorav 2/3 var ikke-ungarere) kongeriket Ungarn mellom 1890 og 1910 for å unnslippe fattigdommen.<ref name="immigrants">{{kilde www|url=http://www.bergen.org/AAST/Projects/Immigration/waves_of_immigration.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-10-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/19970616234806/http://www.bergen.org/AAST/Projects/Immigration/waves_of_immigration.html |arkivdato=1997-06-16 }}</ref><ref>[http://web.archive.org/liveweb/http://www.nemzetismeret.hu/index.php?id=7.11 Hungarian diaspores in the world]</ref>

Årene 1918-1920 utgjorde et vendepunkt i madjarenes historie. Med [[Trianon-avtalen]] ble kongeriket delt i flere mindre deler, og etter avståelsene var Ungarn redusert til bare en tredjedel av sitt opprinnelige areal. Mange av madjarene ble minoriteter i nabolandene. I det 20. århundre vokste madjarbefolkningen fra 7,1 millioner i 1920 til rundt 10,4 millioner i 1980, på tross av store tap av menneskeliv i den annen verdenskrig og den massive emigrasjonen etter revolusjonen i 1956. I nabostatenes områder med ungarsk bosetning, særlig i [[Transilvania]] og [[Vojvodina]], stagnerte tallet på ungarere eller gikk litt tilbake, på grunn av (delvis tvungen) assimilasjon, emigrasjon til Ungarn, og naturlig reduksjon av andre årsaker. 
[[Fil:Dist_of_hu_lang_europe.png|thumb|right|350px|Regioner hvor det tales ungarsk språk.]]
Etter de store fødselsoverskuddene i 1960-årene begynte en demografisk krise å utvikle seg i Ungarn som i nabolandene. Madjarbefolkningen i Ungarn nådde et høydepunkt i [[1980]] og begynte deretter å gå tilbake. Det er forventet at madjarbefolkningen i Ungarn og nabolandene ytterligere vil gå tilbake til ca. 7-8 millioner i [[2050]].

I dag utgjør madjarene i flodområdet ved Karpatene ca. 35% av befolkningen. Antallet er omkring 12-13 millioner i 2006, nesten det samme som i 1910. Mens andre befolkningsgrupper i det 20. århundre økte 2-3 ganger i antall (eller enda mer), stagnerte madjar-befolkningen. Befolkningsveksten i [[Ungarn]] var, etter [[Bulgaria]], den tredje laveste i verden. Fra 1950 til 2000 økte befolkningen bare fra 9,338,000 til 10,137,000, eller 8,6% på 50 år – eller 1,72 promille i året.