Redigerer Lyststeder i Bergen (avsnitt)

==Liste over delvis bevarte bergenske lyststeder==
*[[Christineborg]], ca. 1790, sterkt ombygget.
*[[Det hvite hus (Haukeland)]], delvis ombygget.
*[[Ditlefsengen]] (Uthaugen), 1787, ombygget.
*[[Lystedet Harmoni]], Caroline Dorothea Holtermanns lyststed fra slutten av 1700-tallet er ombygget til [[sveitserstil]].
*[[Jekteviken]], Jacob Blaauws lyststed fra 1780-tallet ble ombygget på midten av 1800-tallet og senere brukt til kontor for [[gassverk]]et, ombygget mellom [[2006]] og [[2008]] til Bergens største [[moské]] med plass til 300 mennesker.
*[[Karensfryd]] i [[Laksevåg]], lyststed fra slutten av 1700-tallet, ombygget til [[empire]] etter [[1832]] og tilbygget med glassveranda og sidefløyer.  
*[[Kjøkkelvik]], I. Brages lyststed fra rundt 1800, sterkt ombygget.
*[[Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)|Kommandantboligen]] (Gravdal hovedgård)
*[[Lyststedet Bellevue]], sterkt ombygget
*[[Mohnegården]] på [[Haraldsplass Diakonale Sykehus]]<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/BMr6v/Lyststedet-som-ble-sykehus Bergens Tidende] - Lyststedet som ble sykehus (Lest 11. september 2020)</ref> 
*[[Møhlenpris hovedgård]], ombygget
*[[Nøisomheten]], Isach Storm Eydesen lyststed på [[Hop (Fana)|Hop]] i [[Fana]] ble bygget rundt [[1830]].
*[[Sætre]] på [[Askøy]].
*[[Wernersholm]] 
*[[Årstad hovedgård]], kammerråd Christian Lerche Dahls lystgård med en bevart portal i [[louis-seize-stil]]. Huset er ellers ombygget til sveitserstil.<ref>http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/arstad-hovedgard-fra-kongsgard-til-tvangsskole/2076#lightbox[post-2076]/0/ Bergen byarkiv</ref>