Redigerer Lydia (avsnitt)

=== Sølv- og gullmynter ===
[[Fil:BMC 06.jpg|thumb|300px|En tredjedels statermynt fra tidlig på 500-tallet f.Kr.]]
[[Fil:Lidya_Krallığı_Sardes_Kroisos_Stater_Sikke.jpg|alt=|thumb|En statermynt preget i [[Sardis|Sardes]].]]
[[Fil:Sardes_Antik_Kenti_Trite_Stater.jpg|alt=|thumb|Mynt preget i byen [[Sardis|Sardes]].]]
[[Fil:Ahameniş_İmparatorluğu_Sardes_Stater.jpg|alt=|thumb|Kong [[Dareios I av Persia|Darius I av Persia]] på en lydisk mynt.]]

I henhold til [[Herodot]] var lydierne de første menneskene som introduserte bruken av [[mynt]]er av gull og sølv og de første som etablerte småhandel på faste steder.<ref>Herodot: ''Historier'', I, 94.</ref> Det er imidlertid ikke så opplagt om Herodot mente at lydierne var de første til å introdusere mynter av rent gull og rent sølv, eller de første som benyttet mynter med edelt metall i alminnelighet. Til tross for denne tvetydigheten er utsagnet til Herodot det første stykke bevis som gjerne siteres på vegne av argumentet om at lydierne oppfant [[Pengenes historie|pengesystemet med mynter]], i det minste i [[Vesten]], selv om de første mynter verken var av gull eller sølv, men en legering av de to.<ref>Carradice & Price (1988): ''Coinage in the Greek World'', Seaby, London, s. 24.</ref>

Dateringen av disse første pregede myntene er et av de hyppigste debatterte emner for antikkens [[numismatikk]],<ref>Cahill, N.  & Kroll, J. (oktober 2005): «New Archaic Coin Finds at Sardis» i: ''American Journal of Archaeology'', Vol. 109, No. 4 (2005), s. 613.</ref> med datoer som strekker seg fra rundt 700 f.Kr. til 550 f.Kr., men det syn som de fleste kan samles om er at de ble preget ved eller ved begynnelsen av styret til kong [[Alyattes]] (tidvis feilaktig referert til som «Alyattes II»), som styrte som konge over Lydia en gang i tiden rundt 610-550 f.Kr.<ref>Ramage, A. (2000): «Golden Sardis» i: ''King Croesus' Gold: Excavations at Sardis and the History of Gold Refining'', red. ved A. Ramage & P. Craddock, Harvard University Press, Cambridge, s. 18.</ref> De første myntene ble gjort av [[elektrum]], som nevnt en [[legering]] av gull og sølv som opptrer naturlig, men som ble ytterligere forringet av lydierne som også la til sølv og [[kobber]].<ref>Cowell, M. & Hyne, K. (2000): «Scientific Examination of the Lydian Precious Metal Coinages» i: ''King Croesus' Gold: Excavations at Sardis and the History of Gold Refining'', Harvard University Press, Cambridge, s. 169-174.</ref>

De største av disse myntene er vanligvis referert til som en 1/3 [[stater]] (''trite'') klasse  som veide rundt 4,7 gram, skjønt ingen fullstendig stater av denne typen har noen gang blitt funnet, og 1/3 stater er antagelig mer korrekt å viser til som én stater, etter en type av en på tvers holdt skala, vegen som ble benyttet i slik en skala, (fra antikt gresk ίστημι = «å stanse/prege») og som også betydde «standard».<ref>Breglia, L. 1971/1972): «Il materiale proveniente dalla base centrale dell'Artemession di Efeso e le monete di Lidia» i: ''Istituto Italiano di Numismatica Annali'' Vols. 18-19 (1971/72), s. 9-25.</ref> Disse myntene ble preget med et løvehode smykket med hva som antagelig er en sol med stråler, noe som var en konges symbol.<ref>Robinson, E. (1951): «The Coins from the Ephesian Artemision Reconsidered» i: ''Journal of Hellenic Studies'' '''71''', s. 159.</ref> 

Fordi løver sies å kunne stirre direkte på solen, har løven også blitt personifisert som solen. I antikken kom løver til å representere monarker, som hersket over deres riker og personifiserte makten og forsvaret av kongelig autoritet. Lydianerne var de første som brukte rent gull og rent sølvmynter, som anses som dyrebare. Mynten har en okse på forsiden som symboliserer fruktbarhet og en hoppende løve på forsiden som representerer makt og maskulinitet. Den ble slått med en upåklagelig design som representerte byen Sardis, hovedstaden i Lydia. Nok en gang er et solskilt synlig over løvrepresentasjonen på forsidene. Sadyattes- og Alyattes-herskerne blir kreditert for å grunnlegge mynten deres. Etter Lydias beleiring plasserte den persiske kong Darius I en.
For å utfylle de største myntklassene ble det oppretter fraksjoner, inkludert en ''hekte'' (en sjettedel), ''hemihekte'' (en tolvtedel), og så videre ned til en 1/96 stater veide som kun veide rundt 0,15 gram. Det er imidlertid uenighet om fraksjoner nedenfor en tolvtedel faktisk var lydiske.<ref>Mitchiner, M. (2005): ''Ancient Trade and Early Coinage'', Hawkins Publications, London, s. 219.</ref>

Alyattes' sønn var Kroisos ([[Krøsus]]) som har blitt likestilt med rikdom. Sardis var berømt som en vakker by. En gang rundt 550 f.Kr, nær begynnelse av hans kongetid, betalte Kroisos for byggingen av et tempel for [[Artemis]] ved [[Efesos]] og som til sist ble ett av (antikkens) [[Verdens syv underverker]]. Kroisos ble beseiret i slag av [[Kyros den store]] fra [[Persia]] i år 546 f.Kr, og med det mistet det lydiske kongedømmet sin selvstyre, ble en persisk [[satrap]]i og ble langt mer preget av østlig og [[Orienten|orientalsk]] innflytelse framfor vestlig og gresk.