Redigerer Luring (avsnitt)

== Luringens litterære rolle som moderne opprør ==
[[Fil:Brer Rabbit dream, 1881.jpg|thumb|[[Brer Rabbit]], den opprørske haren har en drøm, 1881]]
Moderne [[Afroamerikanere|afroamerikansk]] litterær kritikk har gjort luringfiguren til et eksempel på hvordan det er mulig å overkomme et undertrykkende system innenifra. For år har afroamerikansk litteratur blitt undervurdert av flertallet av den amerikanske litterære kritikk mens dens forfattere var likevel forpliktet til å benytte språket og [[retorikk]]en til det samme system som forviste afroamerikanere og andre [[minoritet]]er til den utstøtte posisjonen som «de andre». Det sentrale spørsmålet var hvordan man kunne overkomme et system med de ord som var skapt og definert av undertrykkerne. Som [[Audre Lorde]] forklarte, problemet var at «herrens redskaper (kunne) aldri demontere herrens hus».<ref>Lorde, Audre: «Age, Race, Class, and Sex», ''Literary Theory: An Anthology'', ved. Julie Rivkin, Michael Ryan (Red ). Oxford: Blackwell Publishing, 2004, side 859.</ref>

I sine skrifter på slutten av [[1980-tallet]] presenterte [[Henry Louis Gates, Jr.]] konseptet «signifyin(g)» (''betegnende, vise, tilkjennegi''). Han hevdet at herrens hus kunne bli demontert med herrens redskaper om disse ble benyttet på nye eller på ukonvensjonelle måter. For å demonstrere denne prosessen siterte Gates samhandlingen funnet i [[afrika]]nsk fortellende poesi om luringen, her i striden mellom [[Primater|apen]] og hans undertrykker løven.<ref>Gates, Henry: «The Blackness of Blackness: A Critique on the Sign and the Signifying Monkey», ''Literary Theory: An Anthology'', ved Julie Rivkin, Michael Ryan (red.) Oxford: Blackwell Publishing, 2004, side 990.</ref> I henhold til Gates er apen den funksjonelle ekvivalente til luringfiguren i den afrikanske [[jorubareligion]]en.<ref>Ibid., 988-989.</ref> Løven fungerer som en autoritetsfigur i hans klassiske rolle som jungelens konge. Løven er den som kommanderer apen, men likevel er det mulig for apen overliste løven i disse fortellingene ved hans bruk av figurative språk. I henhold til Gates «Den betegnende apen er i stand til å uttrykke overfor løven ettersom løven ikke forstår apens diskurs... Apen snakker figurativt i en symbolsk kode; løven tolker eller leser den bokstavelig og må tåle konsekvensene for hans dårskap...».<ref>Ibid., 991.</ref>

[[Fil:Br'er Rabbit and Tar-Baby.jpg|thumb|Brer Rabbit og Tar Baby, sistnevnte var T. S. Eliots dekknavn i en brevveksling med Ezra Pound.]]
I denne tradisjonen har kritikere siden Gates forfektet en annen populær afroamerikansk folkelig luringfigur, [[Brer Rabbit]], en vellystig [[hare]] som benytter seg av et utspekulert form for språk for å kunne gjøre tilsvarende opprørsk og sosial dekonstruksjon. Brer Rabbit er den «kreative veg som slavesamfunnet svarte på undertrykkerens unnlatelse over å adressere dem som menneskelige vesener skapt i Guds bilde».<ref>Earl, Jr., Riggins, R.: ''Dark Symbols, Obscure Signs''. Maryknoll, New York: Orbis Books, 1993, side 131.</ref> Den figurative representanten for dette slavesamfunnet, Brer Rabbit, er helten med en «skrøpelig kropp, men med et avlastende sterk sinn» som tillot ham å «skape egne symboler som trosset den perverterte logikken til undertrykkeren».<ref>Ibid., 131.</ref> Ved sitt lure og utspekulerte språk overlistet Brer Rabbit sine undertrykkere. Han var ikke bare personifiseringen av selvoppholdelsens etikk i slavesamfunnet, men også «et alternativt svar på deres undertrykkers falske doktrine om antropologi».<ref name="Ibid158">Ibid., 158.</ref>

Det eksisterte før Gates en del foregående analyser av afroamerikanske folkehelter som dekonstruksjonsagenter for den undertrtykkende, hierarkiske systemet. På [[1920-tallet|1920-]] og [[1930-tallet]] var [[Ezra Pound]] og [[T. S. Eliot]] i en brevveksling.<ref>North, Michael: ''The Dialect of Modernism: Race, Language, and Twentieth-Century Literature''. New York: Oxford University Press, 1994, side 77.</ref> Begge forfatteren signerte sine brev med [[pseudonym]]er tatt fra [[Onkel Remus]]-fortellingene (en betegnelse på en samling afroamerikanske eventyr samlet av [[Joel Chandler Harris]], første gang utgitt i [[1881]], og syv samlinger til sammen). Eliot var «Possum» og Pound var «Tar Baby». Pound og Eliot skrev begge i den samme «afrikanske slave-dialekten» i disse fortellingene. Dette språklige opprøret var en del av et samarbeidende opprør mellom Pound og Eliot «mot den litterære etablissementet i London»<ref name="Ibid158" />. Selv om det ikke var et forsøk på å velte systemet forsøkte de å gi seg selv en ny form for litterær frihet i tradisjonen av luringfigurene i Onkel Remus-fortellingene.