Redigerer Ludwig Kaas (avsnitt)

=== I Vatikanet ===
Kaas hadde ikke lenger noe politisk embete. I lys av hans arbeide med det (på papiret) gunstige konkordatet, håpet han nå på å bli satt til å lede et kirkelig informasjonskontor som skulle overvåke at konkordatets bestemmelser ble respektert i Tyskland. Men kardinal Bertram mente at Kaas var den gale mann til denne oppgaven. Dessuten var Kaas blitt en kontroversiell skikkelse blant hans gamle partifeller. Et eksempel på dette skulle i ettertid komme til uttrykk i [[Heinrich Brüning]]s fordømmelser av Kaas i sine memoarer skrevet i landflyktighet.<ref name="Volk201">Volk: ''Das Reichskonkordat vom 20.7.1933'', s. 201-212.</ref>

Kardinal Bertram foreslo at Kaas ble gitt noen honorærtitler, men ikke noe medfølgende ansvar. Dermed ble Kaas så utnevnt til pavelig protonotar den 20. mars 1934 og til [[kannik]] i [[Peterskirken]] den 6. april 1935. Samtidig fratok bispedømmet Trier ham hans stilling ved katedralkapittelet der.<ref name="Volk201" />

I sitt eksil led Kaas av hjemlengsel og under sine tidligere partifellers og de tyske biskopers avvisning. Den 20. august 1936 ble han utnevnt til ''economicus'' og sekretær for kongregasjonen for Peterskirkens byggearbeider.<ref name="Volk201" />

I 1937 ble han trukket inn ved forberedelsene av den pavelige encyklika ''[[Mit brennender Sorge]]'', som ble et generaloppgjør med nasjonalsosialismen, med dens raselære, og med de tyske brudd på Rikskonkordatet..

Pacelli ble valgt til pave Pius XII den 2. mars 1939. Sent det samme året, etter utbruddet av [[Annen verdenskrig]], ble Kaas en av nøkkelskikkelsene i en hemmelig krets i Vatikanet som antinazistiske tyske offiserer gikk gjennom for å forsøke å få til en overenskomst med de allierte etter at de eventuelt hadde klart å styrte Hitler. De ønsket seg pave Pius XII som megler mellom et nazifritt Tyskland og de allierte. [[Josef Müller (CSU)|Josef Müller]], en bayersk advokat, skulle reise til Roma med instruksjoner fra [[Hans Oster]] eller [[Hans von Dohnanyi]] og konferere mer detaljert med Kaas eller med pavens sekretær pater [[Robert Leiber]], for å unngå en direkte kontakt mellom Müller og paven. Disse kontaktene ble gjenopptatt i 1943 etter [[Casablancakonferansen]], men ingen av dem førte frem.

Etter sitt valg besluttet Pius XII å få fart på utgravningene under Peterkirken etter St. Peters grav, og satte Kaas til å lede dette. Under sitt julebudskap i det hellige år 1950 presenterte Pius XII de foreløpige resultater, nemlig at de arkeologiske utgravninger hadde påvist at Peters grav var direkte under Peterskirkens hovedalter. Ikke alle spørsmål var avklart, og Kaas fortsatte utgravningene etter 1950, og holdt fast på ledelsen til tross for sin svekkede helsetilstand.<ref>Tardini: ''Pio XII'', s. 76.</ref> 

De uavklarte spørsmål var fremfor alt Peters fysiske levninger. At dette ikke var så lett å si noe sikkert om, skyldes ikke minst Kaas selv. Han hadde en bekymring for at utgraverne ikke viste de avdekkede ben den tilbørlige respekt: Derfor tok han seg hver kveld etter arbeidstidens slutt en runde og samlet opp ben han kunne se stikke frem fra overflatene, og tok de med og la dem i samlekasser et sted bare han og hans assistent visste om. Haas hadde også tatt med seg til sitt eget rom en stein med en talende rødfarget graffito - ''Petr eni'' (sannsynligvis forkortelse av ''Petros enesti'', gresk for «Peter er her») -, som et personlig ''memento''. Da funnene under Peterskirken var blitt analysert av arkeologer i 1950, var det uten kjennskap til beinene og graffitien eller dens nøyaktige funnsted...   

Ludwig Kaas døde i Roma i 1952, i en alder av 70 år. 

Til å fullføre hans arbeide med utforskningen av Peters grav utnevnte Pius XII professor [[Margherita Guarducci]].<ref>Lehnert: ''Ich durfte ihm dienen'', s. 59.</ref> Hun fikk etterhvert nyss om Haas' beinsamling og fikk den pekt ut av hans gamle assistent. I 1968 mente hun å ha identifisert noen av de ben som stammet fra apostelen - noen hadde rød farge og gullrender etter at de var blitt innpakket i kostbare purpurtøyer.