Redigerer Lomme (avsnitt)

=== Lommer i klesdrakten i Europa 1500-1800-tallet ===
{|
| 
==== Lommer i mannsklær ====

På 1500-tallet kom små lommer i form av poser sydd fast til mennenes [[hosebrok]]er, det vil si trange beinklær. Dette var små «hengelommer», løsthengende punger og tasker av tøy, skinn eller lær som også kunne henge i et belte. De runde [[pludderbukse]]ne, som ofte var stoppet ut med [[krøllhår]], fikk da lommer som gjemmesteder for småting og for å varme hendene. De fastsydde posene ble videreført til [[knebukse]]ne som kom på 1600-tallet. Jakkelommer kom først med de populære [[justaucorps]]ene, livkjoler i form av trange frakker eller jakker med vide skjøter og smale ermer med store oppslag, i [[barokk]]moten på 1600-tallet. Dette var utenpåsatte lommer først med loddrette åpninger, siden med vannrette og plassert nærmere livet. Fra sist i dette århundret fikk jakkelommene dessuten store klaffer, gjerne rikt dekorert med brede bånd og broderier. Snart fikk også de side vestene liknende lommer. I [[rokokko]]drakta brukte menn lite smykker, men [[ring|fingerringer]] og ganske store klokker i bukselommene. Ut av lommene hang også [[segl]], stempler med familiemerker og annet på. Mennene brukte dessuten små strikkede punger, [[hanske]]r, [[spaserstokk]]er, lommetørklær og [[muffe]]r som i barokken. Det ble også sydd lommer inn i klærne, både for menn og kvinner, til [[urter]] som skulle holde [[utøy]] borte.

På 1800-tallet oppstod en mengde lommetyper, først og fremst i herreklærne, som siden er beholdt i dresser, og overført og videreutviklet i moderne fritidsplagg og kvinneklær. Baklommene kom for eksempel i herrebuksene under [[historisismen]] mot slutten av århundret, sammen med oppbrett i nederkant av buksebeina. Store påsydde lommer kunne bli tatt i bruk som figurformende element på frakker og mye seinere også i kvinneklær. På liknende måte påvirket den «moderne» uniformsdrakter bruken av lommer i arbeids- og friluftsantrekk.

==== Skepsis ====
Skikken med lommer møtte først en viss motstand av frykt for at de kunne skjule gjenstander, for eksempel farlige våpen og unnagjemt tyvegods. I Tyskland kalte man lommer nedsettende for «tjuveposer» (''Diebsäcke''), mens de i Frankrike ved en forordning av [[1563]] likegodt ble forbudt av hensyn til faren for [[snikmord]]. Man tok da i bruk [[erme]]ne som lommer, men gikk snart tilbake til å ha dem i buksene. Bukselommer ble også vanlig i [[Norden]], og i [[1589]] omtales de i [[Helsingør]]s bys tingbok som noe dagligdags, selv om de ennå ble kalt pung: «''Tyven bekendte, at han saa Vippen af Pungen hænge udenfor Bukserne paa Johan Frederiksen, og som Johan skulde gaa ud af en Dør, saa samme Tyv sin Lejlighed og listede Pung og Penninge af Bukserne.''»<ref name="Dagligt Liv" />
|}
{|
|[[Fil:EighteenthCenturyPocketsSwaledaleMuseumReethEngland.jpg|left|180px|thumb|Et par rikt broderte hengelommer av [[lin]] fra England ca. 1725-1750. Slike løse lommeposer ble båret under kjolene og utviklet seg til både fastsydde lommer og [[dameveske]]r på 1800-tallet.]]

==== Lommer i kvinneklær ====
Kvinnedrakta ble utstyrt med lommer omkring 1650. Lommene bestod da av to poser under [[skjørt]]et som ble knyttet med en snor rundt livet. Skjørtet ble åpnet med splitter i sidesømmene som ga tilgang til posene. Disse løse hengelommene ble erstattet av små damevesker i perioden fra omkring 1790 til 1815 da kjolemoten ble smal og florlett og avslørte utbuktninger under tøyet. Hengelommene kom tilbake da stoffene ble tyngre og figuren videre. Fra omkring 1850 ble lommene sydd fast direkte i skjørtene. Betegnelsen lommepose om fôret i lommer stammer fra slike hengelommer. Lommer i skjørtene gjorde det for øvrig mindre nødvendig med vesker.
|}