Redigerer Lofthusopprøret (avsnitt)

===Kristian Lofthus som symbol===
[[Fil:Lofthusbautaen.JPG|mini|[[Lofthusbautaen]] som ble satt opp i 1914 som en hyllest til Kristian Lofthus.]]
Kristian Lofthus ble et slags symbol for folkelig motstand mot embetsstanden i årene som fulgte etter at han ble arrestert. Det dukket opp viser og brev som hyllet Lofthus og spottet embetsmenn både i Norge og Danmark. I Christiania ble det snakket mye om Lofthus mens han satt på Akershus festning, og han var en omdiskutert person. Flere oppsøkte ham også, for selv å se den mye omtalte mannen.

Rett etter hans død i 1797, dukket det opp en hyllende innskripsjon på graven hans:
{{Sitat|Gyseligt Minde efter Christian Lofthuus,<br>
som paatog sig at tale Fortrængtes Sag;<br>
men ulærd stødte an imod Lovene,<br>
smiddet i Lænker til en Klods, og saaledes<br>
som Statsfange af Landet underholdt i 10 Aar<br>
uden at nyde endelig Dom.<br>
Martyr! Din frie Aand møder mange dine Lige,<br>
der leede, fordi de vilde vel.<ref>Sitert i Koht, 1926. Side 333</ref>}}

28. juni, to uker etter at han døde, ble det trykket et minneord over Kristian Lofthus i ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. Minneordet, som ifølge [[Henrik Wergeland]] var skrevet av [[Jens Johan Vangensten]], omtalte Lofthus som «en sand Patriot».

I 1830-årene ble Lofthus løftet fram igjen. Henrik Wergeland var redaktør for tidsskriftet ''[[Statsborgeren]]'', og skrev om Kristian Lofthus i 1837 for at han skulle bli husket slik Wergeland mente var verdig for det han kalte for denne type «Talsmænd for Folkets Ret og Frihed». Året etter fulgte ''[[Morgenbladet]]'' opp med å skrive om Lofthus, og da en innsender sa at alt om Lofthus burde bli utgitt for folket, gav Wergeland ut et flygeblad med minnedikt om Lofthus.

Arbeiderhistorikeren [[Halvdan Koht]] mener at alle folkelige protestbevegelser i årene rundt 1830–1840 hadde Kristian Lofthus inspirasjonskilde. Han peker også på at Lofthusopprøret gjorde kampen mot borgerprivilegiene til en viktig dimensjon til den senere bondepolitikken.<ref>Koht, 1926. Side 332-334</ref>

[[Georg Johan Sverdrup|Georg Sverdrup]] vurder hele opprøret som «en episode», men sier at det var en episode med interessante aspekter. Han peker på at Lofthus tapte kampen for sin egen del, men vant for saken sin del. Sverdrup viser til de økonomiske reformene som kom som følge av Lofthus, og sier at av dem som kjempet for frihet for bønder før 1814, var Lofthus den som satte tydeligst avtrykk.<ref>Sverdrup, 1917. Side 147-250</ref> Sverdrup oppsummerer også Lofthus' posisjon i ettertiden:

{{Sitat|At Lofthus blev en av bygdeførerne for landets vordende herskerklasse paa en tid da ledernes stilling kun kunde belønnes med lidelser og ofre, forklarer paa én gang hans tragiske skjæbne, hans historiske betydning og den sympati hans personlighed trods alt maa vekke.<ref>Sverdrup, 1917. Side 250</ref>}}