Redigerer Lofotfisket (avsnitt)

=== Båtene på Lofothavet ===
[[Fil:Lofoten-0003.jpg|mini|Utror til fiskefeltene med [[nordlandsbåter]] i 1860.]]

[[Nordlandsbåt]]ene dominerte på Lofothavet. Denne båttypen fantes i flere størrelser noe som navnene på de forskjellige båtene fortalte om. Det var enten antallet årer eller antallet ''rom'' (antallet tverrstivere i båtkonstruksjonen) som fortalte om størrelsen.<ref name=Hut331>[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 331.]]</ref> En annen båttype var [[åfjordbåt]]en fra Trøndelag, men denne var egentlig veldig lik nordlandsbåten.<ref>[[#Win|Winge: ''Trebåter'' side 30.]]</ref> Disse tradisjonelle båtene hadde [[råseil]] som er et stort seil på tvers av båtens lengderetning.

Bare de største båttypene ble brukt under lofotfisket, [[åttring]]en ble brukt for linefiske og [[fembøring]]en for garnfiske. I 1850- og 1860-årene ble nordlandsbåtene endret, og ble blant annet laget mye større. Den nye ''storfembøringen'' som ble introdusert på denne tiden kunne ta ombord dobbelt så mye fisk som de gamle båtene.<ref name=Hut331/> Denne kunne være over 40 [[Fot (måleenhet)|fot]] lang, med årer så store at de måtte håndteres av én mann hver; i de opprinnelige båtene kunne en mann kunne ro med et par årer.<ref>[[#Sel|Selnes: ''Fiske og fangst'' side 90.]]</ref>

På 1870- og 1880-årene ble en ny båttype introdusert i Lofoten og Vesterålen, ''[[Listring|listerbåten]]'', også kalt ''hardangerbåt''. Listerbåtene hadde skråstilt, trekantet [[Seil|sneiseil]]. Båten kunne lettere krysse opp mot vinden og kunne dessuten ta større last.<ref name=Hut331/><ref>[[#Win|Winge: ''Trebåter'' side 65.]]</ref>

Ved overgangen til 1900-tallet tok enda en ny båttype mer og mer over for både listerbåtene og nordlandsbåtene. Da kom det større [[Kravellbygging|kravellbyggede]] fartøyer der bordene var lagt kant i kant.<ref name=Hut331/> De nye båtene, som ble kalt [[Skøyte (båt)|skøyter]], var til å begynne med for kostbare, store og tunge for de fleste fiskere i Nord-Norge. Av den årsak ble det utviklet en mindre båttype som ble kalt [[sjark]]. Denne var en krysning mellom de norske skøytene og de engelske [[kutter]]ne, bare mye mindre. Lengden var typisk mellom 24 og 30 fot, en størrelse som passet for én eller to fiskere.<ref>[[#Win|Winge: ''Trebåter'' side 102–106.]]</ref>

Dampbåter ble introdusert på Lofothavet på slutten av 1800-tallet, etter at de til å begynne med hadde vært testet ut på bankene utenfor Nordlandskysten. Slike skip kunne bare svært kapitalsterke eiere drive.<ref name=Hut331/>

På begynnelsen av 1900-tallet begynte en gradvis motorisering av fiskebåtene.<ref name=Chr23/><ref>[[#Sel|Selnes: ''Fiske og fangst'' side 94.]]</ref> Motorbåter ga mindre slit, rask forflytning mellom feltene og motorkraft til å drive vinsjer for å dra opp redskapene. Tidligere hadde fiskeren holdt til i de samme rorbuene år etter år, men med motorbåt kunne de sove og oppholde seg ombord i båtene og enkelt forflytte seg mellom fiskeværene.<ref name=Chr23/>