Redigerer Llywelyn den siste (avsnitt)

== Etterspill ==
Med tapet av Llywelyn sank walisisk moral og vilje til motstand. Dafydd var Llywelyns navngitt etterfølger. Han fortsatte kampen i flere måneder, men i juni 1283 ble han tatt til fange i høylandet ovenfor Abergwyngregyn ved Berafjellet sammen med sin familie. Han ble fraktet og ført fram for Edvard, deretter fraktet til Shrewsbury hvor en særskilt sesjon dømte han til døden. Han ble dratt gjennom gatene, og deretter henrettet ved [[hengning, trekking og kvartering]].

Etter det endelige nederlaget for waliserne i 1283 ble Gwynedd fratatt alle sine kongelige insignier og verdighetstegn, relikvier og regalier. Edvard hadde særskilt glede av å komme til det kongelige hjemmet til Gwynedds kongefamilie. I august 1284 satte han opp hoff i [[Abergwyngregyn]] i Gwynedd. Med lik sindighet fjernet han alle tegn på walisisk kongeverdighet fra Gwynedd. Seglene til Llywelyn, hans hustru, og hans bror Dafydd ble smeltet ned som ble benyttet for å konstruere en skål som ble gitt til kongen ved Vale Royal Abbey hvor den ble værende fram til [[oppløsningen av Englands klostre]] i 1538, og kom da eiet til familien til klosterets siste abbed.<ref>[http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=39978 «Houses of Cistercian monks - The abbey of Vale Royal»], ''A History of the County of Chester: Volume 3'', s. 156-165. ''British History'' 22. juni 2003.</ref> Det mest verdifulle religiøse gjenstanden i Gwynedd var et fragment av [[det sanne kors]], kjent som [[Korset av Neith]] (walisisk: ''Y Groes Nawdd''),<ref>[http://books.google.com/books?as_isbn=0521893631 Law and Government Under the Tudors: Essays Presented to Sir Geoffrey Elton]</ref> ble paradert gjennom London i mai 1285 i en høytidelig prosesjon ledet av kongen, dronningen, erkebiskopen av Canterbury og fjorten biskoper, og stormennene i England. Edvard tilegnet seg de historiske og religiøse regalier til huset Gwynedd, og utryddet således dets kongedynasti og annekterte dets rike til sin egen krone. En samtidig kronikør skal ha erklært at «all Wales was cast to the ground».<ref>Davies, Rees (17. februar 2011): [http://www.bbc.co.uk/history/british/middle_ages/culture_preserved_01.shtml «Wales: A Culture Preserved»], ''BBC History''.</ref>

De fleste av Llywelyns slektninger endte deres liv i fangeskap — med det kjente unntaket av hans yngre bror Rhodri som tidlig hadde solgt sitt krav på tronen og anstrengte seg på å holde en lav profil, og en fjern fetter, [[Madog ap Llywelyn]], som ledet et framtidig opprør og krevde tittelen fyrste av Wales i 1294. Llywelyn og Eleanors nyfødte datter [[Gwenllian av Wales|Gwenllian]] ble tatt av Edvrds tropper i 1283. Hun ble stengt inne i nonneklosteret [[Sempringham Priory]] i England for resten av livet, uten annet valg enn å bli nonne i 1294 og døde selvsagt uten barn i 1337, antagelig visste hun lite om sin arv og snakket ikke sitt fedrelands språk. Klosterdokumenter indikerte at klosteret ikke var sikre på hvordan å stave navnet hennes; hun er listet som «Wencilian», og hun skal selv ha signert navnet sitt som «Wentliane».<ref>[http://www.castlewales.com/gwen.html Gwenllian, Princess of Wales], ''Castlewales.com''</ref>

Dafydds to overlevende sønner ble tatt til fange og fengslet i Bristol hvor de til sist døde mange år senere. Llywelyns eldre bror Owain Goch forsvant fra nedtegnelsene i 1282 og det er antatt at han ble myrdet. Llywelyns overlevende bror Rhodri, som hadde vært landsforvist fra Wales siden 1272, levde videre og holdt eiendommer i Gloucestershire, Cheshire, Surrey, og Powys. Han døde en gang rundt 1315. Hans sønnesønn [[Owain Lawgoch]] (død 1378) tok derimot opp arven og som den siste av Llywelyns slekt som krevde tittelen som fyrste av Wales.<ref>Carr, A.D. (1991): ''Owen of Wales: The End of the House of Gwynedd''. University of Wales Press. ISBN 0-7083-1064-8.</ref>