Redigerer Livia (avsnitt)

=== I antikk litteratur ===
[[Tacitus]] framstilte Livia som en høytstående kvinne med stor innflytelse, i en grad hvor hun «hadde den aldrende Augustus i tett kontroll — i en slik grad at han forviste sin eneste overlevende barnebarn til øya Planasia».<ref>Tacitus: ''Annals''</ref>

Den mørke framstillingen av Livia har sin opprinnelse hos Tacitus, og som ble effektivt videreformidlet hos Robert Graves, og videre til det moderne bildet av den ondskapsfulle og intrigefylte kvinne som myrdet den ene etter den andre som sto i veien for hennes ambisjoner, og til sist også sin egen ektemann. Tacitus selv er vagt antydende og insinuerende ved å si «Noen mistenkte hans hustru for skittent spill.» Moderne historikere tviler på det ondskapsfull portrettet ved å spørre om hvilken innflytelse romerske kvinner hadde i det kulturelle livet i det tidlige keiserlige palasset. Antikkens forfattere var selv utelukket fra de lukkede rom hvor beslutningene ble tatt, og bevisene er således, i historikeren Mary Beards ord, «ambivalente, vanskelig å få tak i, og bortimot umulig å tolke.»<ref>Beard, Mary (2014): ''Confronting the Classics'', s. 129</ref> At hun selv hadde fordeler av bestemte dødsfall er i seg selv ikke et bevis for at hun sto bak. Anklagene om giftmord er i seg selv en slu anklage mot kvinner fra Livia via [[Lucrezia Borgia]] til den fiktive Harriet Vane i [[Dorothy L. Sayers]]’ romaner, som en pervertering av kvinners rolle som ansvarlig for matlagingen og husholdningen.<ref>Beard, Mary (2014): ''Confronting the Classics'', s. 130</ref> Antony A. Barretts biografi fra [[2002]], ''First Lady of Imperial Rome'', er et moderne forsøk på å studere de historiske kildene og balansere framstillingen.

Livias bilde framsto i antikkens visuelle media i form av mynter og portretter. Hun var den første kvinne som ble vist på mynter i provinsene i 116 f.Kr. og hennes portrettbilder kan bli kronologisk identifisert delvis fra progresjonen i hennes frisyrer, som representerte mer enn å være i henhold til tidens moter da hennes avbildning med samtidige detaljer kan oversettes til politiske uttrykk som representasjon av den ideelle romerske kvinne. Livias bilde utviklet seg i ulike portrettstiler som sporet hennes påvirkning på den keiserlige propaganda som bidro til å bygge bro over avgrunnen mellom hennes rolle som hustru til eneherskeren Augustus og som mor til keiser Tiberius. Ved å bli mer enn «en vakker kvinne», som hun ble beskrevet som i antikkens tekster, fungerte Livia som et offentlig bilde på det romerske idealet for kvinnelige kvaliteter, en moderlig figur, og til sist en gudinnelik representasjon som hentydet til hennes kyske dyd. Livias makt i å symbolisere fornyelsen av republikken med de kvinnelige dydene ''Pietas'' og ''Concordia'' i offentlige framvisninger hadde en dramatisk effekt på den visuelle representasjonen av de framtidige keiserlige kvinnene som de ideelle, ærverdige mødre og hustruer av Roma.<ref> Kleiner, Diana E. E. & Matheson, Susan B. (2000): ''I Claudia II: Women in Roman art and society'', Yale University Art Gallery. Austin: University of Texas Press</ref>