Redigerer
Linux
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bruksområder og markedsandeler== Linux kan brukes på et utall ulike måter, både [[grensesnitt]] og tema kan variere mye mellom ulike [[Linux#Distribusjoner|distribusjoner]] med forskjellige generelle eller spesialiserte bruksområder. ===Superdatamaskiner=== Linux er vanlig å benytte som operativsystem for [[superdatamaskin]]er. I [[juni]] [[2007]] kjørte 77,8 prosent av verdens 500 kraftigste datasystemer Linux,<ref>{{Kilde www| språk = en | tittel = Operating system Family share for 06/2007 | url = http://www.top500.org/stats/list/29/osfam | utgiver = top500.org | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = 16. juli 2007 }}</ref> mens andelen var økt til 97% i november 2014.<ref>[http://www.top500.org/statistics/details/osfam/1 ''Top 500 Supercomputers:'' Operating system Family / Linux]</ref> [[Fil:Sharp Zaurus.jpg|85px|thumb|left|Linuxbasert Sharp Zaurus]] ===Tjenere=== Historisk sett har Linux hovedsakelig blitt benyttet som [[operativsystem]] for [[server|tjenere]] og blitt en markedsleder innen dette området. [[Netcraft]] rapporterte i [[september]] [[2006]] at 80 prosent av de mest pålitelige vevhotellene kjører Linux på sine [[vevtjener]]e.<ref>{{Kilde www| språk = en | tittel = Rackspace Most Reliable Hoster in September | url = http://news.netcraft.com/archives/2006/10/07/rackspace_most_reliable_hoster_in_september.html | utgiver = Netcraft | forfatter = | utgivelsesdato = 7. oktober 2006 | besøksdato = 1. november 2006 }}</ref> Dette er på grunn av Linux' relative stabilitet og høye oppetid, og at skrivebordsprogramvare ofte er overflødig på tjenere. Både ''Enterprise''- og ''ikke-Enterprise''-distribusjoner benyttes for tjenere. Tallmaterialet varierer noe, men viste pr. november 2014 en klar overvekt av Linux-baserte tjenere på internett, fra 67% (med Windows-servere på 33% og Apple-systemer rundt én promille)<ref>[http://w3techs.com/technologies/overview/operating_system/all ''W3techs.com:'' Usage of operating systems for websites. Besøksdato 25. november 2014]</ref> til over 75%.<ref>[http://www.novell.com/docrep/2013/07/linux_gains_momentum.pdf ''Novell:'' Linux Gains Momentum. Besøksdato 25. november 2014]</ref> Linux er hjørnesteinen i [[LAMP]] kombinasjonen (Linux, [[Apache (webserver)|Apache]], [[MySQL]], [[Perl]]/[[PHP]]/[[Python]]) som har blitt populært blant utviklere og er en av de vanligste plattformene for Internet-sider. ===Personlige datamaskiner=== {{Refforbedreavsnitt}} Linux har «vokst opp» og modnet betydelig de senere årene, kanskje delvis takket være flere større bedrifter som har begynt å satse på Linux og tildelt personale og ressurser til oppgaver hobbyutviklere gjerne overser. I dag er de større skrivebordsdistribusjonene anvendelige med oversettelser til en stor del av verdens språk, spesielt for sentrale programmer. Det finnes et betydelig utvalg av programmer for både underholdning og mer seriøst arbeid. Det er lite som skiller moderne utgaver av [[Microsoft Windows]], [[Macintosh]] og Linux med hensyn til brukervennlighet. Linux har også den fordelen at det tillater skreddersying etter brukernes behov. Noe som kan være lukrativt for bedrifter og virksomheter. Det meste som skrives av [[fri programvare]] skrives enten spesifikt til Linux og [[Unix]]-liknende [[POSIX]]-kompatible slektninger eller [[plattformuavhengig]]. I dag finnes det programmer med fri og [[åpen kildekode]] til Linux som kan erstatte de vanligste [[proprietær programvare|proprietære programmene]] til Windows eller Mac OS. ===Smarttelefoner=== Per 2013 var operativsystemet [[Android]] som er basert på Linux-kjernen (men ikke GNU) en overlegen markedsleder med en markedsandel på 85%, noe som tilsvarer omtrent én milliard telefoner. [[Apple]]s andel lå på rundt 11%, [[Microsoft]] Windows på 3%, mens den resterende prosenten var fordelt på øvrige systemer.<ref>{{Kilde www | url=http://www.netmarketshare.com/operating-system-market-share.aspx?qprid=8&qpcustomd=1 | tittel=Mobile Data Usage | besøksdato=1. mars 2013 | utgiver=marketshare.com | språk=en}}</ref> Flere telefoner med fullverdige Linux-operativsystemer på dem (bl.a. /e/ Fairphone, Pinephone, og Librem 5) er tilgjengelig/i utvikling. Disse telefonene har fokus på personvern gjennom fri programvare. ===Annen forbrukerelektronikk=== Siden Linux støtter så mange forskjellige [[CPU|prosessorarkitekturer]], har det blitt populært for produsenter av håndholdte enheter, tv-apparater og «smarte» hvitevarer å benytte linuxbaserte operativsystemer. Fri programvare gjør det også enkelt og kostnadseffektivt å tilpasse programvaren. Innen forbrukerelektronikk generelt, slik som rutere og annet nettverksutstyr, spillkonsoller<ref>{{Kilde www| språk = fr | tittel = Sega Lindbergh: Linux power! | url=http://arcadebelgium.forumactif.com/viewtopic.forum?t=523 | utgiver = Arcade Belgium | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = | kommentar = diskusjonsforum }}</ref>, TV-apparater, MP3-spillere og husholdningsutstyr er det ventet at Linux vil bli en dominerende operativsystemaktør.<ref>{{Kilde www | tittel = Linux mot gjennombrudd i forbrukerelektronikk | url = http://www.digi.no/php/art.php?id=92467 | utgiver = digi.no | forfatter = Eirik Rossen | utgivelsesdato = 29. august 2003 | besøksdato = 16. juli 2007 | kommentar = | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20070927000548/http://www.digi.no/php/art.php?id=92467 | arkivdato = 2007-09-27 }}</ref> Flere [[brannmur|nettverksbrannmurer]] og [[router|rutere]], -inkludert flere fra [[Linksys]], bruker Linux og dets avanserte brannmur- og rutermuligheter. [[Korg OASYS]] og [[Yamaha Motif|Yamaha Motif XS]] [[musikkarbeidsstasjon]]er kjører også Linux. 50 prosent av asiatisk forbrukerelektronikk valgte Linux i 2003 og 63 prosent av prosjektene for 2004 planla i 2003 å bruke Linux.<ref>{{Kilde www | språk = en | tittel = Embedded Systems Development Trends: Asia | url = http://www.eetasia.com/register/login.php?type=ART&jumpvalue=8800330869&refilljp=L0FSVF84ODAwMzMwODY5XzQ5OTQ4MSw0OTk0ODIuSFRN&cat_id=0 | utgiver = eetasia.com | forfatter = | utgivelsesdato = | besøksdato = 1. mai 2004 | arkiv_url = https://web.archive.org/web/20070926215548/http://www.eetasia.com/register/login.php?type=ART&jumpvalue=8800330869&refilljp=L0FSVF84ODAwMzMwODY5XzQ5OTQ4MSw0OTk0ODIuSFRN&cat_id=0 | arkivdato = 2007-09-26 | url-status=død }}</ref> I tillegg kjører noen [[SEGA]] arkade-maskiner, spesifikt [[Sega Lindbergh]], Linux. I 2007-2008 dukket det opp et nytt segment i PC-markedet. Små, lette og billige bærbare PC-er dukket opp fra produsenter som ASUS, Acer og MSI. Disse maskinene er ofte levert med Linux som standard.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Opprydning 2025-02
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon