Redigerer Libertiner (avsnitt)

=== Martyr for synden ===
[[Fil:John Wilmot (1647–1680), 2nd Earl of Rochester, by Peter Lely.jpg|thumb|Portrett av John Wilmot]]
Den engelske libertineren [[John Wilmot, 2. jarl av Rochester|John Wilmot]], karakterisert som «en martyr for synd»,<ref>Combe, Kirk (1998): ''A Martyr for Sin: Rochester's Critique of Polity, Sexuality, and Society'', University of Delaware Press</ref> var en poet og hoffmann ved hoffet til kong [[Karl II av England]] under restaurasjonen, som var en reaksjon av den intellektuelle undertrykkelsen i [[Oliver Cromwell|Cromwells]] [[Puritanisme|puritanske tid]].<ref name="Davis">Paul Davis, red. (2013): [http://books.google.com/books?id=12nqhQYU-vwC ''Selected Poems: John Wilmot, Earl of Rochester'']. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-164580-8.</ref> Wilmot var selve legemliggjøringen av den nye tiden, like kjent for sin elegante og frekke livsstil som sin satiriske og ofte erotiske poesi, men de delene var ofte ikke lett å skille fra hverandre.<ref name="Davis"/> Til glede for alle som fordømte vellystighet og sanselig glede døde han av [[Seksuelt overførbar infeksjon|kjønnssykdom]] kun 33 år gammel. Det meste av hans poesi ble [[sensur]]ert i den strenge [[viktoriatiden]], men fikk ny interesse fra [[1920-tallet]] og framover, fremmet av blant annet av [[Graham Greene]] og [[Ezra Pound]]. Kritikeren [[Vivian de Sola Pinto]] knyttet hans libertanisme til [[Thomas Hobbes]]' [[materialisme]].<ref>[http://www.nytimes.com/books/00/02/20/specials/greene-monkey.html «A Martyr to Sin»]. ''The New York Times''.</ref> Hans dikt «A Satyr Against Reason and Mankind», skrevet en gang rundt [[1674]], stilte spørsmål ved den riktige anvendelse av [[fornuft]]en<ref>Fisher, Nicholas (April 2006): [http://res.oxfordjournals.org/content/57/229/185.full.pdf+html «The Contemporary Reception of Rochester's A Satyr against Mankind»] i: ''The Review of English Studies'' '''57''' (229), s. 185-220. doi: 10.1093/res/hgl035.</ref> og er generelt antatt å være en [[Thomas Hobbes|hobbesiansk]] kritikk av [[rasjonalisme]].<ref>Fisher, Nicholas (2006): «The Contemporary Reception of Rochester's A Satyr against Mankind» i: ''The Review of English Studies''. '''57''' (229), s. 185–220. doi:[https://dx.doi.org/10.1093%2Fres%2Fhgl035 10.1093/res/hgl035].</ref> Fortelleren underordner fornuften til fordel for sansene.<ref>Jenkinson, Matthew (2010): [http://books.google.com/books?id=8-sGu6QN_CcC&pg=PA99 ''Culture and Politics at the Court of Charles II, 1660-1685'']. Boydell & Brewer. ISBN 978-1-84383-590-5. s. 101</ref> Det er basert til viss grad på [[Nicolas Boileau-Despréaux|Boileaus]] versjon av [[Juvenalis]]' åttende eller femtende satire, men støtter seg også på [[Thomas Hobbes|Hobbes]], [[Montaigne]], [[Lucretius]] og [[Epikur]]os, foruten også til den generelle libertinske tradisjon.<ref name="Jenkinson">Jenkinson, Matthew (2010): [http://books.google.com/books?id=8-sGu6QN_CcC&pg=PA99 ''Culture and Politics at the Court of Charles II: 1660-1685'']. Boydell & Brewer. ISBN 978-1-84383-590-5. s. 99</ref> Samtidig som Wilmot hyllet de sanselige gledene, kritiserte han forgjengeligheten og korrupsjonen til statstjenestemennene ved kongens hoff.<ref name="Jenkinson"/>