Redigerer Libertarianisme (avsnitt)

==Libertariansk filosofi==

Libertarianske filosofier uttrykker synet på ett eller flere libertarianske tema, som eksempelvis hvor mye av staten som vil overleve i et libertariansk samfunn, og hvor mye eiendom som bør eies privat av individer eller grupper. Følgende er noen av filosofiene som inkluderes i et bredt konsept av «libertarianisme».

===Individualisme===
{{hoved|Individualisme}}
[[Individualisme]] er et moralsk standpunkt, en politisk filosofi som understreker den moralske verdien av individet. Individualister argumenterer for hver enkelts utøvelse av egne mål og ønsker, og derfor er uavhengighet, selvstendighet og motstand mot ekstern innblanding i ens egne interesser, om så av samfunn, familie eller annen gruppe eller institusjon, sentrale temaer.

Individualisme setter individet i fokus, og starter med premisset at individet er viktigst i streben etter frihet. Klassisk liberalisme (inkludert libertarianisme), eksistensialisme og anarkisme, er eksempler på bevegelser som setter det menneskelige individet i sentrum for sin analyse.

[[Individualisme]] er også assosiert med kunstneriske og [[bohem]]eakige interesser og livsstiler hvor det er en tendens mot selv-skapelse og eksperimentering, i motsetning til tradisjon eller populære meninger og adferdsmønstre, som også med humanistiske filosofiske posisjoner og etikk.

===Libertariansk konservativisme===
Libertariansk konservativisme, også kjent som konservativ libertarianisme eller høyre-libertarianisme, beskriver enkelte politiske ideologier som prøver å forene libertarianske og konservative ideer, ofte kalt «fusjonisme». Anthony Gregory skriver at høyre- eller konservativ libertarianisme kan referere til flere varierende, og av og til ''uforenlige'' politiske orienteringer, som å være «interessert hovedsakelig i økonomiske friheter»; de som følger ”«den konservative livsstilen til høyre-libertarianere»; som leter etter «andre som følger deres egne konservative livsstil»; og ser på store selskap som «et offer for staten», støtter «et solid militært forsvar» og har «Gamle høyreopposisjon til imperiet».{{Trenger referanse}}

Konservative mener at delte verdier, moraler, standarder og tradisjoner er nødvendige for sosial orden, mens libertarianere mener individuell frihet har høyest verdi.

Noen libertarianske konstitusjonalister som [[Ron Paul]] mener at frihet kan nås gjennom en korrekt tolkning av den amerikanske grunnloven, noe som ikke ville tillate staten å regulere økonomien og sivile friheter.{{Trenger referanse}}

===Venstre-libertarianisme===
Venstre-libertarianisme blir vanligvis betraktet som en doktrine med et [[egalitarisme|egalitaristisk]] syn på naturressurser, som mener at det ikke er legitimt av noen å hevde eiendomsrett på slike ressurser og la andre lide for det. Mange venstre-libertarianere mener at en viss inntektsomfordeling er nødvendig, fordi hvert individ har rett på sin del av naturressursene, inkludert [[Georgisme|georgistisk]] støtte for en såkalt «single tax». Den sistnevnte varianten kalles [[geolibertarianisme]]. Noen mener at det er vanlig for venstre-libertarianere å ønske et omfattende, omfordelende velferdssystem. Venstre-libertarianisme blir i dag forsvart av moderne teoretikere som Peter Vallentyne, Hillel Steiner og Michael Otsuka. Begrepet brukes også som et synonym for libertariansk sosialisme.

''The Encyclopedia of Political Theory'' beskriver [[Noam Chomsky]] som en anti-stat venstre-libertarianer.{{Trenger referanse}} Chomsky deler et egalitaristisk syn på naturressurser som eksempelvis naturkapital. Venstre-libertarianere som Chomsky promoterer fri assosiasjon når det gjelder stater og kapitalistiske institusjoner. Chomsky har beskrevet libertariansk sosialisme som en form for anarkistisk filosofi.{{Trenger referanse}}

Noen medlemmer av den amerikanske libertarianske bevegelsen, inkludert Samuel Edward Konkin og medlemmer av «Alliance of the Libertarian Left», som Roderick Long og Gary Chartier, støtter eiendomsrett og identifiserer seg med den politiske venstresiden av forskjellige grunner.{{Trenger referanse}} De har en tendens til å være i mot immaterialrett, krig, og statlige beslutninger som de mener skaper fattigdom.

===Anarkisme===
{{hoved|Anarkisme}}
[[Anarkisme]] er en politisk filosofi som hevder staten er uønsket, unødvendig og skadelig, og promoterer i stedet et statløst samfunn (eller anarki). Anarkismen forsøker å minske og fjerne autoriteten en gruppe mennesker har over andres sosiale relasjoner.

Den sentrale tendensen hos anarkisme som en sosial bevegelse har blitt representert av [[anarkokommunisme]] og [[anarkosyndikalisme]], mens individualistisk anarkisme ([[anarkoindividualisme]]) primært har vært et filosofisk eller litterært fenomen. Noen anarkister følger [[ikke-aggresjons-prinsippet]], støtter selvforsvar og ikke-vold (anarko-pasifisme), mens andre har støttet noe bruk av tvang, inkludert en voldelig revolusjon og ”propaganda of the deed”, på veien til et anarkistisk samfunn.

===Anarkokapitalisme===
Anarkokapitalisme er en libertariansk og individualistisk politisk filosofi som fremmer avskaffelsen av staten, hvor tjenester som tidligere var gitt av staten skal overføres til det frie markedet. I et anarkokapitalistisk samfunn vil [[politi]], [[rettssystem]] og andre sikkerhetstjenester bli opprettet og drevet av frivillig finansierte konkurrenter som private sikkerhetsselskaper, heller enn gjennom obligatorisk [[skatt]].

===Minarkisme===
Begrepet «minarkisme» refererer til en stat som er begrenset til politi, rettssystem og militære. I minarkismen har staten som oppgave verken å regulere eller gripe inn i personlige valg og forretninger, bortsett fra å beskytte mot aggresjon, kontraktsbrudd, og bedrageri. Både markedsanarkister og minarkister er i mot offerløse lover, krigen mot narkotika, verneplikt og obligatorisk utdanning.