Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

=== Forfølgelser ===
{{Utdypende artikkel|Psykiatri som avstraffelsesmetode i Sovjetunionen}}

Bresjnevs stabiliseringspolitikk gikk blant annet ut på å stanse Khrusjtsjovs liberaliseringer, og slå ned på kunstnerisk frihet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=380}}</ref> Bresjnev hadde støttet Khrusjtsjovs fordømmelse av Stalins forfølgelser og [[rehabilitering (Sovjetunionen)|rehabilitering]] av ofrene. Han støttet også den forsiktige liberaliseringen av den sovjetiske kulturpolitikken. Så snart han selv ble leder, begynte han å reversere denne prosessen, og utviklet en stadig mer tilbakeskuende holdning.<ref name="Service 381">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=381}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sakwa, Richard|år=1999|tittel=The Rise and Fall of the Soviet Union: 1917–1991|forlag=Routledge|isbn=978-0-5827-8465-9|side=339|språk=engelsk}}</ref>

Den beryktede [[Sinjavskij-Daniel-rettssaken]] mot forfatterne [[Julij Daniel]] og [[Andrej Sinjavskij]] i 1966, den første offentlige rettssaken i sitt slag siden Stalins tid, markerte tilbakekomsten av en undertrykkende kulturpolitikk.<ref name="Service 381" /> Med Jurij Andropov som sjef fikk KGB tilbake noen av fullmaktene sine fra Stalins tid, skjønt utrenskningene fra 1930- og 1940-årene aldri kom tilbake. Stalins ettermæle var fremdeles i stor grad diskreditert av den sovjetiske [[intelligentsia]]en.<ref name="Service 382">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=382}}</ref>

Under Bresjnevs styre infiltrerte KGB langt de fleste regimekritiske organisasjoner. I midten av 1970-årene var det anslagsvis 10&nbsp;000 politiske og religiøse fanger i Sovjetunionen. De levde under kummerlige forhold og led av feilernæring.<ref name="Service 382" /> Mange av disse fangene ble systematisk behandlet som psykisk syke av regimet, og ble dømt eller forvist til [[tvungent psykisk helsevern]] over hele Sovjetunionen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Knapp, Martin m.fl. (red.)|år=2007|tittel=Mental Health Policy and Practice Across Europe. The future direction of mental health care|forlag=McGraw-Hill|isbn=978-0-3352-1467-9|språk=engelsk|side=402}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Voren, Robert van|år=2013|tittel=Psychiatry as a tool of coercion in post-Soviet countries|url=http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/etudes/join/2013/433723/EXPO-DROI_ET(2013)433723_EN.pdf|forlag=Europaparlamentet|utgivelsessted=Brussel|side=4|isbn=978-92-823-4595-5|språk=engelsk}}</ref> Rettspsykiaternes beslutning var endelig.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ougrin, Dennis m.fl.|utgivelsesår=2006|tittel=Psychiatry in post-communist Ukraine: Dismantling the past, paving the way for the future|publikasjon=The Psychiatrist|nummer=12|side=456–459|språk=engelsk}}</ref> Regimets misbruk av tvungent psykisk helsevern kulminerte i Bresjnev-perioden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Korotenko, Ada og Alikina, Natalia|år=2002|tittel=Советская психиатрия: Заблуждения и умысел|forlag=Sfera|utgivelsessted=Kiev|språk=russisk|isbn=966-7841-36-7|side=30}}</ref>

I 1969 ble [[Mordforsøket på Bresjnev|Bresjnev forsøkt myrdet]] av en desertør fra Den røde armé, Viktor Ivanovitsj Iljin. Iljin skjøt med pistol mot en bileskorte på Den røde plass der Bresjnev var med, men skjøt mot feil bil og drepte sjåføren. Iljin ble dømt til tvungent psykisk helsevern.<ref>{{Kilde bok|forfatter=French, Francis og Burgess, Colin|år=2007|tittel=In the Shadow of the Moon. A Challenging Journey to Tranquility, 1965-1969|forlag=University of Nebraska Press|side=277–278|isbn=0-8032-1128-7|språk=engelsk}}</ref>