Redigerer Leif Tronstad (avsnitt)

=== Invasjonen i 1940 og tidlig motstand ===
Tronstad var uttalt forsvarsvenn og kritisk til [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets]] forsvarspolitikk. Dager før [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen av Norge i april 1940]] sa han til venner i Oslo at han var overbevist om at krigen var nær, og uttrykte frustrasjon over myndighetenes manglende beredskap etter [[Altmark-saken|Altmark]] [[Altmark-saken|episoden]] og [[Operasjon Wilfred|britisk minelegging]]. Da tyske angrepet kom, var han tilbake i Trondheim.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig: 9. april 1940–11. mars 1945|forfatter=Olav Njølstad|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2012|isbn=9788203293078|utgivelsessted=Oslo|side=15}}</ref>

Tidlig om morgenen 9. april dro Tronstad til NTH for å diskutere situasjonen med kolleger. Han konkluderte med at «Norge var i krig og han ville snarest mulig med i forsvarskampen.» Før han dro, holdt han en kort appell til studentene mens tyske soldater marsjerte inn på området. Han ba de som hadde avtjent førstegangstjeneste om å møte på sine mobiliseringssteder, og til de uten sted sa han: «Jeg vet ikke akkurat hvordan dere skal forholde dere i øieblikket, men hvad som enn skjer, så husk at hva dere gjør, det blir historie om hundre år.»<ref name=":3" />

Tronstad var sekondløytnant i Hærens våpentekniske korps, mobiliseringspliktig til tjeneste i [[Oslo]]. Han planla å bringe familien i sikkerhet hos venner på [[Kongsvold Fjeldstue]], men fordi veien var vinterstengt satte de fra seg bilen på [[Oppdal]] og tok toget sørover. Ved ankomst ut på ettermiddagen fikk de vite at Oslo allerede var falt, og Tronstad avbrøt reisen. Neste morgen sendte han familien videre til Kongsvold, mens han sluttet seg til styrkene som samlet seg i Oppdal under oberst Harald Houge. Derfra dro han mot [[Hjerkinn]] og organiserte sammen med frivillige fra lokale skytterlag en forsvarslinje som dekket de norske styrkenes retrett fra [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig: 9. april 1940–11. mars 1945|forfatter=Olav Njølstad|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2012|isbn=9788203293078|utgivelsessted=Oslo|side=16}}</ref>

Den 12. april ble Tronstad offisielt beordret som etterretningssjef i distriktskommandoen for å rapportere tyske bevegelser rundt [[Dovrefjell|Dovre]]. Etter en omorganisering fire dager senere fungerte han i stedet som bindeledd mellom kommandoen på Oppdal og patruljene mellom Hjerkinn og Kongsvoll. Han ledet vakthold for å hindre tyske brohoder, med patruljer av lokale ski- og skytterlagsfolk og soldater fra distriktskommandoen. Hjerkinn var et strategisk knutepunkt, og Tronstad la vekt på å sikre området Han fryktet at tyskerne ville bruke de islagte innsjøene [[Vålåsjøen (Dovre)|Vålåsjøen]] og [[Avsjøen]] som flystriper, og organiserte snøbrøyting med meterhøye brøytekanter for å hindre landinger.<ref>{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig: 9. april 1940–11. mars 1945|forfatter=Olav Njølstad|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2012|isbn=9788203293078|utgivelsessted=Oslo|side=17-18}}</ref> Dette bidro samtidig til å trygge de norske styrkenes retrett fra Østerdalen.<ref name="Adressa2008">{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/QyoWpJ/nth-professoren-som-snot-hitler-for-atombomben|tittel=NTH-professoren som snøt Hitler for atombomben|besøksdato=2025-06-19|dato=2008-03-14|fornavn=Knut|etternavn=Okkenhaug|språk=nb|verk=Adresseavisen}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030406095|tittel=Brennpunkt Vemork, 1940-1945|forfatter=Brun, Jomar|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsesår=1985|isbn=8200068641|utgivelsessted=Oslo|side=114|sitat=Da krigen i Norge kom den 9. april, handlet Tronstad resolutt. Han sa til studentene at alle fikk møte på nærmeste norske mobiliseringsplass. Som sekondløytnant ved Hærens Våpentekniske Korps skulle han møte i Oslo ved mobilisering, men Oslo var besatt av fienden. I stedet drog Tronstad til Hjerkinn og improviserte ved hjelp av de lokale skytterlag et forsvar av området mellom Oppdals-avsnittet og de regulære militærstyrkene ved Dombås.}}</ref>

Soldatene under Tronstads ledelse gjemte ved [[Kongsvoll stasjon|Kongsvoll]] 90 kasser ({{formatnum: 100000}} skudd) ammunisjon til [[Krag-Jørgensen]] og disse ble i 1944 funnet frem og fordelt til [[Milorg|Milorg-avdelinger]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018042548187|tittel=Militær motstand i Folldalsområdet 1940-45|forfatter=Stuedal, Viggo|forlag=V. Stuedal|utgivelsesår=1985|utgivelsessted=Tynset|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011122208042|tittel=Operasjonene i Sør-Trøndelag og nordre del av Hedmark fylke|forfatter=Jensen, Jørgen|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1956|utgivelsessted=Oslo|side=159}}</ref> Da distriktskommandoen mottok demobiliseringsordren 1. mai, trakk Tronstad seg i sivil fra området, slik at så få som mulig skulle havne i tysk fangenskap, og unngikk dermed å bli tatt da tyskerne inntok Kongsvold samme ettermiddag.<ref>{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig: 9. april 1940–11. mars 1945|forfatter=Olav Njølstad|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2012|isbn=9788203293078|utgivelsessted=Oslo|side=19}}</ref>

Etter at kampene i Sør-Norge opphørte våren 1940, returnerte Tronstad til Trondheim og sitt arbeid ved NTH. Han ble raskt en sentral aktør i den gryende motstandsbevegelsen i byen, hvor han deltok i organisering av illegalt arbeid, inkludert trykking av aviser og oppbygging av motstandsgrupper.<ref name="Adressa2008" />