Redigerer Lege (avsnitt)

=== Karrieremuligheter ===
De fleste leger arbeider ved [[sykehus]]. Etter å ha gjennomført turnustjeneste og fått legeautorisasjon, kan man bli ansatt som [[assistentlege]], som er en tidsbegrenset utdannelsesstilling. Nå blir alle faste legestillinger ved sykehusene betegnet overlege. For administrativ [[overlege]]stilling og seksjonsoverlegestilling ble det tradisjonelt krevet [[doktorgrad]] (dr. med.), men i dag er dette ikke vanlig, og de færreste overleger har nå en doktorgrad. Dette gjelder også for overleger ved [[universitetssykehus]], selv om andelen med doktorgrad nok er noe høyere ved slike sykehus.{{tr}}

[[Avdelingsoverlege]]r har administrativt ansvar for avdelinger og [[seksjonsoverlege]]r for seksjoner. Det er vanlig å først bli overlege når man har fullført en spesialistutdannelse, eller i hvert fall det vesentlige av den. Tidligere fantes stillingen som [[reservelege]] og assisterende overlege.

Leger som tar doktorgrad og arbeider ved et universitetssykehus hvor de fortsetter å engasjere seg i forskning når toppen av sin akademiske karrière ved å bli [[professor]]. De fleste medisinprofessorer i Norge er [[professor II]] (i 20 % stilling ved et av landets universiteter) kombinert med stilling som overlege (80 % ved et universitetssykehus). Bare et fåtall er ansatt i professor I-stillinger (100 %). Andre leger med undervisningsplikter og med plikt til forskning kan ha akademiske deltidsstillinger ved et av universitetene, som dosent, amanuensis eller universitetslektor i tillegg til legestilling ved sykehus eller som allmennpraktiker.