Redigerer Landssvikarkivet (avsnitt)

== Innsyn i landssvikarkivet ==
Publikum har, når landssvikarkivet åpnes i januar 2015, ikke adgang til Riksarkivets database eller andre innganger til Landssvikarkivet. Den som ønsker innsyn i en mulig sak, må henvende seg til Riksarkivet med søknad om innsyn. Man oppgir da navn og adresse eller fødselsår på den eller de en ønsker innsyn i mulige saker mot. Det er ikke mulig å søke om innsyn i «alle saker mot folk fra xxx kommune», da landssvikarkivet ikke er organisert slik at kommunevis identifisering er mulig.

[[Riksarkivaren]] vedtok 12. mai 2014 at alle opplysninger om straffbare forhold i landssvikoppgjøret ikke lenger skal være underlagt [[taushetsplikt]]. Enkelte saker kan imidlertid inneholde personopplysninger yngre enn 60 år, som fortsatt må regnes som sensitive i henhold til personopplysningsloven. Andre saker kan inneholde opplysninger om adopsjon, barnevern eller tung psykiatri hvor taushetsplikt fortsatt gjelder ut fra særlovginingen eller etter at Riksarkivaren har gjort en vurdering og forlenget taushetspliktens lenge med hjemmel i [[forvaltningslovforskriften]] § 11.

De aller fleste sakene vil, ved en henvendelse/søknad om innsyn, bli erklært fritt tilgjengelige for bruk på Riksarkivets lesesal – noe som også innebærer at kopier også kan leveres til hvem som helst. Er saken allerede erklært fritt tilgjengelig, vil dette bare bli opplyst overfor de som søker om innsyn. Der taushetsplikt fortsatt gjelder, vil denne bare gjelde noen få dokumenter, og resten av saken vil fritt kunne studeres på lesesalen. Forskere vil kunne få innsyn i de taushetsbelagte opplysningene etter søknad i henhold til bestemmelsene i [[forvaltningsloven]] §§ 13d og 13e.

Det som er skrevet i [[Arkivmagasinet]] 3/09 s. 18-20 om innsyn i landssviksaker er utdatert jf. Riksarkivarens vedtak av 12. mai 2014.