Redigerer Laks (avsnitt)

== Atferd og utvikling ==
[[Fil:Salmonlarvakils.jpg|thumb|En nyklekket lakselarve med den karakteristiske plommesekken.]]
Laksen er [[anadrom]], noe som betyr at den vandrer opp i elvene for å [[gyting|gyte]]. Selv om laksen lever i havet kan lakseeggene bare klekkes og utvikles i ferskvann. Den gyter som regel i den samme elva den ble født i, men ikke alltid. Det forekommer at enkeltindivider går opp i feil elv — (av merket norsk villsmolt som ble gjenfanget i elv hadde omkring 14&nbsp;% gått til feil elv).<ref name="Jensen">Jensen, Kjell W. (1983). ''Om laks og laksefiske.'' Notat til Lakse og innlandsfiskelovutvalget, 26. mai 1983</ref> Laks gyter i relativt kalde elver med steinbunn. Når yngelen har blitt 2&ndash;5 år, vandrer den fra elva og ut i havet der den livnærer seg til den blir gyteklar etter ca. 1&ndash;4 år. 

=== Gyting ===
Tilbakevandring til elvene skjer enkelte steder fordelt over hele året, men i Norge fra tidlig mai og frem til november. Gyteperioden er i hovedsak i november. I enkelte elver kan gytingen foregå helt frem til februar. I motsetning til stillehavslaks og de fleste andre atlanterhavstammer, har den nordatlantiske og dermed også den norske varianten, beholdt evnen til å gyte flere ganger. Likevel regner man med at 60–70&nbsp;% av førstegangsgyterne dør etter gyting.  Dvs. 30–40 av 100 gyter 2 ganger og 10–15 av 100 gyter 3 ganger. Jensen viser til undersøkelse i elven Imsa der nesten 70&nbsp;% av laksen overlevde gytingen og gikk tilbake til sjøen.<ref name="Jensen" /> Hunnen renser ei gytegrop med sporden, der befruktet rogn havner etter leken mellom hunnen og hannen. Det er ikke uvanlig at hunnen doserer dette ut i 7–9 omganger med forskjellige partnere. En tommelfingerregel er at hunnen legger ca. {{formatnum:1300}}&nbsp;egg per kilo vekt. Eggene ligger over vinteren og klekkes om våren. Klekkingen forutsetter en [[enzym]]atisk prosess, blant annet med enzymet [[zonase]], som ble påvist første gang i et forskningsprosjekt ved [[Universitetet i Bergen]] i [[1984]].<ref>http://www.aquabiotechnology.com/index.php?id=3 besøkt 18. mars 2009</ref>

=== Larve/yngel ===
Den aller første tiden lever lakseyngelen av [[plommesekk]]en, en pose full av næring på larvens mage. Lakseyngelen blir i elva i noen år før den smoltifiseres. 

=== Smolt ===
Smoltifisering er en [[Metamorfose (biologi)|metamorfose]] der laksen skal forberede seg til livet i havet både på utsiden (skifter farge) og på innsiden (tilpasses saltvann). Det er først når den er 2–5 år gammel at den smoltifiserer seg og vandrer ut i havet. Dette skjer i det vanntemperaturen stiger over ca. 8 grader, oftest i fra begynnelsen av mai (Sør-Norge) og utover videre nordover etter hvert som temperaturen stiger utover våren.

Før smoltifiseringsprosessen kalles fisken parr, etterpå kalles den smolt. Smoltifiseringsprosessen er hovedsakelig styrt av daglengde og vanntemperatur. Prosessen omfatter en rekke både indre og ytre endringer i fisken. For å kunne leve i saltvann hvor vann ikke naturlig trekker inn i fisken ved hjelp av osmose, begynner den blant annet å drikke vann. Den mister også de sorte fingermerkene, blir sølvblank og får sorte kanter eller "sørgerender" ytterst på halefinnen og ryggfinnen.

=== Voksen laks ===
Ved utvandringen er smolten mellom ca. 13 cm og 15 cm. lang. Atlanterhavslaksens opphold i Norskehavet og Barentshavet varer gjerne mellom ett og tre år. Etter én vinter i havet veier laksen mellom 1 og 3 kg, og kalles for smålaks. Etter to vintre veier den ofte mellom 3 og 7 kg og kalles mellomlaks. Etter tre vintre veier den gjerne over 7 kg (opp til 18 kg) og kalles storlaks. Forskjell i vekst i havet er i stor grad genetisk betinget.<ref name="Jensen" /> Laksen "velger" selv når den vil bli kjønnsmoden og returnere til elven for å gyte. Det forskes i om dette trigges av tilgang på føde da den i "gode" år ser ut til å velge å bli flere år i havet. Dette ser ut til å ha vært tilfellet i de siste årene (2010–2012).

Enkelte hanner blir kjønnsmodne uten å ha vært i sjøen og disse parrhannene på 15–20 cm deltar i gytingen sammen med laks som kommer inn fra havet. Parrhannene kan senere smoltifiseres, gå til sjøen og utvikle seg normalt videre.<ref name="Jensen" />

=== Vandring ===
Laksen har flere oppvekstområder i havet. Ved Sørvest-Grønland er et viktig oppvekstområde både for europeisk og amerikansk laks, og disse har vært i havet minst ett år. Norskehavet og nordover inn i Barentshavet er også viktige områder. Nord i Norskehavet er det nesten bare laks fra norske elver, mens aller lengst nord finnes det også laks fra russiske elver. I Finnmark går oppvekstområdet helt inn til kysten og innover i fjordene. Smolt som er flyttet og sluppet ut i munningen av en annen elv vender tilbake til denne.<ref name="Jensen" /> Laksens vandring skiller seg fra sjørøye og sjøørret ved at disse vandrer fra elv til kystområdene og tilbake hver sommer. Hos laksen ender hver sesongvandring med at smolten i ferskvann og gytelaksen i sjøen har byttet plass.<ref name="DVF1983" />
{{Sitatboks
|sitat=Oc det som er at forundre, søker hver laks den strøm oc det sted som han er født udi, hvilket hermed bevises. Først haver hver elv oc strøm sin besønderlige skikk oc skilsmisse fra andre elvers laks. Så haver Lyngdals, Undals, Mandals, Torridals, Topdals lakser hver sin skikk, ved hvilken de kunde nogenlunde kiende hvilken strøm de tilhøre om de forgå sig oc fanges i fremmed strøm.
|kilde=[[Peder Claussøn Friis]] (1599)<ref name="Berg">Berg, Magnus: ''Det norske lakse- og innlandsfiskets historie.'' Oslo: Universitetsforlaget, 1986.</ref>
|bredde=300px
|side=right
}}
Det er satt frem mange hypoteser om hvordan laksen er i stand til å finne tilbake til sin fødeelv. Laksen må navigere både over store avstander i åpent hav (fjernorientering) og laksen må ved kysten velge rett fjord og rett elv (nærorientering). Allerede i 1599 lanserte [[Peder Claussøn Friis]] en teori som inkludere en lederfisk med guddommelige evner. Nyere teorier inkluderer fjernorientering ved hjelp av solen, havstrømmene og elektriske felt, og nærorientering ved hjelp av lukt eller lyd av fødeelven. Det er videre lansert en teori om at smoltens utvandring er basert på feromoner (luktstoffer) spesifikke for en laksestamme (laks fra en bestemt elv). I henhold til denne siste hypotesen danner smoltens utvandring og den voksne laksen vandring tilbake for å gyte et toveissystem, en korridor av lukt, i elv, fjord og hav. Forskningen viser at kjemisk kommunikasjon spiller en rolle for laksefisk.<ref name="DVF1983">Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (1983). ''Kulturbetinget fiske etter anadrome laksefisk''.</ref>