Redigerer Labour Party (avsnitt)

==[[New Labour]]==
Etter Smiths plutselige død i 1994 tok [[Tony Blair]] over. Blair fortsatte partiets dreining mot høyre, og fikk partiet med på å akseptere store deler av de reformer Thatcher hadde gjennomført. Mens «Old Labour» blei brukt som betegnelse på eldre, mer venstreorienterte medlemmer av partiet, eller de med forbindelse til fagforeningene, kom «New Labour» til å bli assosiert med det Labour som utvikla seg etter 1994. Paragraf 4,<ref>{{Kilde www |url=http://www.labourcounts.com/clause4.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-10 |arkiv-dato=2011-07-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110713180540/http://www.labourcounts.com/clause4.htm |url-status=død }}</ref>
som fastslo målet om offentlig eierskap, blei omskrevet, over 30 år etter at [[Hugh Gaitskell]] først hadde foreslått en slik endring. [[Peter Mandelson]] var sentral i denne prosessen, og var en innflytelsesrik person i partiet. Sammen med Blair, [[Gordon Brown]] og [[Alastair Campbell]] er han ansett{{av hvem}} som en av hovedarkitektene bak New Labour. Et uttrykk som «ingen rettigheter uten forpliktelser» var ment å karakterisere New Labours verdisyn.{{tr}} Begrepet «den tredje vei», et begrep blant annet knytta til sosiologen [[Anthony Giddens]],{{tr}} blir ofte brukt som betegnelse for New Labours ideologi, men det har også blitt kritisert{{av hvem}} for å mangle en klar mening.

Labours økonomiske politikk søkte å balansere Thatcher-epokens kapitalisme med tiltak som ville minske eller reversere en slik politikks virkning på samfunnet. Et av de nye tiltakene var [[Storbritannia]]s første lov om minstelønn, som til dels var en kompensasjon til fagforeningene for å akseptere endringa av paragraf 4 i partikonstitusjonen.{{tr}} Moderniseringa av partiet, og misnøyen med de konservative, økte (New) Labours oppslutning i «middle England». Partiet var opptatt av ikke å skremme bort velgere som tidligere hadde stemt på de konservative,{{tr}} og lovte å holde seg til utgiftsplanene til den konservative regjeringa, og ikke å øke inntektsskatten. Ved [[Parlamentsvalget i Storbritannia 1997|valget i 1997]] lyktes Labour i å gjenerobre regjeringsmakta, i det partiet tok 418 av [[Underhuset (Storbritannia)|Underhusets]] 659 representanter. Partiet hadde nå et flertall på 179 mandater.{{tr}}