Redigerer Løve (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Løveunge23B.jpg|miniatyr|Løveunge i Masai Mara]]
Løvens atferd skiller seg på et vesentlig punkt fra andre kattedyr, gjennom at den er sosial og lever i [[flokk]]. Løveflokken er hva fagfolkene kaller ''fisjon-fusjon orientert''. Det betyr at medlemmene i flokken kommer og går som det passer seg, slik at hele flokken sjelden er samlet. Det kan være mellom 2 og 40 dyr i en flokk. I [[Kruger nasjonalpark|Kruger]] ([[Sør-Afrika]]) og [[Serengeti nasjonalpark|Serengeti]] ([[Tanzania]]) [[nasjonalpark]]erer er gjennomsnittet ca. 13 dyr. Disse fordelte seg på i snitt 1,7 voksne hanner, 4,5 voksne hunner, 3,8 ungdyr og 2,8 unger.
[[Fil:Løver23B.jpg|miniatyr|Løver i Masai Mara har felt en gnu]]
Dominerende hanner er immigranter som med makt har tatt kontroll over flokken. Det er kjent at flere hanner (vanligvis brødre) kan danne allianser for lettere å kunne overta en flokk. Unge hanndyr forlater flokken når faren eller den dominante hannen begynner å se dem som konkurrenter, vanligvis når de er omkring 2,5 år gamle. Disse hannene vil normalt oppta en nomadisk tilværelse for ca. 2-3 år, for så å danne en allianse og forsøke å overta en flokk. Dobbeltallianser varer sjelden mer enn 2-2,5 år etter at de har klart å overta en flokk. Allianser som består av 3-4 hanner kan vare lenger enn 3 år. Allianser av mer enn fire hanner forekommer svært sjelden. Single flokkledere hersker i snitt i ca. 2 år før de blir styrtet av immigranter.

Flokken ellers består av beslektede løvinner og deres barn (ungdyr og valper). Mens hannene blir jaget når de er omkring 2,5 år gamle, får hunnene bli livet ut. De slåss sjelden og konkurrerer normalt ikke seg i mellom innad i flokken, slik som vanlig er blant andre flokkdyr. Beslektede hunner i samme flokk ser ut til å reprodusere omtrent samtidig. Siden det ikke finnes dominans hunnene i mellom er dette en fordel, fordi hunnene kan hjelpe hverandre med å amme valpene. Voksne hanner er imidlertid både konkurrenter og dominante seg i mellom.

Løver som slåss på kryss av flokkene, kan drepe eller skade hverandre stygt. Dette kan være kritisk for mindre flokker, som er avhengige av hverandres hjelp for å overleve i bestemte områder. I verste fall kan flokken gå til grunne eller blir fortrengt av en annen flokk.
[[Fil:LøveGnu23B.jpg|miniatyr|Løve frakter med seg restene av en gnu]]
Forskere har estimert at afrikanske løver har et territorium på omkring {{Nowrap|20-400 [[km²]]}},<ref>Estes, R. 1993. «''The Safari Companion: A Guide to Watching African Mammals''». Vermont, United States of America: Chelsea Green Publishing Company. ISBN 1-890132-44-6</ref> avhengig av tettheten av byttedyr.

=== Ernæring og matvaner ===
Løver er effektive rovdyr som vanligvis jakter i grupper, men som regel er det bare ett dyr som dreper byttet. Fordi de jakter i flokk, kan løver nedlegge byttedyr som er langt større enn dem selv. Som regel er det hunnene som utfører jakten. Det har trolig sammenheng med at hannene er fysisk for store til å klare å forfølge byttet. Hannen er imidlertid aldri langt unna og vil hurtig innta plassen som den dominante lederen av flokken når byttet først er nedlagt.

Fullvoksne hannløver kan spise opp mot ca. {{Nowrap|43 kg}} kjøtt i løpet av en enkelt dag; løvinnene opp mot ca. {{Nowrap|25 kg}}; men det vanlige er at de spiser omkring {{Nowrap|8-9 kg}} daglig.

Kostholdet hos afrikanske løver består helst av unge [[hovdyr]] som lever i området, ofte [[vortesvin]], [[Thompson-gaselle]], [[sebra]], [[impala]] og [[gnu]]. Flokkene av løver ser ut til å ha individuelle matvaner. Noen jakter primært større dyr som [[bøffel]] og [[sjiraff]], mens andre må nøye seg med [[fugler]], [[fugleegg|egg]], [[amfibier]] og [[reptiler]]. Det hender også at løver stjeler byttet fra andre rovdyr eller overtar et kadaver.

Kostholdet hos asiatiske løver består for det meste av lokale [[hjortedyr]], [[antiloper]], [[villsvin]] og [[vannbøffel]]. På grunn av tap av [[habitat]] hender det også at de tar [[bufe]].

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Lion pair2.jpg|thumb|Hunnen ligger under paringen]]
Løver parer seg i snitt {{formatnum:3000}} ganger for hver unge som overlever i mer enn ett år. Løver parer seg i snitt 2-3 ganger i timen under [[brunst]]en, som varer i fire dager. Bare én av fem løpetider ender med et kull.

Flokkens dominerende hann er den som har rett til å pare seg. Det hender at to hanner danner et forbund for å kunne overta plassen som leder av flokken, og dermed retten til å pare seg. Migrerende hanner som overtar en flokk vil ofte drepe ungene etter andre hanner, siden hunnene da kommer i brunst igjen. Slik sikrer de retten til å føre sine [[gen]]er videre. Løver parer seg hele året, men oftest i forbindelse med regntiden. Hannen kan pare seg fra den er omkring {{Nowrap|5 år}} gammel. 

Løvinnene kan pare seg fra de er omkring {{Nowrap|4 år}} gamle. De har gjerne et kull hvert annet år, men dersom ungene blir drept vil hun komme i brunst tidligere (i løpet av 2-3 uker dersom hun fortsatt ammer). Hunnen føder kullet etter en drektighetstid på ca. 3,5 måned. I snitt 3 unger (1-6 er normalt), som gjerne veier omkring {{Nowrap|1-2 kg}} ved fødselen.

Ungene fødes blinde. Øyene åpner seg etter ca. 11 dager, og ungene kan gå når de er ca. 15 dager gamle og løpe når de er ca. 1 måned. Fram til de blir omkring 8 uker gamle holder mora ungene gjemt. Etter dette blir de tatt med ut for sosialisering med flokken. Fra de er omkring 5-7 måneder gamle lar mora dem ofte være alene hele dagen. På denne tiden er ungene spesielt utsatt for angrep fra [[hyener]]. Det hender også at mora forlater ungene for godt om hun sulter. De blir avvendt ca. 7-10-måneder gamle, men regnes som avhengig av mora til de blir ca. 16 måneder.