Redigerer Kythira (avsnitt)

=== Moderne tid ===
Da [[Napoléon Bonaparte]] avsluttet republikken Venezia i [[1797]] var Kythira blant de greske øyene som ble lagt inn under det til da mest fjerntliggende [[Frankrikes departementer|franske département]], ''Mer-Égée'' ([[Egeerhavet]]). Øya delte skjebne med andre joniske øyer i de urolige tidene under Napoléon, og er fortsatt regnet som en av dem, men i [[antikken]] ble den regnet som en del av øygruppen [[Kykladene]].

I [[1799]] ble De joniske øyer opprettet som den selvstendige [[Den septinsulære republikk|septinsulære republikk]], formelt underlagt det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]], men beskyttet av [[det russiske keiserdømmet]] som grekerne tilhørte [[den ortodokse kirke]]. I [[1807]] tok [[Frankrike]] De joniske øyer tilbake, men ble forvist av [[Storbritannia]] allerede i [[1809]] som selv tok øyene som deres første protektorater som [[De joniske øyers forente stater]] og beholdt dem for bortimot et halv århundre. De ble styrt av lord høykommisjonær som hadde både utøvende som lovgivende makt. Etter en lang periode med uro hvor britene diskuterte internt om de skulle fortsette å bruke penger på øyene, og endte de opp med å gi dem, inkludert Kythira, til den nye konge av Hellas, [[Georg I av Hellas]], som blant annet var svoger til [[Prince of Wales|prinsen av Wales]].

Den fremste byen på øya, Kythera (eller Khora, «landsbyen») huser de historiske arkivene til Kythera, det største arkivet i De joniske øyer etter [[Korfu]].