Redigerer Kyros den store (avsnitt)

=== Konge og militære kampanjer ===
==== Det mediske rike ====
Da hans far døde i 551 f.Kr. hadde Kyros allerede hatt tronen siden 559 f.Kr., men han var ikke en uavhengig konge. Som sin forgjengere måtte Kyros anerkjenne Medias overherredømme. Astyages, den siste konge av Media og bestefar til Kyros, kan ha styrt over et stort rike, det meste av Levanten, fra grensen av Lydia i vest, og til [[Partia]] og [[Persia]] i øst.

I henhold til Nabonidus-krøniken rettet Astyages et angrep mot Kyros, «konge av Ansan». I henhold til historikeren Herodot er det kjent at Astyages plasserte Harpagus som hærfører av den hæren som skulle erobre Kyros’ rike. Imidlertid kontaktet Harpagus Kyros og oppmuntret ham til å gjøre opprør mot Media før han selv hoppet av sammen med mange av adelen og store deler av hæren. Dette mytteriet er bekreftet av Nabonidus-krøniken. Babylonske tekster antyder at fiendtlighetene raste i minst tre år, 553–550 f.Kr., og at det siste slaget resulterte at Ekbatana ble erobret. I henhold til historikerne Herodot og [[Ktesias fra Knidos|Ktesias]] sparte Kyros livet til Astyages og giftet seg med hans datter Amytis. Dette ekteskapet pasifiserte flere vasaller, inkludert [[Baktria]], Partia og Saka.<ref>Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander''. Eisenbrauns. s. 31–33.</ref> Herodot forteller at Kyros også erobret og underkastet [[Sogdia]], et rike i øst, til sitt under militære kampanjer i 546–539 f.Kr.<ref>Simonin, Antoine (2012): [http://www.ancient.eu/sogdiana/ "Sogdiana], ''Ancient History Encyclopedia''</ref><ref> Nourzhanov, Kirill; Bleuer, Christian (2013): ''Tajikistan: a Political and Social History'', Canberra: Australian National University Press, ISBN 978-1-925021-15-8, s. 12</ref>

Med Astyages satt ut av spill, var alle hans vasaller, inkludert mange av Kyros’ slektninger, nå under hans kommando. Hans onkel [[Arsames av Persia|Arsames]], som hadde vært konge av bystaten Parsa under Media, ville derfor ha oppgitt sin autoritet. Imidlertid synes denne overføringen av makt innenfor slekten å ha gått glatt, og det er sannsynlig at Arsames var fortsatt den formelle guvernør av Parsa under Kyros’ autoritet — mer som en fyrste eller en hertug enn en konge.<ref>Balcer, Jack Martin (1984): [https://books.google.com/?id=KeVtAAAAMAAJ&q=Arsames+loyal+to+Cyrus&dq=Arsames+loyal+to+Cyrus ''Sparda by the bitter sea: imperial interaction in western Anatolia''], Scholars Press, s. 137.</ref> Hans sønn, Hystaspes, som var fetter av Kyros, ble gjort til [[satrap]] (tilsvarende guvernør) av Partia og [[Frygia]]. Kyros hadde således forent de to akamenidekongerikene Persa og Anshan til Persia. Arsames levde til å se at hans sønnesønn Dareios den store bli ''shahanshaj'' ([[sjah]]) av Persia etter at begge sønnene til Kyros var døde.<ref>A. Sh. Sahbazi: "Arsama", ''Encyclopaedia Iranica''.</ref> Kyros' erobring av Media var kun begynnelsen på hans mange kriger.

====Lydia og Anatolia ====
Den nøyaktige dateringen av når [[Lydia]] ble erobret er ukjent, men det må ha skjedd i tiden mellom erobringen av Media (550 f.Kr.) og erobringen av Babylon (539 f.Kr.). Det var tidligere vanlig å oppgi 547 f.Kr. som året for erobringen grunnet en tolkning av Nabonidus-krøniken, men denne tolkningen er ikke lenger opprettholdt.<ref>Rollinger, Robert: [http://www.achemenet.com/ressources/souspresse/annonces/Rollinger-Iran.pdf «The Median ‘Empire’, the End of Urartu and Cyrus's the Great Campaign in 547 B.C.»] (PDF), ''Aachemenet.com''; Lendering, Jona: [http://www.livius.org/men-mh/mermnads/547.html «The End of Lydia: 547?»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/men-mh/mermnads/547.html |date=20130906224122 }}, ''Livius.org''</ref> Lyderne hadde først angrepet [[Akamenidedynastiet]]s by Pteria i [[Kappadokia]]. [[Krøsus]], konge av Lydia, beleiret og erobret byen og la befolkningen i slaveri. I mellomtiden inviterte perserne de greske innbyggerne i [[Jonia]] på østkysten av Anatolia, som var underlagt Lydia, til å gjøre opprør mot lyderne. Oppfordringen ble avvist, og Kyros samlet hæren og marsjerte mot Lydia, økte hæren for hvert sted han passerte på veien. Slaget ved Pteria i 547 f.Kr. endte uavgjort, men begge sider fikk store tap ved slutten av dagen. Krøsus trakk seg tilbake til [[Sardis]] morgenen etter.<ref name="Herodotos_1">Herodotos: [http://classics.mit.edu/Herodotus/history.mb.txt ''The Histories'', Book I, 440 BC.] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Herodotus/history.mb.txt |date=20110629060743 }}</ref>

Mens han var Sardis sendte Krøsus ut bud til hans allierte om sende hjelp til Lydia. Det var imidlertid først mot slutten av vinteren før hans allierte kunne komme. Kyros presset krigen i lydisk territorium og beleiret Krøsus i hans hovedstad Sardis. Kort før det endelige [[slaget ved Thymbra]], ble Kyros rådet av Harpagus om å plassere [[dromedar|dromedarene]] i første linje foran krigerne. De lydiske hestene som ikke var vant til lukten av dromedarene ville bli skremt. Strategien virket og det lydiske kavaleriet ble slått tilbake. Kyros beseiret og tok Krøsus til fange. Hovedstaden Sardis ble okkupert og Lydia ble erobret i 546 f.Kr.<ref name="Herodotos_1"/> I henhold til Herodotos sparte Kyros livet til Krøsus og beholdt ham som en rådgiver, men dette er ikke i samsvar med en del oversettelser av Nabonidus-krøniken som tolket at kongen av Lydia ble drept.<ref> Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/person/croesus/? «Croesus»], ''Livius.org''</ref>

Før Kyros trakk seg tilbake til sin hovedstad ble en lydier ved navn Paktyas gitt tilliten til å ta seg av den sivile administrasjonen og sendte Krøsus’ skatter til Persia. Imidlertid ikke før Kyros hadde reist tilbake leide Paktyas leiesoldater og satte i gang et opprør i Sardis og mot Tabalus, den persiske satrap i Lydia. Med anbefalinger fra Krøsus om at Kyros burde lokke innbyggerne i Lydia med luksus, sendte Kyros en av sine hærførere ved navn [[Mazares]] for å slå ned opprøret, men krevde at Paktyas skulle fanges levende. Ved Mazares’ ankomst flyktet Paktyas til [[Jonia]] hvor han leide flere leiesoldater. Mazares marsjerte mot det greske området og underkastet byene [[Magnesia ved Meander|Magnesia]] og [[Priene]]. Hva som ble Paktyas’ skjebne er ukjent, men etter at han ble tatt til fange ble han antagelig sendt til Kyros og drept etter omfattende [[tortur]].<ref> Wheeler, James Talboys (1855): ''The life and travels of Herodotus'', bind 2, s. 271–274</ref>

Mazares fortsatte erobringen av Anatolia, men døde av en ukjent årsak under krigføringen i Jonia. Kyros sendte Harpagus for å fullføre Mazares’ erobringer av Anatolia. Han erobret [[Lykia]], [[Kilikia]] og [[Fønikia]] lengre sør. Han brukte teknikken ved å bygge jordskanser for å bryte gjennom forsvarsmurene til beleirede byer, en metode som var ukjent for grekerne. Han avsluttet sine erobringer i området i 542 f.Kr. og vendte tilbake til Persia.

==== Det nybabylonske rike ====
[[Fil:Persia-Cyrus2-World3.png|thumb|350px|Akamenideriket under Kyros. Persia ble det største rike verden til da hadde sett.]]

Ved 540 f.Kr. erobret Kyros oldtidsriket [[Elam]] og dets hovedstad [[Susa]].<ref> Tavernier, Jan: [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2004.003-Tavernier.pdf «Some Thoughts in Neo-Elamite Chronology»] (PDF), ''Achemenet.com'', s. 27.</ref> Nabonidus-krøniken nedtegnet at før slagene hadde [[Nabonidus]], den siste konge av [[Det nybabylonske rike]], beordret at kultstatuene fra de omliggende babylonske byene ble fraktet til hovedstaden, noe som antyder at konflikten kan muligens ha begynt vinteren 540 f.Kr.<ref> Kuhrt, Amélie (1982): «Babylonia from Cyrus to Xerxes», i Boardman, John, red. : ''The Cambridge Ancient History: Vol IV – Persia, Greece and the Western Mediterranean'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-22804-2, s. 112–138.</ref> Ved begynnelsen av oktober 539 f.Kr. utkjempet Kyros [[slaget ved Opis]], i eller i nærheten av den strategiske elvebyen [[Opis]] ved [[Tigris]], nord for Babylon. Den babylonske hæren ble slått tilbake, og den 10. oktober ble byen [[Sippar]] tatt, nesten uten motstand fra befolkningen.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus-krøniken, 14] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref> Det er sannsynlig at Kyros gikk i forhandlinger med de babylonske generalene for å oppnå et kompromiss for deres del og således unngå en bevæpnet konfronatasjon.<ref> Tolini, Gauthier: [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2005.003-Tolini.pdf «Quelques éléments concernant la prise de Babylone par Cyrus»] (PDF), ''Achemenet.com'', s. 10. Sitat: «Il est probable que des négociations s'engagèrent alors entre Cyrus et les chefs de l'armée babylonienne pour obtenir une reddition sans recourir à l'affrontement armé.»</ref> Nabonidus oppholdt seg i byen på denne tiden og flyktet snart til hovedstaden Babylon, som han ikke hadde besøkt på årevis.<ref> Harran-stelene H2 og Nabonidus-krøniken (sjuende år) viser at Nabonidus hadde vært i Babylon før 10. oktober 539 f.Kr. ettersom han allerede hadde kommet tilbake fra [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] og hadde deltatt i Akitu av Nissanu 1 (4. april) 539 f.Kr.</ref>

To dager senere, den 12. oktober<ref> Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire''. Winona Lake: Eisenbrauns, s. 41</ref> (proleptisk [[Den gregorianske kalenderen|gregoriansk kalender]]) gikk Gobryas’ hær inn i Babylon, igjen uten større motstand, og tok Nabonidus til fange.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus Chronicle, 15–16] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref> Herodotos forklarte at for å gjennomføre dette benyttet perserne et basseng som var blitt utgravd tidligere av den babylonske dronning [[Nitokris]] for å beskytte Babylon mot angrep fra Media. Elven [[Eufrat]] ble ledet inn i en kanal slik at vannivået sank «til midten av manns lår», noe som gjorde det mulig for angriperne å marsjere direkte gjennom elven og inn i byen i løpet av natten.<ref> Potts, Daniel (1996): [https://books.google.com/?id=OdZS9gBu4KwC&pg=PA23&dq=Cyrus+babylon+diverted+the+Euphrates+river+into+a+canal#v=onepage&q&f=false ''Mesopotamian civilization: the material foundations''], Cornell University Press, ISBN 978-0-8014-3339-9, s. 22–23.</ref> Den 29. oktober ankom Kyros selv Babylon og bevitnet arrestasjonen av Nabonidus.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus Chronicle, 18] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref>

Før Kyros’ invasjon av Babylon hadde det nybabylonske riket selv erobret mange riker. I tillegg til Babylonia selv underla Kyros antagelig dets vasallstater til sitt rike, blant annet [[Oldtidens Syria|Syria]], [[Judea]] og [[Tayma]] på [[den arabiske halvøy]], men det er ingen direkte bevis for dette.<ref> Dandamaev, M.A.: «Cyrus II», ''Encyclopaedia Iranica''; Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander'', Eisenbrauns, s. 44–49.</ref>

Etter at Babylon ble tatt utropte Kyros seg som «konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad, konge av verdens fire hjørner» som fastslått i den berømte [[Kyrossylinderen]], en inskripsjon deponert i fundamentene til tempelet i [[Esagila]] som var dedisert til den fremste babylonske gud [[Marduk]]. Teksten i sylinderen fordømte Nabonidus som ugudelig og framstiller den seierrike Kyros som behaget guden [[Marduk]]. Teksten beskrev hvordan Kyros forbedret livene til borgerne av Babylonia, sendte tilbake folk som hadde blitt fortrengt fra sitt opprinnelige bosted, og restaurerte templer og helligdommer. Selv om sylinderen også har blitt framstilt som en form for lovverk for [[menneskerettigheter]], har historikere generelt framstilt teksten i en kontekst av en langvarig tradisjon i Mesopotamia hvor nye herskere begynner sine herskerperiode med erklæringer om reformer.<ref> [https://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/me/c/cyrus_cylinder.aspx «The Cyrus Cylinder»], ''Britishmuseum.org''</ref>

Kyros den stores besittelser utgjorde det største rike som verden til da hadde sett.<ref name="Kuhrt_647"/> Mot slutten av Kyros' tid som hersker strakte [[Akamenidedynastiet|Akamenideriket]] seg fra Anatolia i vest til [[Indus]]elven i øst.<ref>Dandamaev, M.A.: «Cyrus II» i ''Encyclopaedia Iranica''.</ref>