Redigerer Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså (avsnitt)

=== Uttak og verktøy ===
[[Fil:Millstone quarry and finished millstones at Hestgarden by Saksenvik.jpg|mini|Kvernberget i Hestgarden med tydelige sirkulære fordypninger etter at kvernsteinsemnene er tatt ut. Her ser en merker etter de små kilemerkene i periferien av fordypningene som ble benyttet for å løsne emnet fra berget. Emnene er tatt ut så nært inntil hverandre at en skulle unngå at hver eneste stein trenger en hel grop rundt.]]

I Saksenvika har kvernsteinen blitt hugd ut ved at det ble hugget en rundt grop rundt kvernsteinemnet.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}} Den ene veggen i denne gropen eller kanalen blir sidekanten til kvernsteinen. Etter uttak av mange kvernsteiner blir det stående igjen mange slike runde groper i berget. Disse blir så hugget helt vekk for å gjøre bergoverflaten klar til uttak av nye kvernemner.{{Sfn|Løland|2018|s=22–24}} Teknikken med å hugge en kanal rundt emnet som skal tas ut er ikke spesiell for uttak av kvernstein, men har vært benyttet rundt om i hele verden i mange tusen år for å ta ut steinemner.{{Sfn|Løland|2018|s=22–24}} 

Ett og ett kvernsteinemne ble løsnet ved at det ble hugget inn kiler for å løsne det fra berget. Videre bearbeiding kunne dermed skje på stedet eller nede på gårdene. Denne arbeidsprosessen har fordelen med at det blir mindre avfall enn om det var tatt ut store flak fra berget. Denne måten å ta ut emner på gir tydelige runde spor og merker etter meisler i berget, som i dag er tydelige for besøkende. Noen steder står det også igjen hele kvernsteiner, det er store avfallshauger, samt hele og knuste emner til kvernstein som ligger igjen. De emnene som tilsynelatende er brukbare og ligger igjen er enten av en kvalitet som gjør dem uegnet til bruk som kvernsteiner eller har skader.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}}

På Setså var arbeidsprosessen forskjellig fra Saksenvika. Her ble store blokker ble løsnet fra berget og deretter bearbeidet. Ved at store blokker ble tatt ut for deretter å hugge ut kvernsteiner, ble avfallsmengden her mye større. En tror at årsaken til forskjellige teknikker på de to stedene har sammenheng med at fallet på lagene (foliasjon) i berget er ulik. Fallet er mot steinhuggeren i Saksenvika, mens skrår vekk fra huggeren på Setså. En annen mulighet er at bruddene var aktive i forskjellige tidsepoker.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}}