Redigerer Kunsthistorie (avsnitt)

=== Wienskolen ===
* ''Se hovedartikkel, [[Wienskolen i kunsthistorie]]''

Samtidig med Wölfflins karriere ble en betydelig retning eller skole av kunsthistorisk tanker utviklet ved [[Universitetet i Wien]]. Den første generasjonen fra Wienskolen var dominert av [[Alois Riegl]] og [[Franz Wickhoff]], begge elever av [[Moritz Thausing]], og ble karakterisert av en tendens til revurdere neglisjerte eller forsømte perioder i kunsthistorien. Riegl og Wickhoff skrev omfattende om kunsten i den sene antikken, som før dem hadde blitt sett på som en periode med nedgang fra det klassiske ideal. Riegl bidro også til en revurdering av barokken.

Den neste generasjonen av professorer ved Wienskolen omfattet [[Max Dvořák]], Julius von Schlosser, Hans Tietze, Karl Maria Swoboda, og [[Josef Strzygowski]]. En rekke av de mest kjente kunsthistorikere fra [[1900-tallet]], inkludert [[Ernst Gombrich]], mottok sine akademiske grader i [[Wien]] på denne tiden.

Imidlertid er begrepet «Den andre Wienskolen» (eller «Den nye Wienskolen») vanligvis reservert for den påfølgende generasjonen av forskere i Wien, innbefattet [[Hans Sedlmayr]], Otto Pächt, og Guido Kaschnitz von Weinberg. Disse forskerne begynte på [[1930-tallet]] å vende tilbake til arbeidet til den første generasjonen, spesielt til Riegl og hans konsept ''kunstviljen'' (''kunstwollen''), og forsøkte å utvikle den til en komplett og moden kunsthistorisk metodelære. Særlig Sedlmayr avviste den minutiøse studiet av [[ikonografi]], patroner og kunder, og andre tilnærminger som var grunnet i en historisk kontekst, og han foretrakk isteden å konsentrere seg om kunstverkenes estetiske kvaliteter. Som et resultat fikk Den andre Wienskolen et omdømme for uinnskrenket og upålitelig [[formalisme]], og ble videre farget av Sedlmayrs åpenbare [[rasisme]] og medlemskap i [[NSDAP|det nazistiske partiet]]. Dette siste var på ingen måte delt av alle de andre medlemmene av skolen; eksempelvis Pächt var [[jøde]] og ble tvunget til å forlate Wien på 1930-tallet grunnet [[nazismen]]s ekstreme intoleranse.