Redigerer Kulturpsykologi (avsnitt)

==Kulturelle modeller==
«En måte vi organiserer og forstår vår sosiale verden på er gjennom bruk av kulturelle modeller eller kulturelt formete kart. Kulturelle modeller er bygget opp av kulturelt avledet ideer og praksis som er nedfelt, vedtatt og innstiftet i hverdagen». Kulturpsykologer utvikler modeller for å kategorisere kulturelle fenomener<ref name="Fryberg">Fryberg, S.A., & Markus, H.R. (2007). Cultural models of education in American Indian, Asian America, and European American contexts. Social Psychology of Education, 10, 1381-2890. {{DOI|10.1007%2Fs11218-007-9017-z}}</ref>.

===4 jeg-kultursyklus===
4-jegkulturmodellen ble utviklet av Hazel Rose Markus og Benedicte Conner i sin bok «Clash! 8 Cultural Conflicts That Make Us Who We Are» (Sammenstøt! 8 kulturkonflikter som gjør oss til den vi er). Markus og Conner viser til gjensidig konstituerende naturer til kultur og individ som en «kulturell syklus». Den kulturelle syklusen består av fire lag av kulturell påvirkning som bidrar til å forklare samspillet mellom seg selv og kultur<ref name=":20">Markus, H. R., & Conner, A. C. (2013). Clash! Eight Cultural Conflicts that Make Us Who We Are. New York: Penguin (Hudson Street Press).</ref>.

====Individet====
Det første laget, «jeg-et», dreier seg om hvordan et individ tenker og uttrykker seg. Studier viser at i USA har enkeltpersoner større sjanse for å tenke på seg selv som «uavhengig», «lik» og «individualistisk». Individer har egenskaper som er konsistente på tvers av tid og situasjon. Når amerikanere bli bedt om å beskrive seg selv er det mer sannsynlig at de bruker adjektiver for å beskrive sine personligheter som «energisk», «vennlig» eller «hardtarbeidende». I Japan har studier vist at individer har større sjanse for å tenke på seg selv som «forpliktet av samfunnet», «avhengig av hverandre» og «hensynsfull». «Selvet er tilpasningsdyktig til situasjonen. Japanske individer har derfor større sannsynlighet for å beskrive seg selv i forhold til andre, for eksempel ‘Jeg prøver ikke å uroe noen’ eller ‘Jeg er en far, en sønn og en bror’»<ref name=":21">Heine, S. (2011). Cultural Psychology. San Francisco: W. W. Norton & Co.</ref>.

====Samhandling====
Samhandling med andre mennesker og menneskelige produkter forsterker kulturell atferd på daglig basis. Historier, sanger, arkitektur og reklame er alle metoder for samhandling som leder individer i en kultur for å fremme bestemte verdier og lære enkeltpersoner hvordan de skal oppføre seg<ref name=":20" />. I Japan, for eksempel, har røyking-forbudt-skilt vektlagt påvirkningen røyking har på andre ved å illustrere området røyken kan påvirke folk omkring. I USA fokuserer røyking-forbudt-skilt på individuell handling ved å rett og slett si «Røyking forbudt». Disse skiltene reflekterer underliggende kulturelle normer og verdier og når folk ser dem, oppfordres de til å oppføre seg i samsvar med de større kulturelle verdiene.

====Institusjoner====
Det neste laget av kulturen består av de institusjonene der daglig samhandling finner sted. Institusjoner bestemmer og håndhever regler for et samfunn og inkluderer rettssystemet, styresmaktene, og økonomiske, vitenskapelige og religiøse institusjoner. Institusjoner oppmuntrer til bestemte praksiser og menneskelige produkter, mens de motarbeider andre. I japanske barnehager lærer barn om viktige kulturelle verdier som gruppearbeid, gruppeharmoni og samarbeid. Under «månedlig bursdagsfeiring» feirer for eksempel klassen alle barn som har bursdag den aktuelle måneden. Denne institusjonelle praksisen understreker betydningen av gruppen som overordnet enkeltpersonen. I amerikanske barnehager lærer barn sin egenverdi når de feirer sine bursdager én etter én, noe som opprettholder den kulturelle verdien av å være unik og individualisme. Hverdagens institusjonelle praksiser som klasseroms bursdagsfeiring utbrer fremtredende kulturelle temaer<ref name=":20" /><ref name=":21" />.

===Whitings modell===
Arbeidet til Dr. John Whiting og Dr. Beatrice Blyth Whiting er anerkjent og respektert innenfor psykologien og antropologien. Paret har sammen med sine studenter ved Harvard University utviklet «Whitings modell» for barns utvikling i løpet av 1970- og 1980-årene som setter et spesielt fokus på hvordan kultur påvirker utvikling<ref name="Worthman">Worthman, C. M. (2010). “The Ecology of Human Development: Evolving Models for Cultural Psychology.” Journal of Cross-Cultural Psychology 41: 546-562. {{DOI| 10.1177/0022022110362627}}</ref>.

Paret Whitings innførte begrepet «kulturelle læringsmiljø» for å beskrive omgivelsene som påvirker et barn i utvikling<ref name="edwards">Edwards, Carolyn P. and Bloch, M. (2010). "[http://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1500&context=psychfacpub The Whitings’ Concepts of Culture and How They Have Fared in Contemporary Psychology and Anthropology]." Faculty Publications, Department of Psychology.Paper 501.</ref>. Beatrice Whiting definerte et barns miljømessige kontekst som «preget av en aktivitet som pågår, et fysisk avgrenset rom, en karakteristisk gruppe mennesker og normer for atferd»<ref name="edwards" />. Dette miljøet består av flere lag: Barnets omgivelser (klima, flora og fauna) påvirker storsamfunnets historie (migrasjon, utveksling av materielle goder og oppfinnelser) som resulterer i vedlikeholdssystemer (bosetningsmønster, rettssystemet, sosial kontroll og arbeidsdeling) som danner et kulturelt læringsmiljø. Disse faktorene påvirker lært atferd eller progressive uttrykkssystemer som tar form av religion, magiske forestillinger, ritualer og seremonier, kunst, rekreasjon, spill og lek eller kriminalitet<ref>John W. Berry, Ype H. Poortinga, Marshall H. Segall, Pierre R. Dasen, Cambridge University Press , 1992,Cross-Cultural Psychology: Research and Applications: Second Edition</ref>.

Mange forskere har bygget videre på Whitings modell<ref name="Worthman" /> og modellens innflytelse er tydelig i både moderne psykologi og antropologi. Ifølge en artikkel av Thomas Weisner i Jorunal of Cross-Cultural Psychology «Alle disse [nyere] tilnærminger deler et felles intellektuelt prosjekt: Å ta kultur og kontekst på dypeste alvor i studier av menneskelig utvikling»<ref>Weisner, T.S. (2010). “[http://jcc.sagepub.com/content/41/4/499.full.pdf+html John and Beatrice Whiting’s Contributions to the Cross-Cultural Study of Human Development: Their Values, Goals, Norms, and Practices] {{Wayback|url=http://jcc.sagepub.com/content/41/4/499.full.pdf+html |date=20150613002551 }}.” Journal of Cross-Cultural Psychology 41: 499-509. {{DOI| 10.1177/0022022110362720}}</ref>.