Redigerer Kreon (avsnitt)

=== ''Antigone'' ===
Dramaet ''Antigone'' utdyper den thebanske legende som går før den, og den tar seg opp der ''[[De syv mot Theben]]'' av [[Aiskhylos]] slutter. Fortellingen foregår tidsmessig sist av hans tre skuespill fra Theben, men ble skrevet først. Kreon blitt hersker i Theben. Oidipus’ sønner Eteokles og Polyneikes har først delt makten i Theben ved at de (ifølge Sofokles) skulle regjere ett år hver. Etter at Eteokles hadde styrt i ett år nektet han å gi fra seg makten. Polyneikes samlet en hær og angrep Theben. Angriperne tapte kampen, men begge brødrene ble drept, og Kreon overtok makten som regent for [[Laodamas]], Eteokles’ umyndige sønn.

Thebanerne vant krigen, men begge sønnene til Oidipus ble drept og etterlot Kreon som hersker igjen, og tjente som regent for Laodamas, sønn av Eteokles. Kreon gir Eteokles en fullstendig og hederlig begravelse, men beordrer (under dødsstraff) at Polyneikes’ lik skal stå å råtne på slagmarken som straff for hans forræderi. En slik tilstand av ikke-begravelse ble ansett som et skremmende og forferdelig perspektiv i kulturen i antikkens Hellas. Antigone og Iokaste, som er forlovet med Kreons sønn Haemon, trosser ham ved å begrave broren hennes, og er dømt til å bli gravlagt levende som straff. Antigone forteller Kreon at det er de levendes plikt å begrave de døde, og at hvis et legeme ikke blir begravet, vil den som døde vandre rundt i ingensteds målløst i all evighet. Kreon gir seg til slutt, etter råd fra korlederen (''khoragos''), etter at Tiresias ber ham begrave liket. Men da Kreon ankommer graven der hun skulle begraves, har Antigone allerede hengt seg selv i stedet for å bli begravet levende. Sønnen hans, Haimon, truer ham og prøver å drepe ham, men ender opp med å ta sitt eget liv.<ref>''Antigone'', linje 1360.</ref>