Redigerer
Krag-Jørgensen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Svakheter == === Treffpunktsendring === Alle låsemekanismene i glidekassen til Krag ligger i klokke tre- til seks-posisjon, og er dermed anbragt asymmetrisk. Dette gjør låsmekanismen noe svakere og mer utsatt for treffpunktsendring. Den dedikerte låseklakken er plassert fremme på sluttstykkehodet, og i tillegg er det en ekstra låseklakk langsgående sluttstykket. Med sluttstykket i låst posisjon vil hoved-låseklakken være posisjonert på undersiden klokka seks, og den ekstra låseklakken på høyre side i litt over klokka tre-posisjon. Vinkelen mellom de to låseklakkene er faktisk under 90[[Grad (vinkel)|°]]. Heverarmen fungerer som i likhet på de fleste andre sylinderlåsrifler som en ekstra sikkerhet, men også denne ligger på linje med den langsgående låseklakken. Med Krag ble det ofte observert at treffpunktet ble flyttet til venstre og opp dersom man skjøt ute i regnvær slik at gevær og ammunisjon ble vått, eller dersom det var olje i kammeret. Problemet var erfaringsmessig størst med frittliggende, tunge (tykke) løp som ble brukt til konkurranseskyting.<ref name=":1" /> Fenomenet skyldes at mindre friksjon mellom den avfyrte patronen og kammeret gjør at mer av kraften fra rekylen går mot sluttstykkehodet, som da vrir seg til siden. Med tørt kammer og tørr patron vil det være god friksjon mot kammerveggene og fenomenet er knapt merkbart. Treffpunktsendring grunnet endret kammerfriksjon kan også observeres på rifler med symmetrisk låsing dersom låseklakkene ikke griper likt, men er mer tydelig på Krag grunnet den asymmetriske låsingen uten festepunkt på venstre side. Treffpunktendringen ved våt eller oljet ammunisjon er minst hos Krag rifler med tynne [[Pipe (våpen)|militærpiper]], og enda mindre med løpsbånd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Krag Jørgensen del 2|url=https://www.youtube.com/watch?v=L4bEp1rmBic|dato=2021-01-07|etternavn=Birgers våpenrom|besøksdato=2024-11-06}}</ref> Sportsskyttere oppnådde svært god presisjon med oppbygde Krag-Jørgensen banerifler, og fant stadig nye måter å forbedre presisjonen på. Det ble oppdaget at dersom all påkjenning under avfyring lå på fremre låseklakk, da ble riflen mer presis og samlet bedre. Låskassen fikk fjernet gods slik at bakre låseklakk ikke lå an mot låseflaten. Skyting med én låseklakk førte over tid til at låskassen strekte seg, og at bakre låseklakk igjen fikk anlegg mot låskassen. Dette oppdaget skytterne ved at de fikk dårligere presisjon, og måtte igjen slipe bort gods fra låskassen. Denne praksisen er én av grunnene til at redusert ladning tilrås brukt i Krag-Jørgensen. === Magasinmating === For at matingen i det innvendige magasinet skal fungere pålitelig må den totale patronlengden hverken være for kort eller lang. Med korte 6,5x55-patroner (som [[rekruttammunisjon]]) kan man risikere at bare de 2-3 første patronene vil mate, mens resten vil stå fast på skrå i magasinet. For lange patroner vil derimot subbe i forkanten av magasinet slik at tilbringerfjæren ikke klarer å føre patronen inn i kammeret. === Moderne ammunisjon === Det er generelt ikke anbefalt å skyte hvilken som helst moderne 6,5x55-ammunisjon i Krag, og det finnes egnet ferdigammunisjon å få kjøpt som trygt kan brukes i Krag og ofte bruker tyngre kuler og tregere krutt. Selv om den statiske styrken til Krag-glidekassen er kraftig nok til å stå imot kraftige ladninger, kan glidekassen over tid bli [[Utmatting|utmattet]] og det kan oppstå sprekker på spesielt to utsatte punkter. Det ene utsatte punktet er et utstikk som hjelpefjæren til utdrageren trykker mot. Dette utstikket finnes både på Kongsberg- og Steyr-kasser, men ble tatt bort på Kongsberg M1912 karabinkassene. Det andre utsatte stedet er det skarpe hjørnet på Kongsberg-kassene, hvor Steyr-kassene har en mer stressavlastende radius. Denne radiusen ble etterhvert kopiert på Kongsberg sine senere glidekasser. Med dagens kunnskap om utmatting samt erfaring fra bruk med Krag uten hjelpefjær, kunne glidekassene med enkle grep vært produsert på en måte som ville redusert spenningskonsentrasjonene og dermed økt levetiden mot [[utmatting]]. I tillegg har mange av geværene blitt skutt med utallige skudd over flere år med konkurranseskyting, og tilstanden kan ofte være uklar med mindre en børsemaker har vurdert riflen. Farene for utmatting og slitasje har ført til at kraftige ladninger som kan brukes i [[Mauser]] [[Karabiner 98k|98]]/ Kongsberg M67 og mer moderne våpen ikke anbefales benyttet i Krag-Jørgensen. === Trykkstandard på ammunisjon === Opprinnelig var standard militærladning for [[6,5 × 55 mm]] satt til 2,36 gram krutt, 10,1 gram prosjektil og totallengde på 80 mm for hele patronen. Dette gav v25=700m/s ±10m/s og gasstrykk opptil 3500 atmosfærer (3550 bar) med skytebomullskrutt, og 3200 atmosfærer (3240 bar) med Ballistit-krutt<ref>{{Kilde bok|url=https://www.kvf.no/doc/reglement/Beskrivelse-m1894-1904.pdf|tittel=Beskrivelse af det 6.5 mm. gevær model 1894. System Krag-Jørgensen.|utgiver=Grøndahl & Søns bogtrykkeri|år=1904|utgivelsessted=Kristiania|side=49|kapittel=C. Ammunitionen.|kapittel-url=https://www.kvf.no/doc/reglement/Beskrivelse-m1894-1904.pdf}}</ref>. Krag-Jørgensen riflene ble blant annet kvalitetssikret ved å skyte overtrykkspatroner på 5000 atmosfærer (5070 bar) både ved [[Kongsberg Våpenfabrikk|Kongsberg]] og [[Steyr Arms|Steyr]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske Militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|side=366}}</ref> Denne overtrykkstesten ble ansett a ha unødvendig høyt trykk, og ble senere erstattet men trykktest på 4500 atm. I tillegg ble omtrent 1% av geværene testet med 40 overtrykkspatroner på 4000 atm for å se om kammeret utvidet seg eller at låskassen strekte seg. I etterkrigstiden satte [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker|Raufoss]] og [[Det frivillige Skyttervesen|DFS]] standard arbeidstrykk på 3300 bar for skytterlagsammunisjon for salg. På 60-tallet ble skytterlagstandarden ytterligere redusert til 2800 bar, men skytterboka til [[Det frivillige Skyttervesen|DFS]] tillater fortsatt trykk på opptil 3300 bar i konkurranser<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://issuu.com/dfs.no/docs/skytterboka_2025_v1?fr=xKAE9_21tbQ|tittel=Skytterboka 2025|besøksdato=2024-11-24|språk=en|verk=issuu|arkiv-dato=2024-12-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20241203015027/https://issuu.com/dfs.no/docs/skytterboka_2025_v1?fr=xKAE9_21tbQ|url-status=yes}}</ref>. Grunnen til at skytterlagsammunisjonen ble satt ned til 2800 bar var at Krag-Jørgensen geværene i sirkulasjon begynte å bli gamle og mange hadde slitt ut flerfoldige løp, og var dermed utsatt for metalltretthet. En vesentlig andel banerifler hadde fått slipt vekk gods i bakkant slik at bakre låseklakk ikke hadde anlegg mot låskassen, og fremre låsklakk fikk all påkjenningen. Denne standarden er satt lavt nok til at ammunisjonen er ansett som å være trygg i alle Krag-rifler og sikrer lang levetid fremover, forutsatt at våpenet er i brukbar stand. Jamfør skytterboka skal makstrykk i rekruttammunisjon være 2500 bar, og dermed også ansett som trygg for bruk i Krag<ref name=":0" />. [[Norma Projektilfabrik|Norma]] har tidligere produsert ammunisjon spesifikt for bruk i Krag-Jørgensen geværer, med dette eksplisitt merket på eskene. Norma satt maksimalt gasstrykk til 2950 bar på redusert ammunisjon for bruk i Krag-Jørgensen, og samarbeidet tett med [[Kongsberg Våpenfabrikk]] for komponere trygg ammunisjon<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Ladeboken|etternavn=Lien|fornavn=Jørund|etternavn2=Brevik|fornavn2=Knut|utgiver=Egmont Publishing AS|år=2017|isbn=978-82-7227-284-4|utgave=8.|kapittel=Ladetabeller for rifle}}</ref>. Kongsberg kamret også Krag-Jørgensen i [[8×57 mm|8×57 mm IS]] for privat salg til [[Storviltjakt|storviltjegere]], men over tid viste det seg at vanlig ammunisjon (3900 bar) var for kraftig. Låskassene strekte seg og mekanismene ble slarkete. Derfor lanserte Norma i 1958 den særnorske reduserte patronen 8x57 JS Moderat, etter oppfordring av [[Kongsberg Våpenfabrikk]], 10 år etter lanseringen av [https://www.kvf.no/vaapen.php?type=Rifle&weaponid=RIF0109 Elgrifle M/48].<ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.kvf.no/ammo-8x57JS.php|tittel=Ammunisjon i kaliber 8x57 JS MODERAT|besøksdato=2024-11-24|verk=www.kvf.no}}</ref><gallery> Fil:Eske-65x55-Norma-20skudd-Blyspiss-1.jpg|Eske fra Norma med 20 patroner 6,5 x 55 for Krag-Jørgensen Fil:Eske-8x57JSMODERAT-20skudd-Norma-Hulspiss-1.jpg|Eske fra Norma med 20 patroner 8 x 57 JS Moderat for Krag-Jørgensen. Fil:8x57MODERAT-NORMA-1958.jpg|Lansering av Norma 8 x 57 JS Moderat i 1958. </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon