Redigerer Konspirasjonsteori (avsnitt)

==Konspirasjonsteorienes utspring==

Hendelser som synes å unndra seg fortolkning – for eksempel fordi de faktisk er uforklarlige – kan framprovosere en impuls til å gå hardere inn for å finne en mening, inntil en blir funnet som er i stand til å gi den søkende den nødsagede tilfredshet. Den sosiologiske historikeren Holger Herwig fant dette da han studerte tyske forklaringer på hvorfor den [[2. verdenskrig]] hadde funnet sted:{{Tr}}

:''De hendelser som er viktigst er de som er vanskeligst å begripe fordi de tiltrekker seg den største oppmerksomhet fra mytemakere og sjarlataner.''

Denne normale prosessen kunne la seg avspore gjennom en rekke påvirkninger. På individnivå kan presserende psykologiske behov innvirke på prosessen, og visse av våre tankeverktøy kan påføre oss [[epistemologi|epistemiske]]  ''blindsoner''. På gruppe- eller det sosiologiske nivå kan historiske faktorer gjøre prosessen med å tilordne tilfredsstillende forklaringer mer eller mindre problematisk.{{Tr|synsing}}

Cass Sunstein fremholder at tro på konspirasjonsteorier kan skrive seg fra mangel på relevant informasjon som kan korrigere forestillingene. Når alvorlig hendelse inntreffer er rykter og spekulasjon uunngåelige og de fleste personer er ute av stand basert på egen direkte erfaring å fastslå hvordan ting egentlig skjedde. Noen spekulasjoner fremstår som troverdig blant annet fordi det peker ut noen antatt skyldige og fordi det gir utløp for sinne over det som har skjedd. Personer kan være særlig mottakelige for en konspirasjonsteori dersom den passer med oppfatninger de allerede har. For eksempel var det for mange amerikanere svært vanskelig å forene teorien om at amerikanske myndigheter sto bak 9/11 med eksisterende oppfatninger.<ref name="Sunstein" />

Ulike former for gruppepress kan føre til at ellers skeptiske personer slutter seg til en konspirasjonsteori. Det kan skje ved at personen blir bombardert med informasjon fra personer som allerede støtter teorien. Det kan skje ved at personen gir uttrykk for støtte til teorien (til tross for at vedkommende tviler på den) for å ikke stikke seg ut i gruppen. Dramatiske hendelser som 9/11 kan forsterke gruppepresset i den grad hendelsen lett kan tas til inntekt for konspirasjonsteorien. Spekulasjoner, rykter og konspirasjonsteorier holdes ved like og spres ofte fordi de tjener til å rettferdiggjøre den følelsesmessige reaksjonen på en dramatisk hendelse.<ref name="Sunstein" />

Den amerikanske statsviteren Michael Barkun kaller konspirasjonsteoretikernes særegne tenkemåte for ''conspirationalism''. Ifølge Barkun er denne tenkemåten et fellestrekk ved den bredt sammensatte radikale høyresiden i USA, denne vokste frem særlig i 1990-årene og ble kjent blant annet gjennom [[Oklahoma City-bombingen|Oklahoma City terrorbomben]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Religion, militias and Oklahoma city: The mind of conspiratorialists|publikasjon=Terrorism and Political Violence|doi=10.1080/09546559608427332|url=https://doi.org/10.1080/09546559608427332|dato=1996-03-01|fornavn=Michael|etternavn=Barkun|serie=1|bind=8|sider=50–64|issn=0954-6553|besøksdato=2023-04-09}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Psychology of Terrorism: An Agenda for the 21st Century|publikasjon=Political Psychology|doi=10.1111/0162-895X.00195|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/0162-895X.00195|dato=2000|fornavn=Martha|etternavn=Crenshaw|serie=2|språk=en|bind=21|sider=405–420|issn=0162-895X|besøksdato=2023-04-09}}</ref> Ifølge Barkun har internett og sosiale medier gjort det lettere for marginale ideer og meninger, herunder konspirasjonsteorier, å bli spredd til sentrale deler av offentligheten (engelsk: ''mainstream'').<ref>{{Kilde artikkel|tittel=President Trump and the “Fringe”|publikasjon=Terrorism and Political Violence|doi=10.1080/09546553.2017.1313649|url=https://doi.org/10.1080/09546553.2017.1313649|dato=2017-05-04|fornavn=Michael|etternavn=Barkun|serie=3|bind=29|sider=437–443|issn=0954-6553|besøksdato=2023-04-09}}</ref>

Den amerikanske histoikeren Daniel Pipes kaller den paranoid politiske stilen som vokste frem på 1800-tallet for ''conspiracism''. Ifølge Pipes begynte dette dels med frykt for hemmelige foreninger og dels med interesse for jøder, senere vokste denne forestillingsverdenen til å inkludere statsapparat særlig Storbritannia, USA og Israel. I mellomkrigstiden medvirket konspirasjonstenkning til at [[bolsjevik]]ene kom til makten i Russland og [[NSDAP|nazistene]] i Tyskland.<ref>Pipes, D. (1999). ''Conspiracy: How the paranoid style flourishes and where it comes from.'' Simon and Schuster.</ref>

Konspirasjonsteori har vært et viktig aspekt ved [[antisemittisme]]n i flere hundre år. Etter første verdenskrig fikk konspirasjonsteoretisk antisemittisme særlig sterk innflytelse i Tyskland.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Antisemitism and Conspiracism (kapittel 3.8)|publikasjon=Routledge Handbook of Conspiracy Theories|doi=10.4324/9780429452734|url=https://www.taylorfrancis.com/books/edit/10.4324/9780429452734/routledge-handbook-conspiracy-theories-peter-knight-michael-butter|forfattere=Kjetil Braut Simonsen|redaktør-fornavn=Michael|redaktør-etternavn=Butter|redaktør2-etternavn=Knight|redaktør2-fornavn=Peter}}</ref>

===Psykologisk utspring===
En person som tror på én konspirasjonsteori, vil ofte være en som tror på andre konspirasjonsteorier. Personer som generelt har mindre tillit til andre har også større tendens til å tro på konspirasjonsteorier. Personer som står svakt på arbeidsmarkedet har en større tendens enn andre til å tro på konspirasjonsteorier.<ref>
Ingrid Spilde: [http://www.forskning.no/artikler/2012/april/319830 «Hvem tror på konspirasjonsteorier?»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2012/april/319830 |date=20140220011246 |df=iso }}, ''forskning.no'', 24. april 2012: «Mennesker som er tilhengere av én konspirasjonsteori har en større tendens til å også tro på andre teorier, selv om det ikke er noen logisk eller tematisk sammenheng mellom dem.»</ref><ref>Goertzel, T. (1994). Belief in conspiracy theories. ''Political Psychology,'' 15(4):731-742.</ref> Personer med evne og tendens til analytisk tenkning tror i mindre grad enn andre på konspirasjonsteorier. Personer som tror på konspirasjonsteorier deltar i mindre grad i politikk, er skeptiske til vaksiner, og er mindre tilbøyelige til å legge om til en sunnere livsstil.  Personer som tror på konspirasjonsteorier har tendens til mer risikabel seksuellatferd, er mindre grad tilhengere av egalitære verdier, er mer rasistiske og er tilbøyelige til å støtte eller bruke vold politisk<ref>
{{Kilde artikkel|tittel=Analytic thinking reduces belief in conspiracy theories|publikasjon=Cognition|doi=10.1016/j.cognition.2014.08.006|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0010027714001632|dato=2014-12-01|forfattere=|fornavn=Viren|etternavn=Swami|etternavn2=Voracek|fornavn2=Martin|etternavn3=Stieger|fornavn3=Stefan|etternavn4=Tran|fornavn4=Ulrich S.|etternavn5=Furnham|fornavn5=Adrian|via=|serie=3|bind=133|hefte=|sider=572–585|issn=0010-0277|besøksdato=2019-11-05|sitat=Belief in conspiracy theories has been associated with a range of negative health, civic, and social outcomes, requiring reliable methods of reducing such belief. Thinking dispositions have been highlighted as one possible factor associated with belief in conspiracy theories, but actual relationships have only been infrequently studied. In Study 1, we examined associations between belief in conspiracy theories and a range of measures of thinking dispositions in a British sample (N = 990). Results indicated that a stronger belief in conspiracy theories was significantly associated with lower analytic thinking and open-mindedness and greater intuitive thinking. In Studies 2–4, we examined the causational role played by analytic thinking in relation to conspiracist ideation. In Study 2 (N = 112), we showed that a verbal fluency task that elicited analytic thinking reduced belief in conspiracy theories. In Study 3 (N = 189), we found that an alternative method of eliciting analytic thinking, which related to cognitive disfluency, was effective at reducing conspiracist ideation in a student sample. In Study 4, we replicated the results of Study 3 among a general population sample (N = 140) in relation to generic conspiracist ideation and belief in conspiracy theories about the July 7, 2005, bombings in London. Our results highlight the potential utility of supporting attempts to promote analytic thinking as a means of countering the widespread acceptance of conspiracy theories.}}</ref> Personer som tror på en konspirasjonsteori er tilbøyelig å tro på en annen og motstridende konspirasjonsteori, for eksempel at [[prinsesse Diana]] iscenesatt sin egen og at hun ble myrdet: Dette skyldes antakelig at det ikke er troen på den konkrete konspirasjonsteorien i seg selv som er avgjørende, men em underliggende tilbøyelighet til å tro på konspirasjonsteorier generelt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dead and Alive|publikasjon=Social Psychological and Personality Science|doi=10.1177/1948550611434786|url=https://doi.org/10.1177/1948550611434786|dato=2012-01-25|forfattere=|fornavn=Michael J.|etternavn=Wood|etternavn2=Douglas|fornavn2=Karen M.|etternavn3=Sutton|fornavn3=Robbie M.|via=|serie=6|språk=en-US|bind=3|hefte=|sider=767–773|issn=1948-5506|besøksdato=2019-11-05|sitat=Conspiracy theories can form a monological belief system: A self-sustaining worldview comprised of a network of mutually supportive beliefs. The present research shows that even mutually incompatible conspiracy theories are positively correlated in endorsement. In Study 1 (n = 137), the more participants believed that Princess Diana faked her own death, the more they believed that she was murdered. In Study 2 (n = 102), the more participants believed that Osama Bin Laden was already dead when U.S. special forces raided his compound in Pakistan, the more they believed he is still alive. Hierarchical regression models showed that mutually incompatible conspiracy theories are positively associated because both are associated with the view that the authorities are engaged in a cover-up (Study 2). The monological nature of conspiracy belief appears to be driven not by conspiracy theories directly supporting one another but by broader beliefs supporting conspiracy theories in general.}}</ref>

I USA omfavnet omtrent halvparten av befolkningen minst en konspirasjonsteori og konspirasjonsteorier følger ofte ideologiske skillelinjer. Politisk liberale (demokrater) og konservative hadde like stort tendens til å tro på konspirasjonsteorier, mens konservative hadde mye større tendens til å tro på politiske/ideologiske konspirasjonsteorier. Personer med kort utdanning hadde større tendens til å tro på konspirasjonsteorier.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Conspiracy Theories and the Paranoid Style(s) of Mass Opinion|publikasjon=American Journal of Political Science|doi=10.1111/ajps.12084|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/ajps.12084|dato=2014|forfattere=|fornavn=J. Eric|etternavn=Oliver|etternavn2=Wood|fornavn2=Thomas J.|via=|serie=4|språk=en|bind=58|hefte=|sider=952–966|issn=1540-5907|besøksdato=2019-11-05|sitat=Although conspiracy theories have long been a staple of American political culture, no research has systematically examined the nature of their support in the mass public. Using four nationally representative surveys, sampled between 2006 and 2011, we find that half of the American public consistently endorses at least one conspiracy theory and that many popular conspiracy theories are differentiated along ideological and anomic dimensions. In contrast with many theoretical speculations, we do not find conspiracism to be a product of greater authoritarianism, ignorance, or political conservatism. Rather, the likelihood of supporting conspiracy theories is strongly predicted by a willingness to believe in other unseen, intentional forces and an attraction to Manichean narratives. These findings both demonstrate the widespread allure of conspiracy theories as political explanations and offer new perspectives on the forces that shape mass opinion and American political culture. … Self‐described liberals score over one point lower, on average, on the ideological conspiracy scale than self‐described conservatives.}}</ref> En kartlegging i 2004 viste at nær 50 % av innbyggerne i [[New York City]] trodde at amerikanske myndigheter visste om [[terrorangrepet 11. september 2001]] på forhånd, i 2006 viste en kartlegging at 36 % mente at føderale tjenestemenn enten medvirket til angrepet eller unnlot å hindre det.<ref name="Sunstein">{{Kilde artikkel|tittel=Conspiracy Theories: Causes and Cures|publikasjon=Journal of Political Philosophy|doi=10.1111/j.1467-9760.2008.00325.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1467-9760.2008.00325.x|dato=2009|forfattere=|fornavn=Cass R.|etternavn=Sunstein|etternavn2=Vermeule|fornavn2=Adrian|via=|serie=2|språk=en|bind=17|hefte=|sider=202–227|issn=1467-9760|besøksdato=2019-11-05|sitat=“THE truth is out there”: conspiracy theories are all around us. In August 2004, a poll by Zogby International showed that 49 percent of New York City residents, with a margin of error of 3.5 percent, believed that officials of the U.S. government “knew in advance that attacks were planned on or around September 11, 2001, and that they consciously failed to act.” In a Scripps‐Howard Poll in 2006, some 36 percent of respondents assented to the claim that “federal officials either participated in the attacks on the World Trade Center or took no action to stop them.” Sixteen percent said that it was either very likely or somewhat likely that “the collapse of the twin towers in New York was aided by explosives secretly planted in the two buildings.”}}</ref> Flere tiår etter drapet på John F. Kennedy mente 60 til 80 % av amerikanerne at han ble offer for en sammensvergelse og at myndighetene skjulte sannheten.<ref name="Uscinski" />{{rp|5}}

Psykologer tror at søket etter meningsgivende særtrekk er et viktig element i konspirasjonisme og i utviklingen av konspirasjonsteorier. Den driften alene kan være sterk nok til å lede til den første formuleringen av selve ideen. Når tanken først er tenkt vil [[bekreftelsesbias|bekreftelsestendensen]] og unngåelse av [[kognitiv dissonans]] kunne forsterke troen. I en sammenheng hvor en konspirasjonsteori har blitt populær blant en sosial gruppe kan [[Gruppetenkning|gruppeforsterkning]] spille en tilsvarende stor rolle.{{Tr}}

Forskning publisert i 2022 (basert på undersøkelse blant 100.000 personer i 26 land) tyder på at personer som føler de ikke får den politiske makten de mener de fortjener er mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier, dette kan ha med tap av kontroll å gjøre. Grupper som taper politiske valg har større tendens til å tro på konspirasjonsteorier. En konspirasjonsteori skyver ansvar over på andre enn en selv noe som kan  lette ubehaget ved å miste kontroll og innflytelse. Konspirasjonsteorier er ifølge studien mest utbredt på de politiske ytterfløyene. I Sentral-Europa og Vest-Europa er konspirasjonsteorier mest utbredt på høyresiden, mens i Sør-Europa er det vanligere på venstresiden. Konspirasjonsteorier er vanligere blant personer med lite utdanning noe som kan ha sammenheng med at konspirasjonsteorier tilbyr enkle forklaringer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/stor-europeisk-studie_-dette-har-konspirasjonsteoretikere-ofte-til-felles-1.15826781|tittel=Dette har konspirasjonsteoretikere ofte til felles|besøksdato=2022-01-30|dato=2022-01-29|fornavn=Julie Haugen|etternavn=Egge|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Conspiracy mentality and political orientation across 26 countries|publikasjon=Nature Human Behaviour|doi=10.1038/s41562-021-01258-7|url=https://www.nature.com/articles/s41562-021-01258-7|dato=2022-01-17|fornavn=Roland|etternavn=Imhoff|etternavn2=Zimmer|fornavn2=Felix|etternavn3=Klein|fornavn3=Olivier|etternavn4=António|fornavn4=João H. C.|etternavn5=Babinska|fornavn5=Maria|etternavn6=Bangerter|fornavn6=Adrian|etternavn7=Bilewicz|fornavn7=Michal|etternavn8=Blanuša|fornavn8=Nebojša|etternavn9=Bovan|fornavn9=Kosta|språk=en|sider=1–12|issn=2397-3374|besøksdato=2022-01-30|sitat=We conclude that conspiracy mentality is associated with extreme left- and especially extreme right-wing beliefs, and that this non-linear relation may be strengthened by, but is not reducible to, deprivation of political control.}}</ref> Joseph E. Uscinski og Joseph M. Parent argumenterer for at konspirasjonsteorier kan være reaksjon på opplevelse av tap, trussel eller utestengelse (''conspiracy theories are for losers'').<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Conspiracy Theories Are for Losers|url=https://oxford.universitypressscholarship.com/10.1093/acprof:oso/9780199351800.001.0001/acprof-9780199351800-chapter-6|utgiver=Oxford University Press|oppslagsverk=American Conspiracy Theories|dato=2014|besøksdato=2022-01-30|isbn=978-0-19-935180-0|doi=10.1093/acprof:oso/9780199351800.001.0001/acprof-9780199351800-chapter-6|fornavn=Joseph E.|etternavn=Uscinski|url-status=død}}</ref>

[[Evolusjonspsykologi]] kan også spille en betydningsfull rolle. Paranoide tendenser er forbundet med et dyrs evne til å gjenkjenne farer. Høyerestående dyr prøver å konstruere tankemodeller for såvel rivaler som rovdyr for å bli i stand til å lese deres skjulte hensikter og forutse dere fremtidige adferd. En slik evne er ekstremt verdifull til å registrere og unngå farer i et dyresamfunn. Dersom denne fareoppfattelsesevnen skulle begynne å gi falske utslag, eller utløses av ufarlige hendelser, eller på andre måter bli patologisk, blir resultatet paranoide vrangforestillinger. En konspirasjonsteoretiker ser farer over alt, og kan ganske enkelt være offer for en feil oppstått i en verdifull og evolusjonsmessig gammel naturlig evne.{{Tr}}

====Erkjennelsesteoretisk slagside====
Det er mulig at enkelte grunnleggende menneskelige [[epistemologi|epistemiske]] tilbøyeligheter blir projisert på det materialet som granskes. Ifølge en undersøkelse anvender mennesker en «tommelfingerregel» der vi forventer at en betydelig hendelse skal ha en betydelig årsak.<ref>«[http://www.bps.org.uk/media-centre/press-releases/releases$/annual-conferences-1999-2004/who-shot-the-president$.cfm Who shot the president?] {{Wayback|url=http://www.bps.org.uk/media-centre/press-releases/releases$/annual-conferences-1999-2004/who-shot-the-president$.cfm |date=20060614060845 }},» The British Psychological Society , 18. mars 2003 (aksessert 7. juni 2005).</ref> Undersøkelsen bød subjektene fire versjoner av hendelser, der en utenlandsk president (a) var blitt drept i et vellykket attentat, (b) hadde blitt skadet men hadde overlevd, (c) hadde overlevd med skader men døde av hjerteinfarkt på et senere tidspunkt, og (d) var uskadd. Subjekter var betydelig mer tilbøyelige til å anta at en konspirasjon forelå i de «største hendelsene» – der hvor presidenten døde – enn i de andre tilfellene, til tross for at all annen informasjon som ble gitt dem var den samme.

En annen epistemisk «tommelfingerregel» som kan feilanvendes på et mysterium som handler om andre mennesker er [[cui bono]]? (hvem tjener på det.) Denne nysgjerrigheten etter skjulte motiver hos andre mennesker kan enten være en evolusjonær tilegnelse eller et kultivert særtrekk for den menneskelige bevissthet, men uansett hvilket synes dette å være en universell egenskap. Dersom den søkende mangler tilgang til sakens relevante fakta, eller dersom det er strukturelle interesser involvert istedenfor personlige motiver, vil denne måten å søke svar på fort gi falske  konspiratoriske forklaringer på en upersonlig hendelse. Det direkte korollaret til denne epistemiske tilbøyeligheten blant før-vitenskapelige kulturer er tendensen til å forestille seg verden i [[animisme|animistiske]] termer. Livløse objekter eller substanser av viktighet for mennesker er [[fetisjisme|fetisjer]] som antas å inneha godartede eller ondartede ånder.{{Tr}}

====Attribusjonsfeil====
Clarke skriver at konspirasjonsteorier i stor grad baserer på [[fundamental attribusjonsfeil]] ved at hendelser eller fenomener tilskrives de antatte konspirasjonsmakernes intensjoner og planer. Dersom noen for eksempel aksepterer teorien om at [[Elvis Presley]] iscenesatte sin egen død så var Elvis' begravelse bare en konsekvens av hans plan (begravelsen var nødvendig for å gjøre iscenesettelsen komplett) og ikke en konsekvens av at han døde. Ifølge Clarke vil det å forkaste en konspirasjonsteori til fordel for alternativet innebære å forkaste en forklaring knyttet til personenes motiver og egenskaper til fordel for en forklaring knyttet til situasjonsfaktorer og omstendigheter. Konspirasjonsteorier appellerer fordi de tilbyr et samlet helhetlig forklaring på mange forskjellige hendelser, mens forklaring med fokus på situasjoner og omstendigheter fremstår som fragmenterte og lite enhetlige. Den fundamentale attribusjonsfeilen er en utbredt feilkilde eller slagside i menneskelig kognisjon og innebærer en tendens til å forklar hendelser med utgangspunkt i personens egenskaper og undervurderer situasjonen eller omstendigheten personen står i.<ref name="Clarke" />

====Klinisk psykologi====
Hos relativt sjeldne individer kan en tvangspreget trang til å tro, bevise eller gjenfortelle en konspirasjonsteori indikere en eller flere av en rekke vel forståtte psykologiske tilstander, samt andre hypotetiske: [[paranoia]], [[benekting]], [[schizofreni]], [[ond verdensyndrom]].<ref>«[http://www.columbia.edu/~kw96/TopFive.html#Anchor-Media-54000 Top 5 New Diseases: Media Induced Posttraumatic Stress Disorder (MIPTSD)] {{Wayback|url=http://www.columbia.edu/~kw96/TopFive.html#Anchor-Media-54000 |date=20050426081645 }},» ''The New Disease: A Journal of Narrative Pathology'' 2 (2004), (aksessert 7. juni 2005).</ref> Personer med [[narsissistisk personlighet|narsissistisk]] eller [[paranoid personlighetsavvik]] vil lettere slutte seg til konspirasjonsteorier, men konspirasjonsteorier er for utbredt til at personlighetsavvik eller psykiatri i særlig grad kan forklare.<ref name="Sunstein" />

===Sosiopolitisk utspring===
[[Christopher Hitchens]] lar konspirasjonsteoriene representere «demokratiets eksos», eller det uunngåelige resultatet av å la store mengder informasjon sirkulere blant en stor mengde mennesker. Andre sosiale kommentatorer og sosiologer framholder at konspirasjonsteorier blir laget i henhold til variabler som kan endres innenfor et demokratisk (eller annen type) samfunn.

Konspiratoriske årsaker kan være følelsesmessig tilfredsstillende når de stiller hendelser i en moralsk sammenheng som er enkel å begripe. Den som bekjenner seg til teorien er i stand til å tildele moralsk ansvar for en emosjonelt vanskelig hendelse eller situasjon til en klart fattet gruppe av individer. Og det viktigste er at den gruppen ''inkluderer ikke'' den troende. Den troende kan så føle seg unnskyldt for ethvert moralsk eller politisk ansvar for å bøte på en hvilken som helst institusjonell eller samfunnsmessig mangel som kunne være den reelle kilden til dissonansen.

[[Gudmund Hernes]] skriver at en kilde til konspirasjonsteori er en underliggende ide om at det alltid er samme gruppe som står bak alt som er galt i verden. Historisk har blant annet [[Vatikanet]] søttet av jesuittene vært utpekt, senere ble [[bolsjevik]]ene en populær figur i konspirasjonsteorier.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hernes, Gudmund  | utgivelsesår = 1989 | tittel = Klossmajorer og generaltabber | isbn = 8251771625 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016081208163 | side = }}</ref>

Der ansvarsfull adferd forhindres av sosiale forhold, eller ganske enkelt befinner seg utenfor et individs rekkevidde, kan konspirasjonsteorien frambringe den emosjonelle avspenning eller [[avslutning (psykologi)|avslutning]] slike følelsemessige ''utfordringer'' (etter [[Erving Goffman]]) behøver. I likhet med [[moralpanikk]] forekommer konspirasjonsteorier oftere innenfor samfunn som opplever [[fremmedgjøring|sosial isolasjon]] eller politisk maktesløshet.

Mark Fenster fremholder at «bare fordi altomfavnende konspirasjonsteorier er gale betyr ikke det at de ikke har et frø av sannhet i seg. Særlig fokuserer de ideologisk på  strukturelle ulikheter, og utgjør et tilsvar til et samfunn i forvitring og til konsentrasjonen av eierskapet over produksjonsmidlene, som til sammen etterlater det politiske subjektet uten evnen til å bli gjenkjent eller til å kunne gjøre seg gjeldende på den offentlige arena» (1999: 67).

Den moderne varianten av [[anti-semittisme]] blir i [[Britannica 1911]] beskrevet som en konspirasjonsteori som tjener selvforståelsen til det europeiske [[aristokrati]]et, hvis sosiale maktposisjon svant hen i det [[borgerskap]]ets stilling vokste.<ref>«[http://54.1911encyclopedia.org/A/AN/ANTI_SEMITISM.htm Anti-Semitism] {{Wayback|url=http://54.1911encyclopedia.org/A/AN/ANTI_SEMITISM.htm |date=20060523153700 }},» 1911 Online Encyclopedia, (aksessert 7. juni 2005).</ref>

Personer med populistisk orientering stoler mindre på vitenskapelige og politiske institusjoner og er samtidig mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier om [[koronapandemien]] (ifølge undersøkelse gjort i Østerrike i 2020).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From populism to the “plandemic”: why populists believe in COVID-19 conspiracies|publikasjon=Journal of Elections, Public Opinion and Parties|doi=10.1080/17457289.2021.1924730|url=https://doi.org/10.1080/17457289.2021.1924730|dato=2021-05-31|fornavn=Jakob-Moritz|etternavn=Eberl|etternavn2=Huber|fornavn2=Robert A.|etternavn3=Greussing|fornavn3=Esther|serie=sup1|bind=31|sider=272–284|issn=1745-7289|besøksdato=2021-12-17|sitat=[T]he complex nature of the COVID-19 pandemic makes it an ideal playground for populists’ opposition to scientific and political elites. […] We demonstrate a negative correlation of populist attitudes with both trust in political and scientific institutions, which, in return, negatively relate to COVID-19 conspiracy beliefs. This results in an overall positive relationship of populist attitudes and conspiracy beliefs that is independent of political ideology.}}</ref> Undersøkelser i USA viser at tilhengere av [[Donald Trump]] er mer skeptiske til vaksiner enn andre deler av befolkningen i landet og at dette skyldes Trump-tilhengernes tendens til å tro på konspirasjonsteorier.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Donald Trump and vaccination: The effect of political identity, conspiracist ideation and presidential tweets on vaccine hesitancy|publikasjon=Journal of Experimental Social Psychology|doi=10.1016/j.jesp.2019.103947|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022103119302628|dato=2020-05-01|fornavn=Matthew J.|etternavn=Hornsey|etternavn2=Finlayson|fornavn2=Matthew|etternavn3=Chatwood|fornavn3=Gabrielle|etternavn4=Begeny|fornavn4=Christopher T.|språk=en|bind=88|sider=103947|issn=0022-1031|besøksdato=2021-12-17}}</ref>

====Polarisering====
Personer med en bestemt oppfatning har en tendens til å innta en mer ekstremt oppfatning når de utveksler synspunkter med meningsfeller, det som kalles [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisering]].<ref name="Sunstein" />

====Konspirasjonsteoretiske forretningsfolk====
Noen konspirasjonsteorier blir laget og spredt av foretaksomme personer som ser seg tjent med at folk tror på teorien. Et eksempel er [[Thierry Meyssan]] som skrev den bestselgende boken ''9/11: The Big Lie'' der det hevdes at eksplosjonen i Pentagon var en rakettangrep som innledet en statskupp ved det militær-industrielle kompleks. Noen konspirasjonsteoretiske forretningsfolk tror selv oppriktig på teorien, andre er motivert av penger, makt eller konspirasjonsteorier som ledd i å nå sosiale/politiske mål.<ref name="Sunstein" />

====Desillusjon====
Sent i det 20. århundre opplevde vestens samfunn i stigende grad en prosess der befolkningen som et hele mistet interesse, affeksjon og forventninger til de tradisjonelle politiske institusjonene. Dalende valgdeltakelse og nedgang i andre nøkkelindikatorer for sosialt engasjement ble bemerket av flere observatører. For et eksempel i særklasse, se [[Robert Putnam|Robert D. Putnams]] [[bowling alene]]-tese. De som mest ble påvirket av denne perioden, den såkalte «[[generasjon X]]», blir kjennetegnet ved sin [[kynisme]] rettet mot tradisjonelle institusjoner og autoriteter, og utgjør et skoleeksempel på sammenhengen for den politiske maktesløsheten som beskrives over.

I den sammenheng vil et gjennomsnittsindivid være tilbøyelig til å være mer isolert fra de typer av nettverk av likesinnede som gir tilgang til vidtfavnende informasjonskilder, og kan instinktivt komme til å mistro enhver uttalelse eller påstand som kommer fra bestemte mennesker, media eller andre autoritetsbærende institusjoner. For enkelte individer kan konsekvensen bli en tendens til å tilordne ansvar for alt dårlig som skjer til den mistrodde autoriteten. For eksempel tilregner en del mennesker angrepene den [[Terrorangrepet 11. september 2001|11. september 2001]] til en sammensvergelse som involverer den amerikanske regjeringen (eller mislikte politikere) istedenfor [[islamsk terrorisme]] knyttet til [[Al-Qaeda]] (se [[Alternative teorier om 11. september]].)

====Medietroper====
Mediekommentatorer bemerker med jevne mellomrom en tendens i nyhetsmedier og i videre kultur til å se hendelser gjennom prismet som utgjøres av enkeltindivider framfor gjennom mer sammensatte strukturelle eller institusjonelle forklaringer.<ref>Ivan Emke, «[http://www.cjc-online.ca/viewarticle.php?id=585&layout=html Agents and Structures: Journalists and the Constraints on aids Coverage] {{Wayback|url=http://www.cjc-online.ca/viewarticle.php?id=585&layout=html |date=20071013120049 }},» ''Canadian Journal of Communication'' 25, nr. 3 (2000), (aksessert 7. juni 2005).</ref> Dersom denne observasjonen viser seg å være dekkende kan det forventes at det publikum som både krever og konsumerer denne vektleggingen selv er mer mottakelig for personlige, [[drama]]tiske beretninger om sosiale fenomener.

En annen, kanskje beslektet, [[trope|medietrope]] er bestrebelsene for å tildele individuelt ansvar for negative hendelser. Media har en tendens til å starte søket etter gjerningspersoner dersom en hendelse skjer som er av så stor viktighet at den holder seg i nyhetsbildet i flere dager. Det har blitt sagt om denne trenden at forestillingen om en hendelig ulykke ikke lenger tillates i en nyhetsmelding.<ref>{{Kilde www
| forfatter=BBC News
| utgivelsesdato=6. september 2005
| tittel= The blame game
| url= http://news.bbc.co.uk/1/hi/magazine/4217024.stm
| besøksdato= 20. mai 2006
}}</ref> På samme vis, dersom dette er en dekkende situasjonsbeskrivelse kan den gjenspeile en virkelig endring i måten medieforbrukeren oppfatter negative hendelser.

Et særlig politisk individ eller en gruppe kan reagere skeptisk eller kynisk på en hendelse eller prosess som ikke passer inn i vedkommendes eksisterende verdensbilde. En [[nynazisme|nynazistisk]] eller en anti-israelsk organisasjon slik som [[Hizbollah]] kan spre utsagn om jødisk innblanding i [[Terrorangrepet 11. september 2001|11. september]] for å innlemme den hendelsen i sin egen politiske virkelighetsfortelling på en måte som samsvarer med dens egne målsettinger.