Redigerer Konsekvenser av global oppvarming for havet (avsnitt)

=== Økosystemer ===
[[Fil:Examples_of_projected_impacts_and_vulnerabilities_associated_with_climate_change.svg|miniatyr|Eksempler på forventede konsekvenser og sårbarhet for fiskerier knyttet til klimaendringer]]

Siden 1950 har en observert at mange marine arter har endret sine geografiske oppholdssteder og sesongavhengige aktiviteteter som følge av varmere hav, endret utbredelse av sjøis og biokjemiske forandringer (''høy konfidens''). Fra ekvator til polene har disse påvirkningene ført til endring av økosystemenes artssammensettning, mengde og [[biomasse]]produksjon. Endret interaksjon mellom arter har gitt kaskaderende innvirking (dominoeffekt) på økosystemenes funksjon (''medium konfidens''). I flere økosystemer skyldes endringene også overfiske (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=12}}

Endringer i havet har påvirket marine økosystemer og økosystemtjenester med forskjellig utslag i forskjellige regioner (''høy konfidens''). Matsikkerhet via fiskeriene er påvirket både positivt og negativt, det samme er kultur og levebrød, samt turisme og fritidsaktiviteter (''medium konfidens''). Påvirkningen av økosystemer gir i neste omgang negative konsekvenser for folks helse og velbehag (''medium konfidens''). Påvirkningen er også negativ for urfolk og lokalsamfunn som er avhengig av fiskeri (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=17–18}}

De siste tiårene (før 2019) har den arktiske netto primærproduksjonen økt i isfrie farvann (''høy konfidens''). Oppblomstring av planteplankton skjer tidligere på året på grunn av mindre is og tilgang på næring, noe som gir forskjellige konsekvenser for marine økosystemer, både negative og positive (''medium konfidens''). Flerer ringvirkninger av klimarelaterte påvirkninger på planteplankton i polare strøk har endret næringskjeder, biodiversitet og fiskeriene (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=12–13}}

Skadelige algeoppblomstringer har økt i omfang og frekvens i kystområder siden 1980-årene. Økningen av skadelige algeoppblomstringer tilskrives økt havtemperatur, marine hetebølger, oksygentap, ''[[eutrofiering]]'' (overgjødsling, blant annet næringstilsig fra elver) og forurensning. Algeoppblomstring har negativ betydning for matsikkerhet, turisme, lokal økonomi og helse (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=18}}

Målinger i årene 1970–2010 viste at på åpent hav har vannet «svært sannsynlig» mistet 0,5–3,3 % oksygen fra overflaten og ned til 1000 meters dybde. Dette oksygentapet skyldes først og fremst økt lagdeling, endret luftutveksling og biokjemiske forandringer.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=10}}

Siden 1920 er nærmere 50 % av alle våtmarker nær kysten gått tapt på grunn av arealbruksendringer, havnivåøkning, oppvarming og ekstremværhendelser (''høy konfidens''). Denne vegetasjonen beskytter kystområder mot uvær og erosjon, samt at den virker som buffer (beskyttelsessone) mot økende havnivå.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=13}}

Havnivåøkning påvirker økosystemer ved kysten ved at habitater reduseres, arter endrer geografisk utbredelse, det blir redusert biodiversitet og funksjonene til økosystemene endres. Påvirkningen forsterkes av menneskelige aktiviteter (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=14}}

Økosystemer nær kysten er påvirket av varmere hav, hetebølger i havet, forsuring, oksygentap, innsig av saltvann og havnivåstigning. I tillegg kommer forskjellige menneskelige påvirkninger på både land og hav (''høy konfidens''). Det er allerede observert påvirkning av utstrekningen av habitater og biodiversitet, økosystemenes funksjon og økosystemtjenester.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=13}}

Korallrev i varme farvann, samt organismer på svaberg med kalkskall som koraller, [[rur]] og muslinger, blir påvirket av ekstreme temperaturer og havforsuring (''høy konfidens''). Marine hetebølger har ført til flere tilfeller av storskala korallblekning og antallet tilfeller er økende (''veldig høy konfidens''). Dette har ført til ødeleggelser av korallrev rundt i hele verden siden 1997. Heling tar lang tid, over 15 år, om de i det hele tatt blir fornyet (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=14}}

Økning av temperaturen i havet fører til endringer i det marine økosystemet. Studien ''A reduction in marine primary productivity driven by rapid warming over the tropical Indian Ocean'' fra 2016 viste en reduksjon av planteplankton i [[Indiahavet]] de siste seksti årene. Om sommeren er den vestlige delen av Indiavhavet oppholdssted for en av de største konsentrasjoner av planteplankton i tropene. Økt oppvarming i Indiahavet fører til lagdeling av vannmassene, noe som hindrer blanding fra den næringsrike øvre delen, hvor det er rikelig med lys til fotosyntesen. Dermed påvirkes primærproduksjonen og næringskjeden i hele området. Hvis den raske oppvarmingen fortsetter, fryktes det at Indiahavet vil bli en «uproduktiv økologisk ørkenen». Den samme studien omhandler også den brå nedgangen av fangstrater av tunfisk i årene 1970–2016. Denne nedgangen er hovedsakelig på grunn av økt industrielt fiske, og oppvarmingen av havet gir et ytterligere stress på fiskeartene. Nedgangen i fiske var på 50–90 %.<ref name="onlinelibrary.wiley.com">{{cite journal |last1=Roxy |first1=M.K. |title=A reduction in marine primary productivity driven by rapid warming over the tropical Indian Ocean | year = 2016 | journal = Geophysical Research Letters | volume = 43 | issue = 2 |pages=826–833 | ref = {{Harvid|Roxy|2016}} | doi=10.1002/2015GL066979|bibcode=2016GeoRL..43..826R |url=https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-01259414/file/Roxy_2016_A_reduction_in.pdf }}</ref>