Redigerer Kongedømmet Galicia og Lodomeria (avsnitt)

== Styre ==
=== Etableringen av landesparlamentet ===
Det galiciske [[landesparlament]]et ''sejm'' ble etablert ved en forfatningsendring i februar 1861. Dette var et [[Ettkammersystem|ettkammerparlament]] med 150 delegater<ref name="britannica">{{Cite book| url=http://books.google.com/books?id=l9I9AQAAMAAJ&pg=PA402&lpg=PA402&dq=diet+of+galicia+and+lodomeria&source=bl&ots=4UzBIRHjl1&sig=az23CdTjc2iL9uGxBAs_68s6s8Q&hl=en&sa=X&ei=J3FDU6mgM8WS0QGF_4GwCg&ved=0CDcQ6AEwAjgK#v=onepage&q=diet%20of%20galicia%20and%20lodomeria&f=false | title=The Encyclopaedia Britannica: A Dictionary of Arts, Sciences, Literature and General Information | publisher=University Press | author=Chrisholm, Hugh | year=1911}}</ref> Alle, bortsett fra ni, ble valgt fra forsamlinger for fire ulike sosiale klasser.<ref name="jedruch" /> Et tilsvarende system ble benyttet for riksrådet for hele det keiserlige, østerrikske [[Cisleithania]] fram til 1907.

=== Fram til 1866 ===
I de første tiårene ble Galicia styrt fast fra [[Wien]] og mange viktige reformer ble gjennomført av et byråkrati bestående av tyskere og germaniserte tsjekkere. Aristokratiet hadde visse garanterte rettigheter, men disse rettighetene ble betydelig omdefinerte. De tidligere [[livegne]] var ikke lenger å anse som gjenstander, men ble rettssubjekter og visse personlige rettigheter, som retten til å gifte seg uten å måtte innhente landeierens tillatelse. Deres arbeiderrettigheter var definerte og begrensede, men de kunne gå fordi landeieren å  fremme sine rettigheter og rettferdighet ved de keiserlige domstolene. Den tidligere østlige «unitære» kirken, med hovedsakelig rutenere som medlemmer, ble døpt til [[Den ukrainske gresk-katolske kirke]] for å likestille den med [[Den katolske kirke|Den romersk-katolske kirken]], og fikk [[presteseminar]]er, og etter hvert en [[metropolitt]], i dag er dette [[storerkebiskopen av Kiev-Halytsj]]. Selv om disse reformene var mislikt av aristokratiet, var de populære blant vanlige folk, både den polske og rutenske. Disse reformene skapte et tilfang av velvilje overfor keiseren, som varte omtrent under hele det østerrikske styret. På sammen tiden trakk imidlertid østerrikerne ut store verdier fra Galicia og skrev ut en stor mengde soldater til sitt militærvesen.

=== Fra 1866, mer selvstyre ===
I 1866 som følge av [[slaget ved Königgrätz]] og det østerrikske nederlaget i [[den østerriksk-prøyssiske krig]], vokste det fram en større intern uro og problemer i [[Østerrikes historie (1804–1867)|det østerrikske keiserrike]]. I et forsøk på å styrke monarkiet, innledet keiser [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef av Østerrike]] forhandlinger med den ungarske adelen for å oppnå et kompromiss for å sikre seg deres støtte. Samtidig ble keiseren rådet til, blant annet av statsminister [[Richard Belcredi]] om å innføre støtte reformer som skapte en mer [[Føderasjon|føderal]] struktur i det store, og svært sammensatte landet, slik at det på denne måten skulle bli bedre å håndtere de ulike nasjonalitetene innen landet. Belcredi fryktet at de andre nasjonalitetene ville bli fremmedgjort dersom det ble tatt for stort hensyn til bare den ungarske adelen, som forlangte å bli likestilt med den tradisjonelle østerrikske eliten.
[[Fil:Sejm Galicyjski.jpg|mini|left|Det galiciske [[landesparlament]]et (sejm) i [[Lviv]]]]
Denne prosessen førte fram til det såkalte ''[[Ausgleich]]''  «kompromisset» i februar [[1867]] som etablerte dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]], og som ble signert av Frans Josef av Østerrike og en ungarsk delegasjon ledet av [[Ferenc Deák]]. Selv om de polske og tsjekkiske planene for å få en egen plass innen den nye føderale strukturen mislykket, førte dette til en jevn prosess mot større liberalisering av det østerrikske styret i Galicia. Representanter for det polske aristokratiet og [[intelligentsia]] henvendte seg til keiseren for større selvstyre for Galicia. Selv om disse kravene ikke umiddelbart ble imøtekommet, ble de i de følgende årene gitt en rekke betydelige innrømmelser i retning av å etablere galicisk selvstyre.

Fra 1873 var Galicia ''de facto'' en selvstyrt provins innen [[Østerrike-Ungarn]] med [[polsk]], og i en mindre grad, [[rutensk]] som offisielle språk. Germaniseringen stoppet opp og sensuren ble avskaffet. Galicia ble regnet som en del av Østerrike i dobbelmonarkiet, men det galiciske ''sejm'' og administrasjonen i provinsene hadde utstrakte privilegier og fullmakter, særlig innen utdannelse, kultur og lokal administrasjon. ''Sejm'' hadde også lovgivningsmyndighet, etter keiserlig fullmakt. Det kunne behandle og vedta lover innen blant annet utdannelse, kultur, velferdsordninger, rettssystemet, offentlige arbeider, administrasjon, religion og militærvesen.<ref name="jedruch">{{Cite book|author=Jacek Jędruch|authorlink=Jacek Jędruch|title=Constitutions, elections, and legislatures of Poland, 1493–1977: a guide to their history|url=http://books.google.com/books?id=Rmx8QgAACAAJ|accessdate=13. august 2015|year=1998|publisher=EJJ Books|isbn=978-0-7818-0637-4|page=25o-260}}</ref> Det kunne også skrive ut tilleggsskatter, opp til 10 % av de direkte skattene.<ref name="jedruch" />