Redigerer Konfirmasjon (avsnitt)

===Katolsk konfirmasjon===

I [[Den katolske kirke]] regnes konfirmasjon, også kalt '''ferming''', som ett av syv [[sakrament]]er, nærmere bestemt som et av de tre initieringssakramenter (ved siden av [[dåp]] og [[nattverden]] når den gis for første gang). Det regnes som et ''pregende sakrament'', noe som innebærer at det gir et uutslettelig merke på sjelen og derfor ikke kan gjentas.

Den katolske konfirmasjon forankres i en praksis som beskrives i [[Det nye testamente]] og som de første kristustroende ble gjenstand for. Selve ordet ''konfirmasjon'' finnes riktignok ikke i Bibelen (det dukker opp i kirkelig autoritativ sammenheng på galliske bispesynoder i 439 og 441), men det finnes beskrivelser for eksempel i Apostlenes Gjerninger 8,14-17 og 19,5-6, og i Hebreerbrevet 6,2. Her mener man å se sakramentet i beskrivelsen av ''håndspåleggelsen'' og dens virkning, og det fremgår at selv om den vanligvis skjedde i direkte sammenheng med og innholdsmessig tilknyttet dåpen, var det likevel en distinkt og vesentlig rite.

:''Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. | De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. | For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. | Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd'' (Apg 8,14-17).

:''Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. | Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem'' (Apg 19,5-6).

:'' ... med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse ...'' (Hebr 6,2).

Man bruker ofte navnet ferming (av [[latin]] ''firmare'', «å styrke»), men ordet konfirmasjon er også hyppig i bruk. Fermingen forstås som et tillegg til dåpen. Den foretas ved salving med hellig olje (krisma) og håndspåleggelse. Den hellige krisma som benyttes skal være velsignet av biskopen under [[oljevigselsmesse]]n i forkant av den forutgående [[påske]]feiring.

Den sakramentale virkning av fermingen oppsummeres slik i [[Den katolske kirkes katekisme]] (nr. 1303):

:''(F)ermingen (gir) vekst og utdypelse av dåpens nåde:''
::''* den grunnfester oss sterkere i vårt barnekår hos Gud som gjør at vi kan si: «Abba, Far» (Rom 8, 15);''
::''* den gjør oss sterkere til ett med Kristus;''
::''* den øker i oss Den hellige ånds gaver;''
::''* den gjør vårt bånd til Kirken mer fullkomment;''
::''* den gir oss særlig styrke fra Den hellige ånd til å utbre og forsvare troen ved ord og gjerning som Kristi sanne vitner, til modig å bekjenne Kristi navn og til aldri å skamme oss over korset.''

Med «Den hellige ånds gaver» har man gjerne anført som «visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd, kunnskaps og fromhets ånd, gudsfrykts ånd» (Jes. 11,1-2).

Det er i utgangspunktet forbeholdt [[biskop]]er å foreta ferming, men en [[prest]] kan gjøre det etter tillatelse fra sin biskop.

Vanlig fermingsalder i henhold til katolsk kirkerett for den latinske kirke er omkring 7 år, men i Norge har Den katolske kirke av hensyn til norske tradisjoner valgt å legge fermingen til samme alderstrinn som Den norske kirke. Denne beslutningen ble tatt på et tidspunkt da det i Norge var lovpåbudt at lutheranere skulle konfirmeres, og at den lutherske lå i en alder som gjorde at den ble oppfattet også som en uteksaminering til voksenlivet. For den katolske kirke å holde på sin generelt mye lavere fermingsalder ville da ha påført unge mennesker en ytterligere annerledeshet i forhold til storsamfunnet.

Den katolske ferming forutgås av opplæring i troen, med alderstilpasset innhold.

Historisk sett har fermingsalderen ligget ennå lavere enn syvårsalderen; i norsk katolsk middelalder var nok syvårsalderen å anse som i seneste laget for dette sakramentet.

I de [[orientalske katolske kirker]] utføres ferming etter tilnærmet samme regler som i [[Den ortodokse kirke]]; se nedenfor.