Redigerer Kollisjon (avsnitt)

== Menneskelige reaksjoner på kollisjoner ==
[[Fil:Verkehrsunfall1.jpg|right|thumb|220px|Frontkolliderte biler]]
=== Skademuligheter ===
Av kroppens [[bein]] er [[skalle]]n og [[kneskjell]]ene de mest utsatt i kroppen.<ref>The Engineering Society for advancing mobility Land, Sea, Air and Space (SAE): Human tolerance to impact conditions as related to motor vehicle design, juli 1986.</ref> Skader på myke organer er komplekse og en kjenner lite til hva som skjer. Det er noen hovedtyper av skader som er mye undersøkt og er kjent. 
* ”Klinisk syndrom” er det hyppigste følgen av store mekaniske påkjenninger. Det medfører tap av bevissthet, forstyrrelser i synet og balanse. Dette er normalt en helt reversibel prosess.
* For hodeskader er det tabeller over laster som fører til skader (engelsk ”fracture”) på de ulike delene av skallen.<ref>The Engineering Society for advancing mobility Land, Sea, Air and Space (SAE): Human tolerance to impact conditions as related to motor vehicle design, juli 1986, side 9.</ref> 
* Indre hodeskader er ikke fullt ut forstått. Store akselerasjoner kan føre til relative bevegelser mellom hjernen og skallen, og blodårer til hjernen med mer kan bli skadet. Det er gjort forsøk med dyr herunder aper – og det er funnet toleransegrenser for mennesker, som funksjon av [[tyngdeakselerasjon]]en. Det er ulike metoder (som ''severity index'' – SI og ''head injury criterion'' – HIC) for å beregne skadevirkningene i hjernen. Skaden er i begge avhengig av [[akselerasjon]]snivået og varigheten (typisk millisekunder). Den største usikkerheten er i betydningen av eksponeringstiden. 
* Skader på bein i ansiktet. 
* Nakkeskader fås ved lave laster og er avhengig av bevegelsesretningen og om en får strekk, trykk eller bøying.<ref name="Land, Sea 1986">The Engineering Society for advancing mobility Land, Sea, Air and Space (SAE): Human tolerance to impact conditions as related to motor vehicle design, juli 1986, side 18ff.</ref> Nakken får fort skader ved bøying.<ref>Standarden DNVGL-ST-E406 design og free-fall lifeboats, 2016, punkt 8.2.7.13.</ref>   
* Brystet er en [[ribbe]]konstruksjon med flere organer som [[hjerte]], [[lunger]], [[luftrør]], [[spiserør]] og større [[blodkar]]. Den mest vanlige skaden er på [[luftrørsblodåren]]. Hjerteskader er forårsaket av sammenpressing av hjertet. Skademuligheten er størst når hjertet er i den posisjonen av pumpe-syklusen, der den er full av blod. 
* Underlivet er det minst undersøkte og forståtte delen av kroppen. Den består av en rekke indre [[organ]]er. Den øvre delen av underlivet er mer utsatt enn den nedre. Det som oftest blir skadet er [[lever]], [[nyre]], [[milt]], [[tarmer]], [[bukspyttkjertel]] og [[urinblæra]]. [[Diagnostisering]] og lokalisering av indre skader er vanskelig og krever ofte rask operasjon. Skadene endres ved bruken og utformingen av setebelter.<ref>Gravide er en særlig utfordring. Se for eksempel ACAR, B.S. and WEEKES, A.M., 2006. Measurements for pregnant drivers' comfort and safety. International Journal of Vehicle Design, 42 (1-2), side 101-118. - https://dspace.lboro.ac.uk/dspace-jspui/bitstream/2134/23619/1/Measurements%20for%20pregnant%20drivers%20comfort%20and%20safety.pdf.</ref> Folk under 30 år tåler typisk 50% høyere laster enn de som er over 50 år. 
* [[Bekken]] til [[tær]]ne. Her er det gjort en god del forsøk på hva som skal til å skade ulike knokler og ledd. Det er ulike verdier på ulike ledd.<ref name="Land, Sea 1986"/>

=== Metoder for skadeanalyser ===
Det er flere forenklede metoder å beregne skade på personer ved kollisjoner:<ref name="Alan Schweickhardt 1996">Nelson James K jr, Peter J Waught og Alan Schweickhardt: Injury criteria of the IMO and hybrid III dummy as indications of injury potential in free-fall lifeboats, Ocean Engineering, volum 23, nr. 5, side 385-401, 1996.</ref> Akselerasjonsverdiene fastsettes normalt ved kollisjonstester av [[dukke]]r eller [[kadaver|kadavre]].
* ''DR-metoden'' er også basert på vurdering av øyeepler. En baserer seg på 28 år gamle menn og beregner sjansen for skader. 
* ''Hybrid II-modellen'' er utviklet av [[General Motors Corporation]] og gir 50% skadesannsynlighet for voksne menn. 
* ''CAR-indeks'' (engelsk for ''Combined Acceleration Ratio'') eller ''DRSS-metoden'' gir en indeks, der størrelsen på indeksen indikerer skadeomfanget på øyeeplet. Den vurderer bare størrelsen og ikke varigheten på akselerasjonen. En kombinerer effektene av akselerasjoner fra ulike retninger.<ref>Standarden DNVGL-ST-E406 design og free-fall lifeboats, 2016.</ref> En kan også skille mellom akselerasjoner ut av setet (''CAR<sub>1</sub>'') og inn i setet (''CAR<sub>2</sub>'').<ref>Standarden DNVGL-ST-E406 design og free-fall lifeboats, 2016, punkt 8.2.3.3.</ref>
* HIC<sub>36</sub> (engelsk ''Head Injury Criteria'') er en indeks for effekten på hodet av en akselerasjonstidsserie som varer i 36 millisekunder.<ref>Standarden DNVGL-ST-E406 design og free-fall lifeboats, 2016, punkt 8.2.3.5.</ref> 
* Akselerasjonsverdier i forhold til g (''g-verdier'').
Metodene er lette å bruke, og gir en rimelig indikasjon på sikkerheten når det er en god kobling mellom personen og setet. Metodene kan ikke forutse om en skade vil oppstå, eller hva slags skade som kan oppstå, men si noe om sannsynligheten for skade for personer med fysiske egenskaper, alder og kjønn som samsvarer med de personene som er undersøkt, og for de samme innfestingsordningene.<ref name="Alan Schweickhardt 1996"/> En rekke tester er gjort med unge, godt trente militære mannskap, og gir ikke nødvendigvis rimelige verdier for et tilfeldig utvalg av personer.