Redigerer Klimaet gjennom jordhistorien (avsnitt)

===Istider og varmetider===
[[File:Istider gjennom jordhistorien.jpg|543px|thumb|right]]
====Kryogen====
Istiden [[Kryogen]] (850 - 635 millioner år siden) var antakelig den hardeste istiden i jordens historie. Hele jorden var dekket av is, både på land og hav, og fra pol til pol. Vi vet ikke hva som kan ha startet en så omfattende istid. Men det er klart at når nedkjølingen først har kommet så langt at snø og is la seg på store deler av jord- og havoverflaten, ble nesten all varmen fra solstrålingen reflektert tilbake til rommet. En slik situasjon kunne ikke jorden komme ut av hvis det ikke var for den geologiske karbonsyklusen.

Når all jordoverflate var dekket av is, stoppet forvitring av bergartene helt opp. I stedet ble landområdene gnagd ned av isbreenes mekaniske skuring. Men vulkanene, derimot, sendte ut sine gasser uforstyrret av dette. Dermed økte atmosfærens CO<sub>2</sub>-innhold helt til drivhuseffekten var stor nok til å drive temperaturen opp, til tross for isdekkets høye refleksjon. Når så isen begynte å trekke seg tilbake, blottla den åpent hav og fri landoverflate med mye mørkere farge. Mer av solstrålingen ble absorbert og oppvarmingen akselererte. Det unormalt høye CO<sub>2</sub>-innholdet førte jorden over i en kortvarig, svært varm periode. En periode med intens bergartsforvitring. Karbondioksid ble tatt ut av atmosfæren i stor hastighet og avsatt på havbunnen som kalkstein. Dermed ble oppvarmingen bremset og til slutt oppsto en balanse omkring et normalt temperaturnivå.

Karakteristisk for avsetninger fra denne perioden er forsteinet morene ([[tillitt]]) med et overliggende, tykt kalksteinslag. Morenen representerer istiden, kalksteinen den alt for varme perioden etterpå da jorden jobbet med å gjenopprette balansen.

====Huron====
Den eldste istiden vi kjenner til, og den som ser ut til å ha vart lengst, er [[Huron-istiden|Huron]] (2400-2100 millioner år siden). Også i denne istiden kan jorden ha vært totalt nedfrosset, slik som i kryogen.
Her mener vi å kjenne årsaksforholdet. På denne tiden var atmosfæren oksygenfri. Istiden startet på grunn av framveksten av [[cyanobakterier]], de første organismene som skaffet seg energi ved [[fotosyntese]]. Fotosyntesens avfallsprodukt er fritt [[oksygen]], O<sub>2</sub>.

Cyanobakteriene levde i havet. I første omgang reagerte det frie oksygenet med [[jern]] i hav og havbunnsavsetninger, jernet [[rust|et]]. [[Jernoksider]] ble avsatt som fast stoff på havbunnen, mineralene [[hematitt]], Fe<sub>2</sub>O<sub>3</sub>, og [[magnetitt]], Fe<sub>3</sub>O<sub>4</sub>. Oksygenet kom derfor ikke ut i atmosfæren. Denne prosessen foregikk i mange millioner år og skapte de fleste av dagens store jernforekomster.

Til slutt var det ikke mer ikke-oksidert jern igjen. Oksygenet fra cyanobakteriene kom nå ut i atmosfæren. Ut i en atmosfære der det ikke fantes [[ozon|gass]] som kunne stoppe [[UV-stråling]] fra solen og som blant annet inneholdt den sterke drivhusgassen [[metan]], som til da hadde holdt temperaturen på et normalt nivå.

UV-strålingen fikk oksygen, 0<sub>2</sub>, til å reagere med metan, CH<sub>4</sub>, slik at det ble dannet karbondioksid, CO<sub>2</sub>, og vann, H<sub>2</sub>0. Karbondioksid overtok nå for metan som drivhusgass. Men metan er en mye sterkere drivhusgass enn karbondioksid. Derfor avtok drivhuseffekten, varmetapet fra jorden til verdensrommet steg, klimaet ble kaldere og jorden gikk inn i den lange huron-istiden.

Jorden kom ut av istiden, 300 millioner år seinere, som beskrevet for kryogen.

====Kvartæristiden====
[[Istid|Kvartæristiden]] startet for fullt for 2,5 millioner år siden og varer fortsatt. Det er istid når minst en av polene har permanent isdekke. Men selv om det er istid kan temperaturen gå en del opp og ned, blant annet på grunn av Milanković-syklusen. I varmere perioder, som den vi har nå, trekker isdekket seg en del tilbake i noen titusen år, for så å gjøre nytt framstøt når klimaet blir kaldere igjen. Det har vært minst 30 slike skiftninger i [[kvartær]]. Den [[mellomistid|en]] vi nå er inne i begynte for 11&nbsp;000 år siden. Om noen tusen år vil isen igjen rykke fram, hvis forholdene får utvikle seg naturlig.

====Mesozoikum - varmetid====
Istiden [[Karoo-istiden|Karoo]] varte i 100 millioner år (360 - 260 millioner år siden). Store landområder omkring sørpolen var dekket av is. Istiden tok slutt ved overgangen til [[mesozoikum]] (251 millioner år siden). Fra da av ble jorden stadig varmere. I [[eocen]], for 50 millioner år siden, var CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren 500 milliondeler mot ca. 400 i dag. Det var krokodiller i [[Arktis]] og furuskog i [[Antarktis]]. Havnivået var 100 meter høyere enn nå og temperaturen i dyphavene var 12 ℃, mot 2 ℃ i dag.