Redigerer Kleopatra (avsnitt)

==== Kleopatra og Marcus Antonius ====
[[Fil:Giambattista Tiepolo - The Banquet of Cleopatra - Google Art Project.jpg|thumb|300px|''Kleopatras bankett'', maleri av [[Giovanni Battista Tiepolo]], 1743-1744.]]
I 41 f.Kr. sendte Marcus Antonius, en av [[Det andre triumvirat|triumvirs]] som styrte Roma i maktvakuumet som fulgte Cæsars død, sin nære venn [[Quintus Dellius]] til Egypt for innkalle Kleopatra til møte ham i Tarsus i Anatolia og svare på hennes lojalitet. I løpet av den romerske borgerkrigen hadde etter sigende betalt like mye penger til Cassius. Det synes som om det Antonius virkelig ønskte var hennes løfte om å støtte hans krig mot [[Partia|partierne]]. Kleopatra kom på storstilt vis og sjarmerte ham slik at han valgte å tilbringe vinteren 41-40 f.Kr. med henne i Alexandria.<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 25-29; Appian: ''Civil Wars'' 5.8-11; Dio Cassius: ''Roman History'' 48.24</ref>

For trygge seg selv og Cæsarion og trygge sin egen posisjon hadde hun beordret Antonius om å drepte hennes søster Arsinoe som levde ved tempelet til [[Artemis]] i [[Efesos]], som da var under romersk kontroll. Henrettelsen av søsteren ble utført i 41 f.Kr. på trappene foran tempelet, og denne grove overtredelsen av tempelets helligdom ble en skandale i Roma.<ref name="cleopatrakiller">BBC One dokumentar: [http://www.bbc.co.uk/pressoffice/pressreleases/stories/2008/09_september/10/cleopatra.shtml ''Cleopatra: Portrait of a Killer'']</ref> Kleopatra ønsket også å henrette hennes ''[[strategos]]'' (hærfører) på [[Kypros]], Serapion, som hadde gitt støtte til Cassius imot hennes ønsker.<ref>Appian: ''Civil Wars'' 5.9.35</ref>

Den 25. desember 40 f.Kr. fødte Kleopatra to tvilling som Antonius var far til: [[Aleksander Helios]] og [[Kleopatra Selene II]]. Fire år senere besøkte Antonius Alexandria på nytt mens han var på veg til å føre krig mot partierne. Han fornyet sitt vennskap til Kleopatra, og fra dette tidspunktet av var Alexandria hans hjem og base. Han giftet seg med Kleopatra i henhold til egyptisk ritual (et brev sitert hos [[Sveton|Suetonius]] hentyder dette), skjønt han var allerede gift med [[Octavia den yngre|Octavia Minor]], søsteren til hans medtriumvir [[Augustus|Octavianus]]. Antonius og Kleopatra fikk også ytterligere et barn, [[Ptolemaios Filadelfos]].

[[Fil:Donations of Alexandria 34BC.gif|thumb|300px|Kart over donasjonene i Alexandria; en fordeling av verden øst i Middelhavet av Marcus Antonius til Kleopatra og hennes barn i 34 f.Kr.]]
Donasjonene i Alexandria, en religiøs-politisk avtale i slutten av 34 f.Kr. som etterfulgte Antonius' erobring av [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], ble Kleopatra og Cæsarion kronet som felles herskere av Egypt og Kypros; Aleksander Helios ble kronet som hersker av Armenia, [[Medere|Media]] og [[Partia]]; Kleopatra Selene II ble kronet som hersker av [[Kyrenaika]] og [[Libya]]; og Ptolemaios Filadelfos ble kronet som hersker av [[Fønikia]], [[Syria]] og [[Kilikia]]. Kleopatra ble også gitt tittelen «Dronning av konger» av Antonius.<ref>Syme (1962): ''The Roman Revolution'', s. 270.</ref> Hennes fiender i Roma fryktet at Kleopatra «planla en hevnkrig som var stille opp hele Østen mot Roma, etablere henne selv som keiserinne av verden mot Roma, kaste retteferdigheten fra Capitolium, og innføre et nytt universalt kongedømme.»<ref>Syme (1962): ''The Roman Revolution'', s. 274.</ref> Cæsarion var ikke bare opphøyd til å ha felles styre med Kleopatra, men også gitt mange titler, inkludert «gud, sønn av gud, og konge av konger», og ble avbildet som den egyptiske guden [[Horus]].<ref>Stanley Mayer Burstein (30. desember 2007): [http://books.google.com/books?id=KSonyiReFY8C&pg=PA20 ''The Reign of Cleopatra''], University of Oklahoma Press, ISBN 978-0-8061-3871-8, s. 20</ref> Egypterne mente at Kleopatra var en reinkarnasjon av gudinnen [[Isis]], og hun kalte seg selv Nea Isis.<ref>Plutark: ''Life of Antony'' 54.9</ref>

Forholdet mellom Antonius og Octavianus, som hadde blitt vanskeligere gjennom de siste årene, brøt til sist sammen i 33 f.Kr. Octavianus overbeviste [[Det romerske senat|senatet]] å erklære krig mot Egypt. I [[31 f.Kr.]] ble Antonius' styrker nødt til å møte romerne i et sjøslag utenfor kysten av [[Actium]] på den greske vestkysten. Kleopatra var til stede med sin egen flåte. I henhold til [[Plutark]] flyktet hun med sin skip på slagets høydepunkt da hun så at Antonius begynte å tape. Da han så hennes skip fjerne seg oppga han kampen og fulgte etter.<ref>'Actium' i ''The Oxford Companion to Classical Literature'', 3. utg., red. M. C. Howatson. Oxford University, 2011.</ref> Etter [[slaget ved Actium]], som ble vendepunktet for Antonius og Kleopatra, invaderte Octavianus Egypt. Mens han nærmet seg [[Alexandria]] gikk Antonius' styrker over til Octavianus den 1. august 30 f.Kr.

Det er et antall ikke verifiserte fortellinger om Kleopatra, hvorav en av de best kjente er at ved et overdådig middagsselskap hun delte med Antonius inngikk hun lekent et veddemål med ham om hun kunne bruke ti millioner [[Sestertius|sestertier]] på et måltid. Han veddet imot. Den neste kvelden hadde servert et konvensjonelt, helt alminnelig måltid servert, og han latterliggjorde det, og da beordret hun andre servering — kun en kopp med sterk [[eddik]]. Deretter fjernet hun en av sin uvurderlig kostbare perleøredobber, slapp den ned i eddiken, lot den oppløse seg selv og drakk det hele. Den tidligste nevnelsen av denne fortellingen kommer fra [[Plinius den eldre]] og er datert til rundt 100 år etter middagsselskapet eventuelt skal ha skjedd. [[Kalsiumkarbonat]]et i [[perle]]r lar seg oppløse i eddik, men svært langsomt om ikke perlen først er knust.<ref>Ullman, Berthold L. (1957): «Cleopatra's Pearls» i: ''The Classical Journal'' '''52''' (5), s. 193–120</ref>