Redigerer Kina (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Yellow and green hanfu.jpg|thumb|upright|[[Han-kinesere|Hàn-kinesisk]] kvinne i en gul og grønn [[hanfu]], en tradisjonell drakt i denne folkegruppen.]]
{{se også|Kinesiske nasjonaliteter}}
Det har vært over hundre forskjellige etniske befolkningsgrupper i Kina. [[Han-kinesere|Hàn-kineser]]ne er tallmessig overlegne. I løpet av historien har mange etniske grupper blitt [[Assimilering|assimilert]], eller forsvunnet uten spor. Flere tidligere etnisiteter er blitt [[sinisering|sinisert]] (kinesiskpreget) og blitt Hàn-kinesere. Dette har ført til at antall Hàn-kinesere har økt dramatisk. I flere av Kinas (sentrale og sørlige) provinser er forskjellene i talemålet ofte så store at de må ty til «riksmålet» Mandarin eller [[kinesiske tegn|skriftspråket]] (som er felles) for å gjøre seg forstått. Utenom Hàn-etnisiteten anerkjenner myndighetene i Folkerepublikken Kina til sammen 55 etniske minoriteter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/style/article/freckles-zara-ad-china-beauty/index.html|tittel=I learned to love my freckles. After this week's social media debate, will China?|besøksdato=2019-03-03|dato=2019-02-24|fornavn=Karoline|etternavn=Kan|språk=en|verk=CNN Style}}</ref>

{{multiple image
| align             = right
| image1            = Kina Drakt 23 BG 1.jpg
| width1            = 260
| alt1              = 
| caption1          = 
| image2            = Kina Drakt 23 BG 2.jpg
| width2            = 260
| alt2              = 
| caption2          = 
| footer            = Tradisjonelle kinesiske drakter
}}

Kinas totale befolkningstall, som er verdens største, er 1,4 milliarder. Befolkningsveksten i [[2007]] var på 0,606 prosent. Ettersom den totale verdensbefolkning er rundt 7 milliarder, utgjør Kinas befolkning 20 % av verdens befolkning. Denne andelen kommer til å synke dramatisk i tiårene som kommer, ettersom landet fra 1979 håndhevet en streng [[den kinesiske ettbarnspolitikken|ettbarnspolitikk]], mens land som for eksempel [[India]] ikke har gjennomført tilsvarende barnebegrensningstiltak. Ifølge [[FN]]s befolkningsprognoser (pr. 2017) ville derfor India overta Kinas plass som verdens mest folkerike stat omkring 2024.<ref name="befolkningsprognoser" /> Dette skjedde allerede i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/india-overtar-som-verdens-mest-folkerike-land-tidligere-enn-trodd-1.16385899|tittel=India overtar som verdens mest folkerike land tidligere enn trodd|besøksdato=2023-06-08|dato=2023-04-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Den demografiske situasjon er svært ubalansert. De to viktigste problemene, som av mange demografer beskrives som tikkende bomber, er at barnetallene er svært lave i forhold til den eldre befolkning, og at kjønnsfordelingen blant barn på grunn av selektive tiltak, blant annet ved [[kjønnsseleksjon ved hjelp av abort eller spedbarnsdrap]], er slik at man er på vei inn i en situasjon med et betydelig kvinneunderskudd.

=== Språk ===
{{utdypende|Kinesisk}}
Kinesisk er et [[tonespråk]] i den sino-tibetiske språkfamilien. Hvis det regnes som et enkelt språk (slik kineserne selv gjør), ikke en språkfamilie (som vestlige [[lingvistikk|lingvister]] ofte mener) er det verdens mest talte. Kinesisk har et klarere skille mellom skrift- og talespråk enn i de fleste andre språk, og det er mange ord og språklige mønstre som er vanlige muntlig, men ikke skriftlig, og motsatt.<ref name="basic-spoken-chinese" />

==== Kinesisk skriftspråk ====
{{utdypende|Hànzì}}
[[Fil:國-order.gif|thumb|right|Korrekt rekkefølge og strøkretning ved skriving av kinesiske tegn følger bestemte regler. <!-- Kilde DeFrancis' Zhong wen Zidian, Wenlin institute-->]]
Skriftspråket kan følges 3500 år tilbake. Det ble opprinnelig brukt til spådomskunst og administrasjon ved hoffet under [[Shang-dynastiet|Sh&#257;ng-dynastiet]]. Skrifttegnene var opprinnelig bilder ([[piktogram]]mer) av naturfenomener, men senere under [[Zhou-dynastiet|Zh&#333;u-dynastiet]] begynte en å bruke dem fonetisk ved at ideogrammer som ''rimte'' ble lånt for å skape tegn for abstrakte fenomen. Fra da av ble de fleste nye tegn skapt ved å sammensette en del som kategoriklassifiserte tegnet, «en radikal», med et tegn som gav et hint om uttalen, «et fonetikum». Omkring 90 % av alle kinesiske skrifttegn er rent abstrakte sammensetninger av radikal-element og fonetikum. Derfor er det en utbredt myte å tro at kinesiske tegn er forvanskede bilder av fenomener i virkeligheten. (Selv om under 10 % av tegn opprinnelig har vært bilder. Som for eksempel 口 ''kǒu'', munn; 人 ''rén'', menneske; 女 ''nǚ'', kvinne.)

Rundt 500 f.Kr. hadde det i området rundt [[Huang He]] (Den gule flod) i Nord-Kina utviklet seg et språk som nå er kjent som [[klassisk kinesisk]]. Dette er språket som ble skrevet og talt av [[Konfucius]] og [[Mencius]], og som er forfaren til alle moderne kinesiske dialekter. Muntlig fortsatte kinesisk å utvikle seg, men datidens skriftlige kinesisk (kjent som [[Guwen|Gǔwén]]) endret seg lite før 1900-tallet.<ref name="Kubler-skriftlig" /> Det var under [[Qin-dynastiet|Qín-dynastiet]] på 210-tallet f.Kr. at tegnene ble standardisert. Tegnene fikk da navn etter det neste dynastiet, [[Han-dynastiet|Hàn-dynastiet]] og heter i dag [[Kinesiske tegn|Hànzì-tegn]] («Hàn-folkets skrifttegn»).

I en reform på slutten av 1950-tallet ble antall strøk redusert etter modell fra vanlige håndskriftformer. Praktisk talt alt som utgis i Folkerepublikken Kina er skrevet med disse forenklede skrifttegnene, mens Taiwan (og til en viss grad [[Singapore]], [[Hongkong]] og de eksilkinesiske miljøer) har holdt fast på de tradisjonelle skrifttegnene. Hànzi-tegn er også utgangspunkt for det [[japan]]ske skriftspråket [[Kinesiske tegn|Kanji]].
[[Fil:YongheJiunian.jpg|thumb|upright|''[[Lantingji Xu]]'' er et kalligrafiverk malt i år 353 av [[Wang Xizhi]]. [[Kinesisk kalligrafi|Kalligrafi]] er en viktig kunstart i Kina.]]
[[Kinesisk kalligrafi|Kalligrafi]] er en viktig kunstart i Kina, på linje med malerkunst og musikk.

En utbredt misforståelse er at et skrifttegn alltid står for et ord. Et ''skrifttegn står alltid for én stavelse'', ikke nødvendigvis for et ord. De fleste ord har to stavelser, noen kun én og enkelte tre eller fire.

==== Kinesisk talemål ====
Selv om skriftspråket er felles for Kina (små unntak for [[kantonesisk]]), er talespråket &ndash; spesielt i Sør-Kina &ndash; ofte så forskjellig at det er gjensidig uforståelig. I Folkerepublikken Kina kalles talespråket [[Hanyu|Hànyǔ]] («Hàn-folkets talemål»), mens dialektene omtales som ''navn på stedet + huà'' (for eksempel [[Shanghaihua|Shànghǎihuà]] = Shànghǎi-snakk = Shànghǎi-dialekt).

I 1913 bestemte den nyopprettede Republikken Kina seg for å innføre et felles riksspråk, som et ledd i nasjonsbyggingen. Riksspråket var i datidens språkbruk kjent som ''[[putonghua|Guóyǔ]]'', og var basert på dialekten i [[Beijing|Běijīng]]-området i Nord-Kina, som i Vesten kalles [[standard mandarin|mandarin]]. Etter kommunistenes maktovertagelse i 1949 fortsatte politikken med å promotere mandarin som riksspråk, nå under betegnelsen ''Pǔtōnghuà''.<ref name="Kubler-skriftlig" /> Skolesystemet og TV har ført til at nesten alle kinesere behersker riksspråket.

At kinesisk er et tonefallspråk vil si at ''tonefallet er like viktig for ordets betydning som sammensetningen av vokaler og konsonanter''. Når kinesisk transkriberes til latinske bokstaver etter [[pinyin|pīnyīn-standarden]] angis tonefallet med et aksenttegn. (Dette er ikke samme slag aksenter som man kjenner for eksempel fra fransk).

Standard kinesisk har fire toner.

*1. tone: høyt vedvarende tonefall (ā)
*2. tone: stigende (á)
*3. tone: synkende og så stigende (ǎ)
*4. tone: raskt fallende (à).

For personer med kinesisk som morsmål er tonefallet så opplagt at det sjelden skrives når pīnyīn benyttes, noe som fører til at vestlige personers forsøk på uttale kinesiske ord på det grunnlag gjerne blir fullstendig uforståelig for kinesisktalende.

=== Religion ===
{{se også|Kinesisk kirkehistorie}}
[[Fil:Forbiden city-Beijing-China - panoramio (15).jpg|thumb|[[Det keiserlige forfedretempel]] i Beijing. Kinas religiøse tradisjoner er svært sammensatte, men en form for [[forfedrekult]] er utbredt i de fleste religiøse retninger i landet.]]
Forskjellige [[Filosofi|filosofiske retninger]] har hatt en svært markant innflytelse på kinesisk kultur. De tre eldste hovedretninger utgikk fra [[konfucianisme|konfutsianismen]], [[taoisme]]n og til sist [[buddhisme]]n.

Kinas religiøse tradisjoner er svært sammensatte. Blant de religioner eller trossystemer som assosieres med Kina er [[forfedrekult]], [[buddhisme]], [[kinesisk folkereligion]] med røtter i [[Kinesisk mytologi|eldgamle myter]], [[konfucianisme|konfutsianismen]], [[taoisme]]n og [[islam]].

De fleste kinesere&nbsp;&ndash; 59 % av befolkningen, eller ca. 767 millioner mennesker&nbsp;&ndash; sier selv at de ikke er religiøse.<ref>''World Desk Reference''. D K Publishing. ISBN 0-7566-1099-0</ref> Men ritualer og religion&nbsp;&ndash; særlig den tradisjonelle troen på [[konfutsianisme]]n, [[taoisme]]n og [[buddhisme]]n&nbsp;&ndash; spiller en viktig del i manges liv. Ca. 33 % av befolkningen følger en blanding av trosretninger som benevnes i statistikkene som «tradisjonell tro» eller bare «annet».

Ca. 8 % av befolkningen er buddhister.<ref>Macintosh, R. Scott. [http://www.csmonitor.com/2006/0309/p01s04-woap.html China's prosperity inspires rising spirituality] (March 9, 2006). Retrieved [[15. april]] [[2006]].</ref> Regjeringen har anslått antallet kristne til 16 millioner.<ref>{{Kilde www|url=http://hrwf.org/religiousfreedom/news/2007PDF/China%202007.doc|tittel=Chinese government official statistics on Christian population in China|besøksdato=2007-08-27|forfatter=|etternavn=|fornavn=|medforfattere=|utgivelsesdato=|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=hrwf.org|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070808215628/http://hrwf.org/religiousfreedom/news/2007PDF/China%202007.doc|arkivdato=2007-08-08|sitat=|url-status=død}}
</ref> En uavhengig undersøkelse av [[East China Normal University]] i 2007 kom frem til at det er 40 millioner kristne i Kina, noe som er mye mer enn regjeringens tall, men samtidig lavere enn hva noen utenlandske observatører har kommet frem til.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.guardian.co.uk/china/story/0,,2007690,00.html
 |tittel= Christian population in China
 |besøksdato = 2007-08-27
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= guardian.co.uk
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url= 
 |arkivdato= 
 |sitat= 
}}
</ref> Senere undersøkelser viser at antall kristne er sterkt økende og kan komme opp mot 247 millioner i 2030.<ref>{{Kilde www|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/04/21/kina-vil-om-fa-ar-bli-verdens-storste-kristne-land|tittel=– Kina vil om få år bli verdens største kristne land|besøksdato=23. april 2014|forfatter=[[Norsk Telegrambyrå|NTB]]|etternavn=|fornavn=|medforfattere=|utgivelsesdato=21. april 2014|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=abcnyheter.no|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140424064622/http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/04/21/kina-vil-om-fa-ar-bli-verdens-storste-kristne-land|arkivdato=2014-04-24|sitat=|url-status=død}}
</ref>

Pr. 2016 var det mer enn det er 20 millioner [[muslim]]er i Kina.<ref name="muslimer-antall" />

=== Befolkningspolitikk ===
{{utdypende|Den kinesiske ettbarnspolitikken}}
[[Fil:Baby girl Hong Kong.JPG|thumb|Kinesisk babyjente. Fra 1979 holdt myndighetene hardt på [[Den kinesiske fødselsplanleggingspolitikken|en ettbarnspolitikk]], men fra 2015 har denne blitt noe myket opp.]]
Grunnet en befolkning på over 1,3 milliarder mennesker og en estimert vekstrate på 0,57 % er Kinas regjering bekymret over og oppmerksom på sin befolkningsvekst og har med blandet hell forsøkt forskjellige typer familieplanleggingspolitikk.<ref>[http://content.nejm.org/cgi/content/full/353/11/1171 The New England Journal of Medicine, September 2005]</ref> Fra 1979 var regelen at hver familie kun fikk lov til å ha ett barn, med enkelte unntak for etniske minoriteter og for bønder på landsbygda dersom den førstefødte var en jente.<ref name="ettbarnpolitikken" />

Myndighetenes fødselspolitikk møtte folkelig motstand, særlig i landsbruksområder hvor det var bruk for arbeidskraft og fordi man i Kina tradisjonelt alltid ønsker seg sønner. Folk som ikke overholdt ettbarnspolitikken gav ofte uriktige opplysninger om antall familiemedlemmer under [[folketelling]]er.<ref>[http://www.usembassy-china.org.cn/sandt/fertl2b.htm http://www.usembassy-china.org.cn/sandt/fertl2b.htm, ] {{Wayback|url=http://www.usembassy-china.org.cn/sandt/fertl2b.htm |date=20070927204125 }}</ref>

Offisiell politikk forbyr bruk av [[tvangsabort]]er eller [[tvangssterilisering]], men det fremkommer jevnlig beskyldninger om at lokale embedsmenn tar drastiske midler i bruk for å nå befolkningsmålsetninger. Kinesiske demografers anslag over Kinas [[fødselsrate]] varierer fra 1,5 til 2,0. Regjeringen er særlig bekymret for at det vil bli født langt flere gutter enn piker fordi familier tradisjonelt foretrekker gutter, og det er derfor forbudt å bruke [[ultralyd]] til kjønnsbestemmelse og etterfølgende abort av pikefostre.

Den omstridte ettbarnspolitikken tok slutt i 2015, og siden den tid har gifte par anledning til å få to barn.<ref name="ettbarnpolitikken" />