Redigerer Kilikia (avsnitt)

== Det osmanske rike ==
* ''Se hovedartikkel, [[Det osmanske rike]]''
[[Fil:World War I- Refugee camps - memory.loc.gov.png|thumb|right|Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker.]]
På [[1400-tallet]] falt Kilikia under dominansen til de muslimske osmanene og ble offisielt omgjort til den osmanske provinsen [[Adana Vilayet]]. Kilikia ble en av de viktigste regionene for armenerne innenfor Det osmanske rike. Høylandet i Kilikia var tett befolket av armenske bønder i små, men blomstrende byer og landsbyer som [[Hadjin]] og [[Süleymanlı|Zeitun]], to fjellrike områder som klarte å beholde et visst selvstyre helt fram til [[1800-tallet]]<ref name="The Armenian People From Ancient to Modern Times">Bournoutian, Ani Atamian (1997): «Cilician Armenia» i: ''The Armenian People From Ancient to Modern Times, Volume I: The Dynastic Periods: From Antiquity to the Fourteenth Century''. Red. Richard G. Hovannisian. New York: St. Martin's Press, ISBN 1-4039-6421-1. s. 283-290.</ref><ref name="The Treatment of Armenians in the Ottoman Empire">Bryce, Viscount (2008): ''The Treatment of Armenians in the Ottoman Empire''. Tyskland: Textor Verlag. ISBN 3-938402-15-6. s. 465–467.</ref>.

I byene på sletten ved [[Adana]] var handelen og industrien bortimot fullstendig på armenske hender og det forble slik grunnet tilstrømning av armenere fra høylandene. Deres befolkning fortsatte å øke i antall i Kilikia i motsetningen til andre deler av [[Det osmanske rike]] hvor det siden [[1878]] hadde gått tilbake grunnet undertrykkelse. Det skjedde til tross for at i [[1909]] skjedde [[Adanamassakeren]] ([[armensk]]: Ադանայի կոտորած), en brutal tyrkisk svar på armenske opprør i byen av samme navn ([[Adana]]) den [[13. april]] [[1909]]. Det er beregnet at mellom 15 000-30 000 armenere og omtrent 1 900 tyrkere<ref>Crime of Numbers: The Role of Statistics in the Armenian Question (1878–1918), Fuat Dündar, page 144, 2010</ref> skal ha omkommet på grunn av disse hendelsene. Motsetningene i Det osmanske riket førte til at det noen år senere, i år [[1915]], kulminerte med en tvungen flytting av armenere hvor et omdiskutert antall armenere døde i det som også er kjent som [[Folkemordet på armenerne]]. Det totale antallet av de armenske drapene er generelt blitt vurdert til mellom 400.000 og 1,5 millioner mennesker,<ref>http://www.britannica.com/EBchecked/topic/35323/Armenian-massacres</ref><ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-forbyr--benekte-folkemord-6726784.html</ref><ref>Carl Bialik, «[http://online.wsj.com/public/article/0,,SB111591282698931833,00.html Killings From 90 Years Ago Haunt Turkey in its EU Bid ] {{Wayback|url=http://online.wsj.com/public/article/0,,SB111591282698931833,00.html |date=20080516042357 }}», ''[[The Wall Street Journal]]'', [[16. mai]] [[2005]]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-04 |arkiv-dato=2015-04-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150428215731/http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.html |url-status=yes }}</ref><ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1291578.ece</ref>
<ref>Totten, Samuel, Paul Robert Bartrop, Steven L. Jacobs (red.) (2008): ''Dictionary of Genocide''. Greenwood Publishing Group, ISBN 0-313-34642-9. s. 19.</ref><ref>Noël, Lise (1994): ''Intolerance: A General Survey''. Arnold Bennett, ISBN 0-7735-1187-3, s. 101.</ref><ref>Schaefer, T (red.) (2008): ''Encyclopedia of Race, Ethnicity, and Society''. Los Angeles: SAGE Publications, s. 90.</ref><ref>Marashlian, Levon (1991): ''Politics and Demography: Armenians, Turks, and Kurds in the Ottoman Empire'', Cambridge, Massachusetts, USA: Zoryan Institute.</ref>.

I den samme tiden som tvangsflyttingen i 1915 hadde armenerne i Zeitun med hell organisert motstand mot de tyrkiske stormangrepene. For å endelig underkaste Zeitun hadde tyrkerne hengitt seg til svik ved å tvinge en armensk delegasjon fra Marash om å be armenerne i Zeitun om legge ned våpnene. Både den armenske delegasjonen og senere innbyggerne av Zeitun var i realiteten uten valg.<ref>Jernazian, Ephraim K. (1990): ''Judgment Unto Truth: Witnessing the Armenian Genocide''. New Jersey: Transaction Publishers. ISBN 0-88738-823-X. s. 53–55.</ref>

Fra desember [[1918]] til oktober [[1921]], etter at Det osmanske rike ble beseiret i [[den første verdenskrigen]], kontrollerte [[Frankrike]] Kilikia. I henhold til [[freden i Sèvres]] signert i 1920, skulle Kilikia bli en uavhengig armensk stat under fransk autoritet. Avtalen kom dog aldri i kraft grunnet [[den tyrkiske frigjøringskrigen]]. Det ble tatt grep for å befolke regionen på nytt med armenere. Mer enn 170 000 flyktninger, flertallet fra Kilikia, ble tatt fra deres hjem av franskmennene og britene <ref name="Garabed Moumdjian">Moumdjian, Garabed K.: [http://www.armenian-history.com/Nyuter/HISTORY/G_Moumdjian/Garabet_M_Cilicia_under_French_mandater_1918_1921.htm «Introduction and the French Administration»] i: ''Cilicia Under French Mandate, 1918-1921''. Armenian-history.com.</ref>. Armenerne dannet «Armensk nasjonale forbund» som fungerte som en uoffisiell armensk regjering sammensatt av de fire største partiene og tre armenske, religiøse grupper.<ref>Moumdjian, Garabed K.: [http://www.armenian-history.com/Nyuter/HISTORY/G_Moumdjian/Social-Political.htm «Social and Political Life»] i: ''Cilicia Under French Mandate, 1918-1921'', Armenian-history.com.</ref> Imidlertid førte rivalisering mellom franskmennene og [[Storbritannia|britene]] samt angrep fra [[kemalistere|kemalistene]], de tyrkiske tilhengerne av [[Mustafa Kemal Atatürk]], knuste de armenske forhåpningene om et selvstyrt Kilikia. Den 21. oktober 1921 signerte Frankrike [[avtalen i Ankara]] med kemalistene og ga makten over Kilikia til den nye staten [[Tyrkia]].<ref name="Garabed Moumdjian"/>