Redigerer Kaupangen i Skiringssal (avsnitt)

=== Tolkning ===
Arbeidet med Kaupangmaterialet tok lang tid. Grunnen var hovedsakelig at Blindheim måtte kombinere sitt arbeid som fylkesansvarlig konservator for Vestfold med forskningsarbeidet. Gradvis kom hun og hennes medarbeidere fram til et helhetlig bilde av Kaupang, og ikke minst omlandet. En foreløpig presentasjon av utgravningene ble publisert i [[Viking (tidsskrift)|Viking]] i 1969, men den fullstendige publikasjonen forelå ikke fullstendig før i 1999.

Blindheims hypotese var at Kaupang kommer opp som handelssted rundt 800, at bosetningen har vært noenlunde stabil fram til den går gradvis ned gjennom 900-tallet, og at virksomheten føres over til Tønsberg. Hun faller altså ned på samme konklusjon som Koht, men med den forskjell at Blindheim gjør det på basis av konkrete funn.

Handelsstedet vokser fram med bakgrunn i en lokal kongemakt, antakelig for hele Vestfold, som har økonomiske og strategiske interesser i det. Denne kongemakten kopler Blindheim opp mot Ynglingeætten, og forklarer funn av østlig opphav med deres kontakter mot Sverige. Nabogården nord for Kaupang heter [[Huseby]], og Blindheim mener bl.a. med bakgrunn i historikeren [[Asgaut Steinnes]]’ teorier, at dette er kongsgården. Videre, i tråd med Steinnes, antar hun at navnet Huseby er av relativt ny dato, og at det er denne gården som er det egentlige Skiringssal.

Det er verd å merke seg at en av Blindheims medarbeidere var uenig med henne på ett punkt. [[Ellen Karine Hougen]], som arbeidet med [[glass (materiale)|glass]]- og [[keramikk]]funnene fra Kaupang, hadde en avvikende oppfatning om den politiske settingen. Hun så Vestfold som en del av dansk [[overherredømme]]. På den bakgrunn ville framveksten av handelsstedet være et resultat av dansk påtrykk, og må sees som en integrert del av [[bydannelse]]ne i Sør-Skandinavia.

Charlotte Blindheim fortsatte arbeidet med Kaupang også etter at hun formelt hadde gått av med pensjon. Men i 1997 var publikasjonen nær komplett, og hun overlot ansvaret til [[Dagfinn Skre]]. Da var det gått 23 år siden siste spadetak på Kaupang.