Redigerer Kastell Osterburken (avsnitt)

=== Bad I (kohort-badet) ===
Det romerske badeanlegget var allment kjent da man i 1826 ved brønngraving under kjellerhvelvet til det daværende gjestgiveriet ''Badischer Hof'' oppdaget en ''[[Hypokaust]]'' med mursteinsstempler av ''Legio XXII Primigenia''.<ref name="Wilhelmi_1840_76">Karl Wilhelmi: ''Siebter Jahresbericht an die Mitglieder der Sinsheimer Gesellschaft zur Erforschung der vaterländischen Denkmahle der Vorzeit.'' Sinsheim 1840, S.&nbsp;73, 76.</ref> Veggene var hvitkalket og farget for å likne marmor, og hadde hule veggfliser til varmesystemet. Gulvet var flislagt.<ref>''Augsburgische Ordinari Postzeitung.'' 2. august 1826.</ref> I nyere faglitteratur er badet kalt ''Bad I''.

På tomta til ''Badischer Hof'' ble det seinere bygd en kino. Her ble nødundersøkelser utført i kjelleren i 1973.<ref name="Behrends_1977_265">Dietwulf Baatz, Rolf-Heiner Behrends in: ''Fundberichte aus Baden-Württemberg.'' 3, 1977, S.&nbsp;265.</ref> Et annet rom i bygningen kom til syne i 1983, og inskripsjonen ''Legio VIII'' avdekket.<ref name="Beck_1987_51">Willi Beck, [[Dieter Planck]]: ''Der Limes in Südwestdeutschland.'' 2.&nbsp;Auflage, Theiss, Stuttgart 1987, ISBN 3-8062-0242-7, S.&nbsp;51.</ref> Kinoen ble stengt 2002 og seinere revet, og det ble åpnet for større utgravninger. Siden de omfattende utgravningene i 2004/2005, har det vært klart at bad I, som er nesten fire ganger større enn Numerus-badet, var det sentrale militærbadet på stedet. Trolig ble det  bygd ved ankomsten av 3. Aquitania-kohort.

Bygget er presist datert av årringsmålinger og mursteinsstempler fra avdelinger knyttet til etableringa av ''Anterior Limes''. Det er bemerkelsesverdig at bare murstein fra 22. legion ble brukt i konstruksjonen av hypokausten i ''tepidariumet'', mens i ''caldarium'' ble det også brukt et stemplet parti fra 8. Legion. Tilsynelatende leverte begge legionene materiell samtidig.<ref name="Planck_2005_246">Dieter Planck: ''Die Römer in Baden-Württemberg. Römerstätten und Museen von Aalen bis Zwiefalten.'' Theiss, Stuttgart 2005, ISBN 3-8062-1555-3, S.&nbsp;246.</ref>

Badet er av serietypen og ligger omkring 140 meter fra kohort-festningens ''Porta Praetoria''. Til tross for forstyrrelser forårsaket av graving i middelalderbyen, er murverket godt bevart. Med sine seriekoblede bad kunne den besøkende på grunn av standardiseringen enkelt gå inn i kaldt- og varmtvannsbassengene og -karene i henhold til den foreskrevne rekkefølgen. 

Man entret først et romslig ''Basilica thermarum'' i nord.<ref name="Planck_2005_246">Dieter Planck: ''Die Römer in Baden-Württemberg. Römerstätten und Museen von Aalen bis Zwiefalten.'' Theiss, Stuttgart 2005, ISBN 3-8062-1555-3, S.&nbsp;246.</ref> Dette rommet var ment som et flerbruksanlegg med resepsjon, sports- og garderobeområde. Det var først en trekonstruksjon, gjenoppbygd i stein omkring år 190 evt. I begge konstruksjoner ble taket båret av stolper av tre. De ble skiftet ut én gang i steinfasen, muligens som ledd i en reduksjon av vestibylens størrelse som så ofte var tilfellet ved Limes på 200-tallet.<ref name="Kortüm_2006_44">Klaus Kortüm: ''Osterburken. ''</ref> 

Deretter kom man på vestsida til kaldbadrommet ''([[frigidarium]])'', med et kaldtvannskar ''(piscina)''. Det ble fullstendig fornyet en gang før det ble redusert, trolig på 200-tallet. På motsatt side lå svettebadet ''(sudatoriet)'' som var satt opp som to langstrakte rektangulære rom koblet sammen etter hverandre langs østsida. Det andre rommet i ''sudatoriet'' kunne også nås fra det første løvbadet ''( tepidarium )'', som var tilgjengelig gjennom en smal dør satt inn på sørsiden av kaldbadet. Det første og minste av de to lunkne rommene hadde gulvvarme som hvilte på sagede kalktufs-pilarer. I kontrast var søylene til det andre ''tepidarium'' laget av murstein, som observert andre steder i bygningen. Den rektangulære nisjen på østsiden av det andre bladbadet kan ha vært stedet for et varmtvannskar i gammel tid. 

I sør var det en varm badeplass (''caldarium'') som var på størrelse med det andre ''tepidariet''. Det ble oppvarmet av et kjelerom i tre ''(praefurnium)'' som ble bygd bak den sørlige veggen av badebygningen. I ''caldariet'' var det også et kar i en vegg på vestsiden, som ifølge arkeologene var i bruk til slutten av badeoperasjonene. Et annet kar var på  sørsida. På østsida av ''caldariet'' førte en dør inn i et avlangt, rektangulært siderom som var konstruert av bindingsverk. Kanskje var det et massasjerom eller et dusjrom her.<ref name="Planck_2005_246" /> Omkring 190 evt.<ref name="Kortüm_2006_44" /> ble dette rommet revet og døra murt igjen. Samtidig ble grunnen bak badet hevet betraktelig. I løpet av dette arbeidet økte byggemannskapene også det ytre nivået i det bakre termalbadområdet betydelig. Utgravningene klarte også å avdekke andre strukturelle endringer inne i komplekset. Det ble arbeidet med veggvarme og gulvbelegg.<ref name="Planck_2005_246" /> 

Funnmaterialet ender med tallrike [[Terra sigillata|sigillater]] fra sen Limes-periode og en sølvbelagt Antoninianer fra keiser Philippus Arabs (244–249) regjeringstid.<ref name="Kortüm_2006_44">Klaus Kortüm: ''Osterburken. ''</ref>