Redigerer Karl III Johan (avsnitt)

=== Administrasjon og politikk ===

[[Fil:Desiree Clary.png|miniatyr|Bernadine Eugenie Désirée Clary, kjøpmannsdatteren fra Marseille som Bernadotte ble gift med. Tidligere hadde hun vært forlovet med Napoléon Bonaparte.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 167</ref> {{Byline|
François Gérard (1770–1837)|type = Malt av}}]]
[[Fil:Jean-Baptiste-Jules Bernadotte, Prince de Ponte-Corvo, roi de Suède, Maréchal de France (1763-1844).jpg|mini|Marskalk Jean Baptiste Bernadotte, kopi etter et originalportrett av François Joseph Kinson fra 1804.]]

Etter å ha kommet tilbake til Frankrike ble Bernadotte tilbudt en ny diplomatisk stilling som [[Minister (diplomati)|minister]] (sendemann) i Holland. Det var en svært viktig post, men Bernadotte avslo fordi han hadde fått nok av diplomatiet.<ref name="HojerFranskatiden164-165">Torvald T:son Höjer 1939, s. 164-165</ref> Uten noen militær kommando holdt han seg en tid i ro. Han leide et hus i Sceaux om lag en mil sør for Paris, og med en liten stab fortsatte han å utdanne seg ved flittig lesing.<ref name="AlanPalmer99-104">Alan Palmer 1992, s. 99-104</ref> Han tok turer inn til Paris og besøkte gjerne [[Joseph Bonaparte]], som han var blitt kjent med i Italia. Han var også i kontakt hos direktoriet i [[Palais du Luxembourg]].<ref name="AlanPalmer99-104" />

Hos Joseph Bonaparte møtte han [[Desideria av Sverige og Norge|Désirée Clary]], en kjøpmannsdatter fra Marseille; hennes eldre søster Julie var gift med Joseph Bonaparte.<ref name="AlanPalmer99-104" /> Den 17. august 1798 giftet han seg med Désirée. Giftermålet skapte til en viss grad bånd mellom slektene Bonaparte og Bernadotte.<ref name="AlanPalmer99-104" /> I tillegg til å være politisk gunstig for Bernadotte hadde Désirée også en betydelig [[medgift]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 169</ref> Désirée flyttet først inn i huset i Sceaux, men fant raskt ut at det var for langt fra sosietetslivet i Paris. Et par måneder etter flyttet paret Bonaparte til et lite hus på rue Cisalpine (i dag rue de Monceau), nær Josephs og Julies hus.<ref name="AlanPalmer99-104" />

Ved utløpet av Bernadottes permisjon i oktober 1798 ble han beordret til å ta kommando over en divisjon ved [[Gießen]] øst for Rhinen, hvor han igjen var nøye med å ikke pålegge sivilbefolkningen unødige byrder.<ref name="HojerFranskatiden171-172">Torvald T:son Höjer 1939, s. 171-172</ref> Han viste også stor interesse for byens universitet og ble i takknemlighet tildelt et æresdoktorat fra Justus-Liebig-Universität Gießen.<ref name="HojerFranskatiden171-172" /> Bernadotte satte stor pris på denne for en general uvanlige utmerkelse, spesielt fordi han hele livet var svært interessert i vitenskapelige og kunstneriske institusjoner.<ref name="HojerFranskatiden171-172" />

Désirée var gravid og ble igjen i Paris, hvor hun fødte sønnen François-Joseph-Oscar.<ref name="AlanPalmer105-116">Alan Palmer 1992, s. 105-116</ref> I november 1798 ble Bernadotte innkalt til Paris og tilbudt kommandoen over styrkene i Italia. Året før ville han ha takket ja, men nå var han mer forsiktig og satte opp en liste med de ekstra tropper og administrative rammer han mente var nødvendig for å løse oppgaven.<ref name="AlanPalmer105-116" /><ref name="HojerFranskatiden174-176">Torvald T:son Höjer 1939, s. 176</ref> Det endte med at krigsminister Schérer selv tok kommandoen, og Bernadotte ble sendt tilbake til Rhinområdet.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Den 5. februar ble han sjef for observasjonsarméen, en styrke som skulle støtte Mainzarméen (senere kalt Donauarméen) under Jourdan og Helvetiaarméen under [[André Masséna]].<ref name="HojerFranskatiden174-176" />

I mars 1799 brøt krigen igjen ut mellom Frankrike og [[Den andre koalisjonskrigen|den andre koalisjonen]] ved Rhinen. Med mangel på tropper og dårlig organisering fra direktoriet gikk krigen dårlig for Bernadotte, tillike ble han syk i begynnelsen av april.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Etter noen ukers rekonvalesens i Tyskland returnerte han til Paris i juni 1799 midt i de politiske intrigene rundt direktoriet. Han ble av [[Paul Barras]] tilbudt kommando over alle væpnede styrker i Paris.<ref name="AlanPalmer105-116" /> På tross av at han ble rådet av sine adjutanter og Joseph Bonaparte til å støtte statsomveltningen, holdt Bernadotte seg utenfor kuppet 18. juni 1799, som han hadde gjort ved kuppet 4. september 1797.<ref name="AlanPalmer105-116" /><ref group="note">Karakteristisk for Bernadotte var at han ikke tok de helt store sjansene, ei heller gikk han mot hva som var lov og rett. Hans svenske biograf Höjer skriver slik om Bernadotte ved kuppet i juni 1799: «Om Bernadotte her trådte tilbake for Joubert, var det et nytt bevis på hans forsiktige uvilje mot å ta ansvar i svært kritiske situasjoner og vel også på hans ofte viste motvilje mot å medvirke når lov og orden sto i fare for å trås for nære.» Se: Torvald T:son Höjer 1939, s. 187</ref>

Etter kuppet kom Bernadottes grundige gjennomgang av styrkene i Italia til sin rett. Felttoget der under Schérer hadde gått elendig, og brødrene Bonaparte overtalte [[Emmanuel-Joseph Sieyès]] til å utnevne Bernadotte til krigsminister (minister for landstridskreftene).<ref name="AlanPalmer105-116" /> Etter sterke innledende protester aksepterte han og tiltrådte den 2. juli 1799.<ref name="AlanPalmer105-116" /> I praksis ble Bernadotte med denne stillingen øverstkommanderende for de franske styrkene.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 190</ref> Bernadotte arbeidet energisk med å omorganisere arméen, som da hadde lidd flere nederlag. Blant tiltakene var utnevnelsen av generaler som var blitt avsatt som følge av politiske intriger.<ref name="AlanPalmer105-116" /> For å styrke stridsmoralen arbeidet han for at styrkene skulle få bedre mat og klær og regelmessig betaling av lønn, tiltak som han var vel kjent med fra sin egen tid som soldat.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Han skrev entusiastiske innlegg i avisene,<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 202-203</ref> noe som også bidro til at mange veteraner meldte seg til ny tjeneste.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Bernadotte viste også stor interesse for sanitetstjenesten og innførte en rekke tiltak for å forbedre den, som jevnlige inspeksjoner av militærsykehusene.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 211</ref>

Bernadotte hadde ofte et anstrengt forhold til de andre ministrene. En gang truet han finansministeren med [[sabel]] da han fikk høre at det ikke var penger til å betale lønninger og leverandører.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Samtidig var flere av kollegene imponert over hvordan han behersket detaljer, og hvordan han fikk frem forsterkninger som gjorde at en britisk-russisk landstigning i [[Den bataviske republikk|Nederlandene]] ble slått tilbake.<ref name="AlanPalmer105-116" /><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 200-201</ref> På denne tiden var det stor misnøye med det franske styret under direktoriet. Bernadotte var blant de skarpeste kritikerne, med sympati for de venstreekstreme [[Jakobinerklubben|nyjakobinerne]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 214-220</ref> I det pågående politiske intrigespillet ble han avsatt fra embetet den 14. september samme år gjennom et listig trekk av Sieyès, som fryktet at Bernadotte var med og planla et nytt [[statskupp]].<ref name="AlanPalmer105-116" />