Redigerer Karen Blixen (avsnitt)

== Forfatterskapet ==
I Britisk Øst-Afrika hadde Karen Blixen underholdt Denys Finch Hatton med fortellinger fra fjerne land og tidsaldre, og hun betraktet seg selv som «storyteller». Det kan sees i forfatterskapet, som benytter en tradisjonell fortellerstil. Om sin bevisst gammeldagse stil nevnte Karen Blixen i flere intervjuer at hun ønsket å uttrykke en forestilling om mot og skjebne som ikke finnes i moderne tid. Dessuten er Karen Blixens fortellinger og eventyr intellektuelle og intertekstuelle med hensyn til verdenslitteraturen, akkurat som mange av hennes ideer kan spores til [[romantikken]].

Da Karen Blixen først startet sitt forfatterskap i 50-årsalderen, kan hennes fortellingers univers sies å ha vært fullført og veletablert allerede. ''Gengældelsens Veje'' er det eneste av Karen Blixens verker som har karakter av introspektiv kriminalroman. Det har Karen Blixen da også – vel å merke etter avsløringen av forfatteren bak pseudonymet Pierre Andrézel – betegnet som sitt forfatterskaps illegitime barn.

Hennes skriftlige arbeider i det meste av 1940- og 1950-årene besto av eventyr innenfor en nyromantisk og gotisk tradisjon, med handling hentet fra tidligere tiders klassesamfunn og gods. Den i ettertid mest berømte av hennes fortellinger er ''[[Babettes gjestebud]]'', først publisert i 1950, og utgitt i bokform i 1958 i samlingen ''[[Skjebneanekdoter]]''. Babette er en fransk mesterkokke som i årene etter [[Pariserkommunen]] i 1871 søker tilflukt som kokkepike for et par pietistiske søstre. Hun vinner i lotteri og bruker gevinsten til å forberede et lukullisk måltid i en nordnorsk bygd. Denne udødelige historien ble filmatisert i 1987 av [[Gabriel Axel]].

Karen Blixen skrev først sine bøker på engelsk og oversatte dem deretter til dansk. Kritikere roser hennes engelsk for dens dyktighet og presisjon.

Som forfatter bevarte hun sitt image som en karismatisk, mystisk, gammel baronesse med et innsiktsfullt tredje øye. Hun har også sarkastisk-selvbevisst uttalt at: «I Danmark siger mine unge forfattervenner, at jeg er tre tusinde år gammel».<ref>Brundbjerg, Else: ''Samtaler med Karen Blixen'', København 2000, s. 399.</ref> Hun tilføyde at hun ga [[Johann Wolfgang von Goethe]] rett i hans nøkterne betraktning: «Den, som ikke fører sin regnskabsbog over mindst 3000 år, lever fra hånden til munden».<ref>Wivel, Ole: ''Karen Blixen - Et uafsluttet selvopgør'', Viborg 1987, s. 133.</ref> Hun etablerte seg også som en inspirerende figur i dansk kultur- og åndsliv.

Karen Blixen var i 1960 et av de tolv stiftende medlemmene av [[Det Danske Akademi]]. Fra 1957 var hun korresponderende medlem av det bayerske kunstakademiet, og samme år ble hun æresmedlem av [[American Academy of Arts and Letters]].