Redigerer Kanossagang (avsnitt)

== Senere tolkninger ==
[[Fil:Canossa-three.jpg|right|thumb|300px|Henrik IV og pave Gregor VII i [[Canossa]] 1077, maleri av [[Carlo Emanuelle]].]]
Kanossagangen fikk imidlertid en symbolsk betydning som gjør den til et uttrykk for den verste ydmykelse. Under [[reformasjonen]] i [[Tyskland]] ble Henrik IV gitt en helterolle som tyskhetens forsvarer og som motstander av pavedømmet. Mange tyske [[lutheraner]]e betraktet ham som «den første protestant» og så på ham som en inspirasjon for kampen mot en tyrannisk og urettferdig katolsk institusjon. 

Senere i tysk historie fikk ''kanossagangen'' en mer sekulær betydning: Den kom til å stå for Tysklands avvisning av å bli underlagt noen fremmed myndighet på noe område, selv om dette fremdeles, men ikke utelukkende, gjaldt [[den katolske kirke]].  [[Otto von Bismarck]] erklærte under sin såkalte «[[Kulturkampf]]» at «Vi går aldri til Canossa!» (''„Nach Canossa gehen wir nicht!“)'' Tyskland skulle stå helt fritt og suverent og ville ikke tåle innblanding i sin politikk, kultur eller religion. 

Middelalderhistorikeren Johannes Fried kom i 2012 med en radikal nytolkning av de historiske forhold som førte til den senere forestillingen om en «kanossagang». Ifølge Fried hadde Henrik allerede på sensommeren 1076 – altså ''før'' rikssamlingen i Trebur i oktober (hvor altså Henrik ble oppfordret av de tyske fyrstene til å få bannlysningen opphevet) – søkt kontakt med paven for å komme til en forståelse og dermed lette den indrepolitiske spenningen. Paven gikk med på en felles overenskomst hvoretter Henrik reiste ''direkte til Italia'' der han ble ønsket velkommen av paven, og etter et rent formelt skriftemål, løst fra bannlysningen. 

«Kanossagang» betyr i dag i vanlig språkbruk ''det å gjøre ydmyk, ufortjent og ufrivillig bot''. At det under den angivelig ''historiske kanossagang'' heller var paven som ble satt i en knipe og hadde mest å frykte, altså at kanossagangen hadde et element av manipulasjon i seg, lever ikke videre i nåtidens bruk av uttrykket.