Redigerer Kamera (avsnitt)

==Konstruksjon==
Kameraet består av et lystett kamerahus med et objektiv på den ene veggen og et lysømfintlig medium ([[fotografisk film]] eller [[bildebrikke]]) på motsatt vegg. Lyset passerer gjennom objektivet og avtegner et bilde på filmen.

Mer avanserte kameraer, som speilreflekskamera, har et utskiftbart objektiv. På eldre speilreflekskamera ble objektivene skrudd på, skrufatning, på nyere kamera kan man klikke dem på, bajonettfatning.
'''Bilde av et gjennomskåret spejlreflekskamera''' <blockquote>
[[Fil:Reflex camera simple labels.svg|rammeløs|350x350pk|venstre]]
'''Film eller bildebrikke''' (Electronic sensor) – filmen eller en billedbrikke som omdanner lys til elektriske signaler

'''Utløser''' (Shutter release ) – et bilde tas når den trykkes helt ned. Automatisk fokusering oppnås ved å trykke den delvis ned

'''Data skjerm''' (Data display) - en LCD-skjerm som lar brukeren se gjeldende innstilling, på digitale kamera er denne informasjonen på skjerm på baksiden av kamera eller i søker.

'''Søker''' (Viewfinder) – lar brukeren se motivet som fokuseres på filmen eller bildebrikken

'''Linser''' (Lens Elements) – kan justeres frem eller tilbake for å bringe objekter i fokus på ulike avstander

'''Blender''' (Aperture) – øker eller minker i diameter for å slippe mer eller mindre lys gjennom linsen til filmen eller den elektroniske sensoren</blockquote>Foto og filmkameraer benytter vanligvis [[synlig lys]], men det finnes også andre typer kameraer som arbeider med andre deler av [[elektromagnetisk spekter|det elektromagnetiske spekteret]], som ved [[Infrarød stråling|infrarød fotografering]].<gallery>
Fil:Pentacon Praktica DTL 3.jpg|Manuelt speilreflekskamera for film med M42 skrufatning
Fil:2016 Łomo ŁK-A 02.JPG|Kamera for 35&nbsp;mm film
</gallery>

===Lukker===
:'' Utdypende artikkel: [[Lukker]]''
[[Fil:High speed03.jpg|miniatyr|Rennende vann ved kort lukkertid]]
[[Fil:Slow speed03.jpg|miniatyr|Rennende vann ved lang lukkertid]]
Lukkerens oppgave er å åpne kameraet for lysinnslipp i et bestemt tidsintervall - lukkertida. Sammen med blenderåpningen avgjør lukkertida hvor mye lys filmen eller bildebrikken skal eksponeres for. Lukkertida kan varieres i trinn fra kortere enn 1/1000 sekund til flere sekunder. Hvert trinn tilsvarer en dobling eller halvering av lukkertida. For eksponeringen er dermed et trinn på lukkertida likeverdig med et blendertrinn, og til sammen kalles disse [[eksponeringsverdi|eksponeringstrinn]].

Ved håndholdt kamera og lange lukkertider er det en risiko for at bildet ikke blir skarpt fordi kameraet beveger seg under eksponeringen. Noen moderne objektiver er utstyrt med optisk bildestabilisator som registrerer og kompenserer for rystelser i kameraet under opptak, og demper virkningen av kamerabevegelsene. En del digitale kameraer har i stedet innebygd bildestabilisator i form av en bevegelig bildebrikke som kompenserer tilsvarende for bevegelsesuskarphet. Bruk av bildestabilisator tillater skarpe bilder med lengre lukkerhastigheter (kan variere opp til 4-5 eksponeringstrinn). Bildestabilisatoren kan normalt ikke kompensere for motiv i bevegelse, men noen typer bildestabilisatorer kan registrere at kameraet følger motivbevegelsen i én retning (følgefokusering) og vil i praksis gi skarpere bilder i denne retningen når fotografen klarer å følge motivet.

På kompaktkameraer sitter lukkeren i objektivet (sentrallukker) og er konstruert som, eller deler funksjon med, en irisblender. Systemkameraer med utbyttbart objektiv har oftest lukkeren inne i huset, nær filmen/bildebrikka. En slik fokalplanlukker er konstruert som et gardin som trekkes til side under eksponeringstida, eller den kan bestå av lameller. På moderne kameraer beveger lukkeren seg gjerne vertikalt, fordi en vertikallukker tillater kortere lukkertider enn en horisontallukker som må bevege seg en lengre avstand. Noen profesjonelle systemkameraer har sentrallukker i objektivet, andre har fokalplanlukker med mulighet for å bruke objektiver med sentrallukker.

Ved bruk av lang lukkertid må man benytte et fotostativ for å holde kamera helt stille.
[[Fil:Shutter speed in Greenwich (no caption).jpg|ingen|miniatyr|750x750pk|Eksempel på hvordan eksponeringene forandres ved lukkertid på 1,3 sekunder, 2,5 sekunder, 4,0 sekunder, 8,0 sekunder og 15 sekunder]]

===Søker===
:'' Utdypende artikkel: [[Søker]]''
[[Fil:Rangefinder-Singleview.jpg|miniatyr|Vindu for søkeren]]
[[Fil:Wine through viewfinder (Unsplash).jpg|miniatyr|Søker vises på skjerm]]
Søkerens oppgave er å gi fotografen en oppfatning av bildeutsnittet og hvordan bilde vil bli før eksponering skjer.

I speilreflekskameraer fungerer objektivet også som søker, slik at det bildet som ses i søkeren er det samme som eksponeres på filmen. Det vil se at det man ser i søkeren kommer via et speil fra objektivet.

I kompaktkameraer er søkeren et eget vindu på utsida av kamerahuset, litt til side for objektivet. I en slik gjennomsiktssøker vil det ikke være fullt samsvar mellom det som vises i søkeren og det som eksponeres på filmen.

Digitale kompaktkameraer har elektronisk søker som viser på en [[LCD|LCD-skjerm]] det som til enhver tid registreres i bildebrikka.

På moderne kamera vises også mye informasjon i søkeren, som for eksempel gjenværende batterikapasitet,

=== Eksponering ===
:'' Utdypende artikkel: [[Eksponering]]''

Hvor mye lys filmen eller bildebrikka eksponeres for, bestemmes ved valg av blenderåpning og lukkerhastighet. For øvrig bestemmes eksponeringa av lysfølsomheten i opptaksmediet. Mediets lysfølsomhet måles i ISO-verdier. For fotografisk film er følsomheten bestemt ved den måten filmens belegg av lysfølsomme korn er bygd opp. I [[digitalkamera]]er kan følsomheten - dvs. hvor mye signalene som går inn på brikka skal forsterkes - varieres fra bilde til bilde.

Mest brukt er film med middels følsomhet (ISO 200). I digitalkameraer kan følsomheten reguleres fra ISO 50 (lav) til 1600 (meget høy). En film med høye ISO-verdier har tykkere hinne med større krystaller, og krever mindre belysning eller kortere [[lukker]]tid før bildet dannes. Til gjengjeld kan svært raske filmer gi et kornet bilde med øker risikoen for [[bildestøy]].

De fleste digitalkameraer er utstyrt med eksponeringsautomatikk som sørger for at den lysmengden som når bildebrikka er i samsvar med brikkas følsomhet. Det er vanligvis fire programmer for eksponeringskontroll:
*'''A''' (Aperture) – ''blenderprioritert automatikk'': Brukeren stiller inn blenderåpning, kameraet beregner øvrige variabler.
*'''S''' (Shutter) eller '''T''' (Time) – ''lukkerprioritert automatikk'': Brukeren velger lukkertid.
*'''P''' – ''programmert automatikk'': Kameraet velger sjøl lukkertid og blenderåpning.
*'''M''' – manuell innstilling: Brukeren velger lukkertid og blenderåpning.
I tillegg kan kameraet ha forhåndsprogrammerte innstillinger for visse motiver og situasjoner, f.eks. sport, nærfotografering, kveldsbelysning, motlys osv. Kameraet gir mulighet for å over- eller undereksponere bildet i forhold til de innstillingene som automatikken har valgt.

=== Lysmåling ===
For at fotografen eller eksponeringsautomatikken skal kunne velge riktige innstillinger, er kameraet utstyrt med en innebygd [[lysmåler]] som måler intensiteten i det lyset som reflekteres av motivet. En kan velge mellom ''punktmåling'', der lyset måles innafor en liten sirkel i motivet, ''sentrumsdominert lysmåling'', der lyset måles innafor en større sirkel i sentrum av motivet, eller ''flerfelts lysmåling'', der lyset måles på punkter fordelt over hele motivet.

Nyere kameraer gir mulighet for ''evaluerende lysmåling''. Her blir en flerfelts lysmåling automatisk jamført med et større antall forhåndsprogrammerte motiver og belysninger, slik at riktig eksponering kan beregnes for det foreliggende motivet med den gitte belysninga.

Ny teknologi har gjort det mulig å fremvise bilder på andre medier, for eksempel på TV eller lerret. Denne fremvisningsteknikken, på engelsk kalt «slideshow», ble blant annet demonstrert av fotograf Even Totland på Geilo i 2011.

=== Hvitbalanse ===
På digitale kameraer kompenseres det for den varierende [[fargetemperatur]]en ([[hvitbalanse]]) på forskjellige lyskilder elektronisk. Dette sørger for at hvitt lys registreres som nettopp det på det lagrede bildet og at forskjellen fra det blå lyset fra lysstoffrør og det gule fra glødepærer blir mindre framtredende på det ferdige bildet. Hvis man har et filmkamera kompenserer man med forskjellige typer film eller fargefiltre på objektivet. Hvitbalanse kan også justeres for estetikkens skyld ved å gjøre lyset enda gulere og varmere eller blåere og kaldere enn det egentlig er. Fargetemperatur defineres i Kelvin-grader; 5000 K vil passe i normalt dagslys. Ved lavere K-grader vil lyset bli blått, noe som kompenserer for for eksempel glødelampe. Ved høyere K-grader blir lyset rødere, noe som kompenserer for lysstoffrør og lignende.