Redigerer Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft (avsnitt)

==Nydannelse og oppgjør med fortiden==
Etter nasjonalsosialismens sammenbrudd i mai 1945 og KWGs siste president Albert Vöglers selvmord, overtok den respekterte, 88 år gamle [[Max Planck]] i juli samme år ansvaret som midlertidig president for selskapet. I april 1946 ble [[Otto Hahn]] løslatt fra britisk fangenskap og kunne overta presidentvervet. Samme år ble keiserens navn skiftet ut med Plancks navn og fra 1948 het institusjonen [[Max-Planck-Gesellschaft]] (MPG).

Mens fysikere og kjemikere langt på veg gikk fri for mistanker om ideologisk tilslutning til nazistaten rasepolitikk, stilte det seg helt annerledes med instituttet for antropologi, menneskelig arvelære og eugenikk. Også ansatte ved noen andre institutt ble anklaget for å ha vært involverte i disse ugjerningene. Dette gjaldt spesielt [[Adolf Butenandt]] som hadde fått nobelprisen i kjemi i [[1939]]. Han hadde vært medlem av NSDAP fra 1936 da han ble leder for KWI for biokjemi slik at han kunne følge med og delvis bidra til de rasebiologiske eksperimentene som foregikk i nabobygningene.<ref name = Proctor>R.N. Proctor, [http://www.mpiwg-berlin.mpg.de/KWG/Ergebnisse/Ergebnisse2.pdf Adolf Butenandt (1903 - 1995): Nobelpreisträger, Nationalsozialist und MPG-Präsident], Forschungsprogramm ''Geschichte der Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft im Nationalsozialismus'', Max-Planck-Gesellschaft, Göttingen (2005).</ref>

I 1947 ble Verschuer satt under anklage som medløper for nazistene. Han ble idømt en bot på 600 [[Reichsmark|RM]] og tildelt yrkesforbud. Dette ble opphevd i 1949 etter at en vitenskapelig kommisjon ledet av Butenandt leverte et forsvarsskrift hvor det ble blant annet lagt vekt på hans viktige bidrag innen rasebiologien. I tillegg hadde han støtte fra den evangeliske kirke i Frankfurt. I 1950 kunne derfor Verschuer starte opp en ny karriere som professor ved det medisinske fakultet i [[Münster]]. Etter Otto Hahn ble Adolf Butenandt president for MPG i årene 1960 - 1972.

Et oppgjør med rasebiologien og de medisinske forbrytelser mot menneskeheten kom først i sin fulle bredde 56 år etter den tyske kapitulasjonen i 1945. Det kunne ha skjedd før, men man ville kanskje unngå å ramme nestoren og nobelprisvinneren Butenandt som døde i 1995. To år senere vedtok MPG å nedsette en studiekommisjon til granskning av KWGs rolle under nasjonalsosialismen.<ref name = MPG-president>Max-Planck-Gesellschaft, [https://www.mpg.de/9718146/ ''KWG im Nationalsozialismus Geschichte der Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft im Nationalsozialismus,''] Präsidentenkommission.</ref>
På et symposium i 2001 presenterte MPGs daværende president Hubert Markl kommisjonens konklusjoner slik:

{{sitat|Historikerne har funnet overbevisende vitenskapelige belegg for ideologisk medansvar, og til dels aktiv medvirkning av direktører og medarbeidere ved flere biologivitenskapelige institutter for forbrytelser under nasjonalsosialismen. Følgelig har ledelsen ved KWG vitende eller uvitende tolerert at vitenskapelig ansatte ved flere institutter, aktivt har deltatt hinsides alle moralske grenser i nasjonalsosialismens biologisk-rasistiske politikk.|MPGs president, 2001.<ref name = Sachse>C. Sachse, ''Die Verbindung nach Auschwitz:'' 
''Biowissenschaften und Menschenversuche an Kaiser-Wilhelm-Instituten. Dokumentation eines Symposiums'', Wallstein Verlag, Göttingen (2004). ISBN 978-3-89244-699-6.</ref>}}