Redigerer Kārlis Ulmanis (avsnitt)

=== Slutten på selvstendigheten ===
Den [[23. august]] [[1939]] undertegnet [[Adolf Hitler]]s [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og [[Josef Stalin]]s [[Sovjetunionen]] en ikke-angrepspakt, også kjent som [[Molotov–Ribbentrop-pakten]]. Pakten omfattet en hemmelig tilleggsprotokoll, der partene delte Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer. Blant annet ble det avtalt at Estland og Latvia skulle tilfalle Sovjetunionen, mens Litauen skulle tilfalle Tyskland. Det daværende Polen ble delt mellom landene; Tyskland fikk de vestlige områdene, som i hovedtrekk hadde vært tyske eller østerrikske før første verdenskrig, og Sovjetunionen fikk områdene øst for Curzon-linjen som hadde vært russiske før krigen. Da de øvrige allierte landene mer eller mindre stilltiende aksepterte Sovjets okkupasjon av de tre baltiske landene, ble traktaten i grove trekk en realitet.

Den 27. september 1939 ble den estiske utenriksministeren Karl Selter innkalt til et møte i [[Moskva]] og beordret til å undertegne en felles assistanseavtale. Den nedverdigende avtalen krevde at Estland skulle utføre en rekke krav levert i form av et ultimatum, blant annet å tillate stasjoneringen av sovjetiske tropper på sitt territorium. Den 5. oktober ble også Latvia tvunget til å undertegne avtalen, og den 10. oktober ga Litauen etter.<ref name=":0" /> 

Som følge av dette ble det opprettet sovjetiske militærbaser i Piltene, Ēdole, Kuldīga, Cīrava, Priekule og Vainode.

Natt til 17. juni 1940 kl. 05.00 om morgenen [[Sovjetunionens okkupasjon av Latvia 1940|krysset]] sovjetiske styrker den latvisk-sovjetiske grensen, og formiddag 17. juni sto sovjetiske stridsvogner oppstilt i gatekryssene i Riga. Omkring tolv infanteridivisjoner og en stridsvogndivisjon, til sammen 200000 sovjetiske soldater deltok i operasjonen.<ref name=":0" /> Innen for et par dager hadde Sovjetunionen okkupert Latvia i likhet med Estland og Litauen. Ulmanis beordret latviere til ikke å gjøre motstand mot de sovjetiske styrkene fordi det ville være nytteløst.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Küng, Andres | utgivelsesår = 1982 | tittel = lange veien til frihet | isbn = 8253173717 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Luther | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121007020 | side = }}</ref> Uttrykket «Jeg forblir på min plass og dere forblir på deres plasser» fra hans radiotale er stadig berømt, og kan ha reddet liv, men Ulmanis blir noen ganger i moderne tid anklaget for ikke å ha inngått i en militær allianse med [[Litauen]] og [[Estland]], og ikke å gjort nok for å forsvare Latvia imot det sovjetiske overfallet som [[Finland]] hadde gjort under [[vinterkrigen]].