Redigerer Károly Kerényi (avsnitt)

=== Psykologisk utvidelse av mytologien ===
Károly Kerényis [[vitenskap]]elige fortolkning av figurer i [[gresk mytologi]] som arketyper av menneskelig sjel var på linje med tilnærmingen til den sveitsiske psykologen [[Carl Gustav Jung]]. Sammen med Jung bestrebet han på å etablere mytologien som en vitenskap i sin egen rett.<ref name="NZZ" /> Jung beskrev Kerényi som å ha «gitt slik en rikdom av forbindelser [av psykologi] med gresk mytologi at kryssbefruktningen av de to vitenskapelige grenene ikke lenger kan bli betvilt».<ref name="McGuire">McGuire, William (1989): [http://books.google.no/books?id=QwiOjrjB48oC&pg=PA149&lpg=PA149&dq=%22supplied+such+a+wealth+of+connections+%5Bof+psychology%5D+with+Greek+mythology+that+the+cross-fertilization+of+the+two+branches+of+science+can+no+longer+be+doubted.%22&source=bl&ots=Hlu_iRmIBB&sig=gpaVUL5FcdNihWpb--JYFNcxBXY&hl=no&sa=X&ei=lCpPUonYGOf64QSV4IHQDg&ved=0CE4Q6AEwBA#v=onepage&q=%22supplied%20such%20a%20wealth%20of%20connections%20%5Bof%20psychology%5D%20with%20Greek%20mythology%20that%20the%20cross-fertilization%20of%20the%20two%20branches%20of%20science%20can%20no%20longer%20be%20doubted.%22&f=false ''Bollingen: An Adventure in Collecting the Past''], Princeton University Press, s. 149</ref> Kerényis forsikret dog at selv om han og Jung arbeidet langs parallelle stier, og han selv underviste ved Jung-instituttet og var en av dens grunnleggere, markerte han avstand fra Jung ved å slå fast at for ham var begrepet «arketype» eldre enn psykologien, i den forstand at «transcendente prototyper av virkelighetene til den menneskelige eksistens» var definert ham ikke benyttet som i [[Eksistensialisme|eksistensialistisk filosofi]], men eksistens «i sin ekleste og mest direkte mening».<ref name="McGuire" />

Kerényi sammensatte i samarbeid med Jung to utgaver av ''Das göttliche Kind in mythologischer und psychologischer Beleuchtung'' (engelsk: ''The Myths of the Divine Child'') og ''Das göttliche Mädchen'' (engelsk: ''The Divine Maiden''), som ble utgitt sammen under tittelen ''Einführung in das Wesen der Mythologie'' (engelsk: ''Essays on a Science of Mythology'') i 1941.<ref name="NZZ" /> Kerényi så på religionsteorien som et menneskelig og humanistisk emne, noe som understøttet hans omdømme som en [[Humanisme|humanist]].<ref>Mann, T. & Kerényi, K. (1960): ''Gespräch in Briefen'', s. 43</ref> For ham hadde hvert eneste oppfatning av mytologi vært en oppfatning av mennesket – og i forlengelsen hadde teologi alltid på samme tid vært antropologi.<ref name="Kerényi, M. 1976" /> I denne humanistiske ånd definerte Kerényi seg selv som filologisk-historisk foruten som en psykologisk forsker.<ref>Mann, T. & Kerényi, K. (1960): ''Gespräch in Briefen'', s. 29</ref> I senere år utviklet Kerényi sin psykologiske fortolkning ytterligere og erstattet konseptet om arketyper med et som han betegnet som «urbildet». Det ble særlig klart i en del av hans viktigste utgivelser: ''[[Prometheus]]'', og særlig i ''[[Dionysos]]'', som antagelig er hans viktigste verk, og som han hadde påbegynt som en ide allerede i [[1931]] og ferdigstilt først i [[1969]].<ref>Kerényi, K. (1976): ''Dionysos – Urbild des unzerstörbaren Lebens'' (engelsk: ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life''), omslagstekst</ref> Kerényi så på framtoninger i gresk religion ikke kun som merkverdigheter, men som uttrykk på faktisk menneskelig erfaring. Som historiker på myter som er innesluttet i detaljene i den greske kultur, dens «karakteristiske sosiale eksistens», som han uttrykte det, motsatte han seg «den differensierte tenkingen om konkrete virkeligheter av menneskelig liv» med summarisk eller «kortfattet tenking», noe i studiet av antikkens mennesker og gresk religion i særdeleshet representerte påvirkningen fra [[James Frazer]].<ref>Kerényi, K. (1976): ''Dionysos – Urbild des unzerstörbaren Lebens'', forordet, s. xxvii</ref>