Redigerer Jupiter (avsnitt)

==== Den store røde flekken og andre virvler ====
{{Utdypende|Den store røde flekken|Oval BA}}
{{Utdypende|Jupiters nordpol|Jupiters sørpol}}
[[Fil:Great Red Spot From Voyager 1.jpg|thumb|Jupiter og den store røde flekk sett fra [[Voyager 1]] i 1979.{{byline|Foto: Voyager 1/[[NASA]]|25. februar 1979}}]]
Den store røde flekken er en vedvarende [[antisyklon]]sk [[storm]] som ligger 22° sør for ekvator. Den har i alle fall eksistert siden 1665.<ref name="Denning1899" group="L"/><ref name="Kyrala1982" group="L"/><ref name="Gutenberg" /> Bilder fra ''[[Hubble Space Telescope]]'' har vist to mindre «røde flekker» som er naboer til den store røde flekken.<ref>{{cite web |title=New Red Spot Appears on Jupiter |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2008/23/image/a/ |last1=Wong|first1=M.|last2=de Pater|first2=I.|website=HubbleSite |publisher=[[NASA]] |date=22. mai 2008}}</ref><ref>{{cite web |title=Three Red Spots Mix It Up on Jupiter |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2008/27/image/a/ |last1=Simon-Miller|first1=A.|last2=Chanover|first2=N.|last3=Orton|first3=G.|website=HubbleSite |publisher=[[NASA]] |date=17. juli 2008}}</ref>

[[Matematisk modell|Matematiske modeller]] antyder at stormen er stabil og permanent.<ref name="Sommeria1988" group="L"/> Den er synlig gjennom jordbaserte [[teleskop]]er med en [[irisblender]] på 12&nbsp;cm eller større.<ref name="Covington2002" group="L" /> Flekkens sammensetning og kilden til dens rødfarge er ukjent, men fotodissosiert ammoniakk som reagerer med [[acetylen]] er en sannsynlig forklaring.<ref name="Sromovsky2017" group="L"/>

Det [[oval]]e objektet [[rotasjon|roterer]] mot klokken, med en [[frekvens|periode]] på rundt seks dager.<ref name="Cardall" /> [[Dimensjon]]ene ble i 2006 angitt som {{formatnum:24&ndash;40000}}&nbsp;km × {{formatnum:12&ndash;14000}}&nbsp;km; tilstrekkelig stor til å inneholde to eller tre planeter med jordens diameter.<ref name="JDS" /> Den maksimale høyden til stormen er ca. 8&nbsp;km over de omkringliggende skytoppene.<ref name="Phillips2006" />

Slike stormer er vanlige innenfor de [[turbulens|turbulente]] [[atmosfære]]ne til [[gasskjempe]]r. Jupiters hvite og brune ovaler er mindre ubenevnte stormer. Hvite ovaler synes å bestå av relativt kjølige skyer innenfor den øvre atmosfæren mens brune ovaler er varmere og ligger innenfor de «normale skylagene». Slike stormer kan vare fra et par timer til flere århundrer.

Før Voyager viste at formasjonen var en storm, fantes det beviser på at flekken ikke var en dyp formasjon: Den roterte annerledes enn resten av atmosfæren, noen ganger raskere og andre ganger saktere. I løpet av den tiden flekken har blitt registrert, har den beveget seg flere ganger rundt planeten relativt til noen faste roterende markører nedenfor.
[[Fil:Oval BA (Hubble).jpg|thumb|upright=1|Dannelsen av Oval BA fra tre hvite ovaler fra 1997 til 2000.]]
Flekken har minsket betydelig i størrelse siden dens oppdagelse. På slutten av 1800-tallet var den omkring 25 500 km bred. Under forbiflyvningen til romsondene ''Voyager'' i 1979, hadde stormen en lengde på 14500 km og en bredde på omkring 8 000 km.<ref name="Simon2015" group="L"/> Observasjoner i 1995 av teleskopet ''Hubble'' viste at den hadde minket i bredde til 13020 km, og observasjoner i 2009 viste at bredden var 11130 km. I 2015 hadde stormen en bredde på 16 500 km og en lengde på 10 940 km,<ref name="Simon2015" group="L"/> og minsket i lengde på omkring 930 km hvert år.<ref name="sp.news20151125">{{cite news |url=http://space.news/2015-11-25-is-jupiters-great-red-spot-nearing-its-twilight.html |title=Is Jupiter's Great Red Spot nearing its twilight? |work=Space.news |first=Greg |last=White |date=25. november 2015}}</ref><ref name="techtimes20151021">{{cite news |url=http://www.techtimes.com/articles/97643/20151021/jupiters-superstorm-is-shrinking-is-changing-red-spot-evidence-of-climate-change.htm |title=Jupiter's Superstorm Is Shrinking: Is Changing Red Spot Evidence Of Climate Change? |work=Tech Times |first=Rina Marie |last=Doctor |date=21. oktober 2015}}</ref> Fra 1930-tallet frem til 2015 hadde den røde flekk minket til en tredel av størrelsen.<ref>Science News: [http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2014/15may_grs/ Jupiter's Great Red Spot is Shrinking], NASA Science, 15. mai 2004</ref>

I oktober 2021 målte sonden ''Juno'' dybdene på den store røde flekken til å være omkring 300-500 km.<ref>{{Cite web|last=Grush|first=Loren|date=2021-10-28|title=NASA's ''Juno'' spacecraft finds just how deep Jupiter's Great Red Spot goes|url=https://www.theverge.com/2021/10/28/22749095/nasa-juno-jupiter-great-red-spot-depth|website=The Verge|language=en}}</ref>

''Juno'' har påvist flere polare sykliske stormer ved Jupiters poler. Den nordlige gruppen består av 9 sykloner: En større i midten og åtte andre omkring. Den sørlige gruppen består av 7 stormer: En større virvel i midten, omgitt av 5 større stormer og en mindre storm.<ref name="Adriani2018" group="L"/><ref>{{cite web| title=NASA Just Watched a Mass of Cyclones on Jupiter Evolve Into a Mesmerising Hexagon| url=https://www.sciencealert.com/june-watched-a-pentagon-of-storms-on-jupiter-evolve-into-a-hexagon|last=Starr |first=Michelle | date=13. desember 2017 |website=Science Alert}}</ref> Disse polare strukturene forårsakes av turbulens i Jupiters atmosfære og kan sammenlignes med [[Saturns heksagon]] ved Saturn's nordpol.

I 2000 dannet det seg en atmosfærisk formasjon på den [[Polene til astronomiske legemer|sørlige halvkulen]] som ligner på den store røde flekken i utseende, men som er mindre. Den ble dannet da tre mindre, hvite ovalformede stormer slo seg sammen til én formasjon &ndash; disse hvite ovalene ble først observert i 1938. Den sammenslåtte formasjonen har fått navnet ''[[Jupiters atmosfære#Oval BA|Oval BA]]'' og kalles også ''den lille røde flekken''. Siden 2000 har den økt i intensitet og skiftet farge fra hvit til rød.<ref name="JNRS2006" /><ref name="Steigerwald2006" /><ref name="Goudarzi2006" />