Redigerer Julius Cæsar (avsnitt)

=== Diktator ===
[[Fil:Statue of Julius Caesar in Via dei Fori Imperiali (Roma).jpg|thumb|Statue av Cæsar i Forum Romanum i Roma.]]
Da Cæsar kom tilbake til Roma i 45 f.Kr.,<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' 43.14-19</ref>skjenket senatet ham et triumftog for hans seiere, etter alt å dømme for over Gallia, Egypt, [[Farnakes II av Pontos|Pharnakes]] og [[Juba I av Nubia|Juba]], framfor over hans romerske motstandere. Ikke alt gikk Cæsars veg. Da [[Arsinoe IV av Egypt|Arsinoe IV]], Egypts tidligere dronning, ble ført fram i lenker i triumftoget, måtte de som fulgte prosesjonen, beundre hennes verdige holdning og folk ble beveget til å føle medlidenhet med henne.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' 43.19.2–3; [[Appian]]: ''Civil Wars'' 2.101.420</ref> Det ble feiret med leker som involverte hele 400 [[løve]]r og med [[gladiator]]kamper. Et simulert sjøslag ble holdt i et basseng ved [[Campus Martius]].<ref name="ReferenceA">Fuller, J.F.C.: ''Julius Caesar, Man, Soldier, Tyran'', Chapter 13</ref> Også ved Circus Maximus ble to hærer bestående av krigsfanger, hver på 2000 mann, 200 hester og 20 elefanter, tvunget til å kjempe til døden. På nytt var det enkelte av tilskuerne som klagde, denne gangen mot Cæsars ødsle overdrivelser. Et opprør brøt ut, og ble først stoppet da Cæsar fikk to av opprørerne korsfestet av prestene ved Campus Martius.<ref name="ReferenceA" />

[[Fil:M Antonius modified.png|thumb|upright|Byste av Marcus Antonius.]]
Da triumfen var over, satte Cæsar i gang med sine lovendringer.<ref name="ReferenceA" /> Han fikk slått fast at jurymedlemmer kun bare komme fra senatet eller fra lavadelen [[Ridder (romersk)|''equites'']]. Deretter vedtok han en lov som begrenset kjøp av bestemte luksusartikler. Etter dette vedtok han en lov som belønnet familier som fikk mange barn, slik at befolkningen i [[Italia]] skulle øke. Deretter en lov som forbød alt laugsvesen, unntatt laugene som var grunnlagt i oldtiden, ettersom mange laug var forfatningfiendtlige politiske grupperinger. Han fikk innført en egen lov som begrenset perioden som guvernører kunne inneha sin posisjon. Han fikk også endret gjeldsloven, noe som i seg selv fjernet rundt en fjerdedel av all gjeld.<ref name="ReferenceA" /> [[Cæsars forum]] med dets tempel for Venus Genetrix ble bygget sammen med mange andre offentlige bygg. Cæsar regulerte også tett kjøpet av statssubsidiert korn og sørget for at bare et fast, begrenset antall mennesker mottok dette kornet. Dette skjedde etter at han hadde fått gjennomført en [[folketelling]]. De som mottok korn, ble ført inn i et eget register.<ref>Mackay, Christopher S. (2004): ''Ancient Rome: A Military and Political History''. Cambridge University Press. s. 254.</ref> Fra år 47 til 44 f.Kr. gjorde han planer for omfordele landområder til rundt 15 000 av sine veteraner.<ref>Campbell, J. B. (1994): ''The Roman Army, 31 BC–AD 337''. Routledge. s. 10.</ref> Den viktigste endringen, og den varigste, var kanskje likevel den allerede nevnte [[kalender]]en. Kalenderen på hans tid var regulert av månens bevegelser, og det hadde ført til stor uorden. Cæsar erstattet denne kalenderen med den egyptiske kalenderen som ble regulert av solen. Han satte årets lengde til 365,25 dager ved å legge til en innskutt dag ([[skuddår]]sdag) nær slutten av februar hvert fjerde år.<ref name="Sue40">Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#40 40]</ref> For å justere kalenderen etter årstidene fikk han lagt til tre ekstra måneder som ble lagt til år 46 f.Kr. (den ordinære kalenderen endte med februar, og to ekstra måneder etter november). Således begynte [[den julianske kalenderen]], oppkalt etter ham selv, den 1. januar 45 f.Kr.<ref name="Sue40" /> Denne kalenderen er bortimot identisk med den nåværende vestlige kalenderen.

Kort tid før han ble myrdet, gjennomførte Cæsar ytterligere noen reformer. Han etablerte en politistyrke, utpekte embetsmenn som utførte hans landreformer, og beordret at [[Kartago]] skulle gjenoppbygges. Det samme var tilfellet med [[Korint]] i Hellas som var blitt ødelagt av romerne under beleiringen i 146 f.Kr., men Cæsar fikk den greske byen grunnlagt på nytt som ''Colonia laus Iulia Corinthiensis''. Han utvidet også de latinske rettighetene over hele den romerske verden, og avskaffet skattesystemet og vendte tilbake til den tidligere utgaven som tillot at byene samlet inn skatt når de hadde behov for det, framfor at det var behov for romerske mellommenn. Mordet på Cæsar forhindret ytterligere og større planer. Han ønsket blant annet å bygge et enestående tempel for krigsguden [[Mars (gud)|Mars]], et stort teater og et bibliotek på størrelse med [[biblioteket i Alexandria]].<ref name="ReferenceA" /> Han ønsket også å omforme [[Ostia Antica]] (nær dagens by [[Ostia]]) til en betydelig havn, og anlegge en kanal gjennom [[Korinteidet]]<ref>Siden 1893 har [[Korintkanalen]] gått gjennom det 6,3 km brede eidet.</ref> Militært ønsket han å erobre [[Dakia]], [[Partia]], og hevne tapet ved [[Slaget ved Carrhae|Carrhae]] i 53 f.Kr. Av den grunn hadde han anordnet en massiv mobilisering. Kort tid før han ble myrdet hadde senatet navngitt ham som ''[[censor]]'' på livstid og som «Far av Fedrelandet», og måneden til ''[[Quintilis]]'' ble omdøpt til [[juli]] for hans ære. Han ble gitt ytterligere æresbevisninger som senere ble benyttet for å rettferdiggjøre mordet på ham som en tilstrebet guddommelig monark; mynter ble preget som hadde hans bilde og hans statue ble plassert ved siden av de romerske konger. Han ble gitt en gullstol i sentatshuset, gitt tillatelse til å bære en triumfdress når han så måtte ønske det, og ble tilbudt en form for delvis offisiell eller populær [[Romersk kult|kult]] hvor Marcus Antonius var yppersteprest.<ref name="ReferenceA" />