Redigerer Jostedalen (avsnitt)

=== Pest og ødetid ===
På 1400-tallet har bygda blitt lagt øde etter gjentatte pester. Sagntradisjonen om at Jostedalen lå øde etter mannedauden i 1349 er fremdeles levende gjennom sagnet om [[Jostedalsrypa]]. Arkeologer og botanikere vist at det kan ha vært folk og beiting i Jostedalen også i hundreårene etter mannedauden. Botanikaren Mons Kvamme mener å kunne vise at det har vært beiting på Fåbergstølen og Øy sammenhengende siden mannedauden. Det kunne han vise ved å se på endringer av vegetasjonen. Senere har arkeologen Kjersti Randers funnet kullgroper som er tidfestet til 1400-tallet ved Myri på oppsiden av Geisdalsfossen. I samme retning peker også at gardsnavnet Kronen og bruksnavnet Krokgilja på Åsen var i bruk før pestene. 

I 1522 var følgende bygder i Luster øde: Fortunsdalen, muligens med unntak av Berge og Søvde, Mørkrisdalen, Dalsdalen, Engjadalen, Jostedalen, Vigdalen, Leirdalen, Mollandsmorki og Veitastrondi.<ref>Norske Regnskaper og jordebøker, bind III.</ref><ref>Arne Kvitrud: Luster etter den store manneduaden, 1998.</ref>